En turnering som Bærum Open er en ganske voldsom greie, i hvert fall sett fra vårt ståsted.  2478 spillere, 229 lag og 462 kamper gjør seg ikke selv. På den annen side – Bærum Open blekner i forhold til for eksempel Norway Cup i fotball.  Den turneringen var i 2023 omtrent 10 ganger så stor med 30 000 spillere, 2350 lag og 5500 kamper. Men så er også fotball omtrent 10 ganger så stor som basketball i Norge med over 270 000 aktive spillere.

(Foto: Robert Namskau)

Jeg fastslår at vi er ganske tilfreds med å være størst i Norge, men liten i en større sammenheng. «Lykkelig som liten» er snublende nær.  Der store turneringer er proffe arrangementer med folk ansatt på heltid, er vi fortsatt en turnering som blir til hjemme på kjøkkenbordet der kjøkkenmaskinen er byttet ut med PC og planleggingsmøtene er to personer over en kopp kaffe.

Vi har holdt på med dette en stund nå, og har som regel en god idé om hva som venter oss. «Har dere tenkt å utvide turneringen» hører vi stadig vekk.  Med mange lag som blir stående på venteliste er det fristende å tenke større.  Også vi synes det er kjipt og kjedelig å måtte si nei til ivrige basketballspillere.

Ser vi ut av Norge er turneringer som Lundaspelen, Århus Basketfestival, Scanias cup og Basketfestivalen i Gøteborg vesentlig større.   Men de har også fordelen av å arrangere med en ekstra dag.  Påsken og Kristi Himmelfart gjør sånt mulig. Jeg kan si mye pent om høsten, men den mangler altså en eller annen høytid som ville gjort det mulig å utvide tilbudet. Personlig ønsker jeg meg litt lenger spilletid, og jeg vil helst ha 4 lag i hver gruppe.  Men Bærum Open slik den fremstår er en avveining mellom det mulige og umulige.

Antall spillesteder er også en utfordring.  I fjor benyttet vi oss av Hønefoss – fire baneflater og en glimrende arrangørstab.  Men det falt ikke i god jord hos alle, og vi valgte å stå over i år.

Det er også et kjedelig faktum at om vi hadde doblet kampantallet, hadde vi uansett ikke klart å doble antall dommere.  For meg er det en gåte at ikke de beste norske dommerne finner det interessant  å være med på moroa. Elitedommerne glimrer som regel med sitt fravær.  Det hadde vært nyttig for dommerne, og det ville garantert gledet lagene.

Det er en tenkelig option å la Bærum Open gå over to helger. Det ville gjort det mulig å innfri mange ønsker.  Men allerede nå synes vi å tøye strikken i lengste laget.  Med sekretariat på 17 baneflater i nesten 30 timer, kioskhjelpere, sjåfører, kakebakere, ryddegjeng og en drøss andre funksjoner skal det godt gjøres å få de samme menneskene til å gå to helger på rad. Jeg vet at Hansa Cup klarer det, og kanskje har vi ett og annet å lære der.

De siste timene på søndag er vi ganske kjørt, alle mann (og kvinner). Litt møre i purren, og med vaklende bein.  Det er fint å se at de aller fleste tilsynelatende forlater arenaene med et smil om munnen.  Noen har fått fornyet inspirasjon og læring i knepne tap; andre har tapt stort, men har elsket å være med. Det er den beste motivasjonen til å gå i gang med Bærum Open 2024.