Det er tre typer løgner, skrev en smart kar for mer enn 100 år siden: «Løgn, forbannet løgn, og statistikk»  Her er noen linjer om hva som er fakta og hva som er dårlig funderte påstander.

Vi er et par uker inn i BLNO 2023/24, og allerede nå kan vi fastslå at dette blir en sesong med mange overraskelser og uforutsigbare resultater. Det hører med til sjeldenhetene at bare to lag er ubeseiret etter to serierunder, og det er i hvert fall overraskende at bare tre lag står uten seire. At Gimle og Fyllingen er to av disse tre lagene er det neppe mange som hadde ventet.

Det er ikke noe sjokk at Ammerud har lagt seg godt til rette på tabellkjellergulvet. På Apalløkka har de en nøktern og realistisk tilnærming til eliteseriespill med et helt nytt lag og en helt ny satsing. – Kanskje ender vi sist, men i så fall skal vi videre fra en kvalifisering.

Så vil det være løgn å påstå at Gimle og Fyllingen har levert en sjokkerende dårlig sesongstart. Til det har manglene vært for mange: Fyllingen uten tre startere, Gimle uten Mikkel Kolstad og Espen Fjærestad. Kongsbergs tap for Bærum synes overraskende, men heller ikke Kongsberg har alt og alle på plass – uten Marin Mornar, Aly Hudgins og en forventet import er det tynt i rekkene.

Da Oppsal dro til serieåpning i Tromsø, hadde jeg allerede rukket å dømme dem nord og ned, men jeg fikk svar på tiltale; seier i første kamp!

Møtet med «nye Nidaros» har vært til å glede seg over. Det er et mer komplett lag, de oser av spilleglede og de har åpenbart mannskap til å fullføre en svært god sesong.  Det samme kan foreløpig ikke sies om Asker og Centrum;  det har kort og godt sett litt vinglete og lite stabilt ut.

Denne serien har såvidt kommet i gang, og det vil være forbannet løgn å mene at Gimle er på retur, at Kongsberg kommer til å slite eller at Fyllingen enda en gang kommer til å snuble. En titt på statistikk er uansett interessant:

– Denne ligaen er full av elendige straffeskyttere.

– Det står ikke stort bedre til med 3-poengsskyttere: Når Emil Grosse (Nidaros) er nest best i BLNO, betyr det i hvert fall at mange har mye å gå på. 

– Fem startere på Asker legger beslag på svært mange minutter av spilletiden; det er ikke fullt så morsomt å være ung og lovende på Asker foreløpig. 

– Tromsø-coachen klarer på sin side å gi flere spillere flere minutter. 

– For meg fremstår Valen Tejada som den største positive overraskelsen foreløpig.  Han har tiltatt seg en mer sentral rolle enn i Kongsberg, og kommer til å bli helt avgjørende for eventuell Frøya-suksess. 

– Statistikk eller ikke – det er fortjent mye om Bærums unge karer med Oscar Hellebust, Fredrik Kleivdal og Ludvik Bergseng i spissen. Men det har også vært stas å se Sivert Wærstad Nordheim og Elias Demoniere på gulvet for Centrum; til tider helt strålende. 

Det føres ikke statistikk for dårlig streamingteknikk på BLNO-kamper.  Men jeg registrerer at det var dønn umulig å høre Frøyas kommentator i åpningskampen mot Asker. Kommentator-duoen Magnus Midtvedt/Simen Anker-Olsen i Askers hjemmekamp mot Centrum druknet helt i dårlig lydmiks – og bildet frøs i de spennende sluttminuttene. 

Joda, jeg vet at det meste av dette er frivillig arbeid, og jeg vet at alle gjør så godt de kan. Men likevel: Det holder ikke i en nasjonal eliteserie. Det gjør det heller ikke når lag ikke har klart å få på plass spillerdrakter til seriestart.

Allerede etter denne helgen kan tabellen se helt annerledes ut, og nettopp det gjør 23/24-sesongen interessant.  Om, som sagt: Det straffer seg å skyte svakt fra straffelinjen.  I reprisen på forrige sesongs BLNO-finale skjøt Gimle 45% (!). De bommet på 17 av 31 straffer.  Frøya var heller ikke fantastiske med 66% og 6 av 18 bom. Dersom begge lag hadde truffet på 80% ville Gimle vunnet kampen med 4 poeng.

God helg!