Aller først en oppdatering på Harald Frey. Jeg hørte på BasketPodden denne helgen – to usedvanlig ordrike og lange episoder der panelet var enige om det meste. For eksempel at det er viktig å bygge og vedlikeholde profiler.  Både landslag og BLNO. Derfor: Her er litt om Haralds seriestart siden det har vært stille andre steder.

Ny drakt, samme fighting face. Harald er på plass i Bonn!

De fleste vet at han har skiftet beite – fra Göttingen til Bonn.  De første kampene med sitt nye lag spilte han for en måned siden i Singapore.  Bonn var ett av 6 lag i FIBA Intercontinental Cup.  Bonn gikk til finalen, men tapte med ett fattig poeng mot FCA fra Brasil.

– Det var en spesiell kamp, og en spesiell avslutning på en svært spesiell uke, forteller Harald.  

– Vi var i Singapore en hel uke, og fikk med oss det beste fra basketballhallen og fra Singapore. Det er ikke hver dag du får møte landslagsspillere fra Kina eller møter et lag fra Bahrain.  Det var kort og godt unike dager og en helt spesiell opptakt til sesongen. Og dessuten en bekreftelse på at vi faktisk er gode.

For de første kampene i Bundesliga ble vanskelige, og endte med to strake tap. Nytt lag, ny coach, unge spillere er mye av forklaringen.

– I ettertid er det lett å se at vi trengte de to i trynet.  Vi trengte kort og godt litt tid til å finne ut av hvem vi er og hvem vi er sammen.  For vi er en veldig fin gjeng, sier Harald.

I den siste kampen mot Ludwigsburg lørdag leverte Harald 24 poeng på 18 minutter med en imponerende stat-linje, men er ikke synlig kry over det han får til:

– Joda, det var en bra kamp, men jeg er faktisk ikke så opptatt av tall og statistikk lenger.  Det spiller ingen rolle om jeg starter, og det betyr heller ikke så mye hvor mange minutter jeg spiller eller hvor mye jeg scorer. Jeg forsøker uansett å gjøre en best mulig jobb, og føler jeg er på vei dit jeg ønsker å være.  Og det beste – jeg tror mine lagkamerater tenker på samme måte.  Vi spiller for hverandre, ikke hver for oss.

I Göttingen var miljøet lite, men interessen var enorm. 

– Alt er større her i Bonn, men det er faktisk litt av det samme.  Klubben er større, hallen er større og vi kan dytte inn over 6000 tilskuere.  Men supporten er den samme, om mulig enda bedre.  Vi kom hjem med buss etter bortekamp mot Ludwigsburg.  Klokken var 02.30 på natten – og der ble vi møtt av en gjeng supportere som ventet på oss med fakler!

Hvor kult er ikke det..?

Om Harald følger med på BLNO?  Joda, han har TV2 Play-abonnement, men konkluderer litt som oss andre “eksperter”.  Dette er rare greier!

For meg er det virkelig ikke mye som henger på greip i BLNO i disse dager. 

Bra trøkk i Eik Idrettshall da TNT Towers tok imot Kristiansand Pirates, to klubber med en svært solid medlemsmasse og dessuten med ambisjoner. Alle foto: TOM LUND

Derfor kan det være like greit å dvele litt ved nasjonal 1. divisjon, og jeg fastslår at det er lett å bli sjarmert. I Kristiansand var det fullt på tribunen da Pirates serieåpnet for to uker siden. Noen påstår bortimot 500 tilskuere på begge hjemmekamper mot Ulriken Eagles i Idda Arena. 

Denne helgen var det TNT Towers’ tur: 400 hadde funnet veien til Eik Idrettshall da hjemmelaget måtte gi tapt for Pirates lørdag.  Imponerende nok: Både TNT og Pirates har over 400 medlemmer..! 

Dette er kult!  1, divisjon består av 7 klubber og lag som alle har ambisjoner og lyst til å få til noe. 7 lag med en fin blanding av unge og rutinerte spillere. 7 solide klubber med historie. Endelig en arena for utvikling og seriøs satsing annet enn BLNO.  Da forbundstinget vedtok nasjonal 1. divisjon, var det nok med bange anelser. Ville nok klubber være interessert i dette? Klubber med økonomisk ryggrad? Heldigvis er svaret ja. 

For et par år siden var det tynt i rekkene hos Kristiansand Pirates, og en BLNO-satsing som lag nr. 12 var ikke fristende den gangen.  Nå er laget dypere, spillerne bedre og hele gjengen er motivert. Kanskje skal sørlendingene endelig slippe å dra over Skagerrak for å finne motstand.  Er de flinke nok, må de kanskje finne seg i å dra til Tromsø hvis de kommer seg helskinnet gjennom en BLNO-kvalifisering. Si hva du vil om BLNO, men kjedelig er det ikke. For her kommer overraskelsene på løpende bånd:

Tabellen er snudd på hodet, og det er nesten så man synes synd på Gimle. Men bare nesten selv om de har nesten et halvt lag av norgesmestre ute med skade. For et par uker siden måtte jeg dessuten grave litt i kampfakta før jeg forsto at når noen lag har skolepliktige spillere, så drar nøkkelaktører på høstferie. Litt rart, men også en bittelitt sjarmerende bekreftelse på at vi ikke er helt proffe ennå.

Fra denne helgen noterer jeg meg ellers at Fyllingen har fattet en slags interesse også for det defensive. Samtidig holder de mål offensivt  selv om det ikke er veldig kollektivt: Noen småslappe pick’n’roll-invitasjoner på topp før dyktige håndverkere tar saken i egne hender. Og for all del; de har et godt grep om favorittstempelet ennå, sammen med Frøya.

I Tromsø kom julekvelden tidlig da Asker ledet med 18 poeng med bare 6 minutter igjen å spille. Joda, i basketball kan alt skje, og det går fort, men når lekkasjen virkelig var ille, hadde Asker fortsatt to timeouts igjen. Litt rart, og unektelig litt kjipt da seieren forsvant i siste sekund.  På den annen side – Asker rakk uansett å bekrefte at de blir et lag å regne med.

I det hele tatt: Dette er det vanskelig å bli klok på, og fasit får vi uansett ikke får utpå våren en gang. 

P.S. Helt til slutt, og kanskje det kuleste jeg så denne helgen. Jeg har vært ganske tydelig på hva jeg synes om elitedommere som aldri er å se i Bærum Open eller i regionskamper. I dag møtte jeg denne karen på Persbråten: Sturla Sand gikk 8 kamper i strekk fra tidlig morgen til utpå kvelden. Tenk hvor kult det er for unge spillere å bli dømt av han som er kåret til Norges beste dommer flere ganger!