En av grunnene til at mange coacher er tynne i håret er sannsynligvis antall turnovere laget presterer.  Det er naturlig å rive seg i håret når ting går skeis, og alle coacher jeg vet om hater upressede turnovere. Én ting er å miste ballen og hodet når trøkket er voldsomt, forsvaret er oppi deg og dine kvaliteter er begrenset.  Men upressede feil er ikke til å leve med for noen.  

I et forsøk på å forklare unge spillere betydningen av å «gi bort» ballen, har jeg presentert dem for regnestykker basert på 20 turnovere:

– Laget mister muligheten til å score 3 poeng 20 ganger, men med en treffprosent på 25 betyr det i så fall ca. 15  poeng i minus. Men også: motstanderen får anledning til å score 15 poeng om de har samme treffprosent. Altså en differanse på 30 poeng.

– Og hvis det handler om 2-poengere: En treffprosent på 35 er konservativt, lavt, men betyr at laget mister 14 poeng. Motstander kan score 14, og differansen blir i så fall 28.

Sånne tall-leker er mer skremselspropaganda enn de er relevante å anvende på en basketballkamp, men det illustrerer om ikke annet et poeng (eller flere).

Nå har jeg sett både Centrum-Kongsberg, Nidaros-Asker og Bærum-Centrum med egne øyne, på plass i henholdsvis Vulkanhallen, Munkvollhallen og Nadderudhallen. Det er faktisk et vesentlig poeng å være til stede i Vulkanhallen – kameraføring/-vinkel gjør at streamen mister et par meter av banen nær sekretariatet, og jeg kan love at det ble mistet mange baller der.

På disse to kampene har lagene prestert totalt 125 turnovers, 21 i snitt!! Det er meningsløst mange for elitelag, og avslører manglende skills, sviktende vurderingsevne og ditto håpløse valg.  Bærum var «best in show» på disse tre kampene med beskjedne 16.  

For å være ærlig synes jeg disse tre kampene har vært overraskende og skuffende svake.  Elitespillere gjør ikke så mange dumme feil.  Norges beste skyter ikke så dårlig.  Og kremen av spillere i BLNO er ikke så begrenset i forsvar.  

Natten før serierunden 9.- og 10. desember fastslår jeg at Centrum har fått en nødvendig realitetsorientering før kampene i Bergen. Jeg har hatt inntrykk at de har vært en blanding av dyktige og heldige, og har «sneket» seg til en plass på toppen av tabellen.  Kampen mot Bærum var en nødvendig vekker, og det blir interessante kamper mot Fyllingen og Frøya. Det samme er tilfellet for Gimle.  Vi er mange som lenge har ment at det bare er et tidsspørsmål før regjerende norgesmester begynner klatringen på tabellen.  Men foreløpig har det gått tregt.  Det som er helt sikkert er at Gimle blir en lei nøtt for motstanderne i kvartfinalene: Enten kommer de som en joker fra en bånnplass på tabellen, eller så har de klart å klatre nesten til topps fra et håpløst utgangspunkt.  Begge scenarier er skremmende for motstander i kvartfinalene. 

Så registrerer jeg med undring dette fra en gruppe dommere som forståelig nok synes det er greit å fortelle historier anonymt:

Om en coach som slår/dytter en dommer slik at han treffer gulvet. Om en spiller som blir bortvist etter 2 T’er, som må bli bedt gjentatte ganger om å forlate hallen, for så komme løpende inn i hallen før kampskjema er signert og ender med å dytte en dommer i brystet. Og en dommer som blir truet med juling etter kamp med beskjeden «jeg venter på deg utenfor».

Det er ikke så mye annet å si om dette enn –  få det bort!!  Idiotisk veike straffer holder selvfølgelig ikke. Hvis alt dette er riktig, er det virkelig til å skjemmes over. Og det er minst like uforståelig at FB-posten ikke har fått mer enn en håndfull kommentarer.