«Livet er som en sjokoladeeske», sa Forrest Gump.  Det har han helt rett i. Du vet aldri hva du får … Men for mange spillere i BLNO har livet snarere fortonet seg som en berg- og dalbane – oppturer og nedturer:  Det går opp og ned – noen halsbrekkende «twists and turns» – og turnovers.  Tabellklatring går veeeldig sakte, mens det kan oppleves skremmende, traumatisk og altfor kjapt når det går utfor. 

Jeg er skråsikker på at ingen i Gimle har noe imot kolleger i Nidaros, Ammerud eller Oppsal, men Gimle trives definitivt ikke i det selskapet. Jeg antar at de synes oppholdet rundt nedrykksstreken har vært både plagsomt og pinlig. Etter hvert som spillere har returnert fra sykdom og skader, har det vært grunn til å tro på kjapp tabellklatring.  Men det har latt vente på seg inntil det endelig løsnet mot nabo Frøya. 

Men som vi alle vet – en enslig svale gjør ingen sommer, og én god kamp gjør ikke susen.  For meg har Gimle fremstått uforståelig tamme, og hadde det ikke vært for Reidar Greve kunne dette sett verre ut.  En amerikaner, en Odfjell og en Espe mindre er tre kvaliteter borte, men likevel..? Det kommer garantert til å gå bedre, men noen av oss har sett en annen utgave av Gimle denne sesongen. «I ferd med å finne seg selv», skriver basket.no.  Det var i så fall jaggu på tide.

Frøya synes på sin side å ha røket på en midtlivskrise. En frisk og kul start ga 4-0 i kamper før de fikk Nidaros midt i trynet (96-99), og inniblant de 11 seirene før jul er det en og annen kamp der flaks har vært en like stor faktor som dyktighet. Det betenkelige med Frøya er ikke minst at når de først taper, så ser det ganske stygt ut. Og, det kan umulig være komfortabelt å føle seg så avhengig av Ognjen Nisavic.

Lokalavisen kalte det «et gnistrende førjulsshow» da Kongsberg Miners høvlet over Oppsal denne uken.  Tja, da bør i samme setning det legges til at det har vært lite show på Kongsberg hittil denne sesongen annet enn det speaker Harald Quaynor har stått for i timeouts og pauser. Men for meg er det ikke overraskende om Kongsberg er på vei opp for å bli. 

Og det er dessverre ikke noe sjokk at Oppsal sliter. Hvis berg- og dalbane-metaforen holder, befinner Oppsal-gutta seg på bånn nå, og må begynne på den møysommelige klatringen igjen. Det skal bli tungt nok etter at selv Ammerud har klart å få en 2-kampers edge på Oppsal.

Apropos Ammerud. De gikk inn i sesongen kledelig sjarmerende ydmyke, og med en uttalt ambisjon om å slippe til unge spillere, fullføre sesongen med stil og ta seg gjennom en kvalik-turnering for å beholde BLNO-plassen. I dag ser det ut som mye av dette er glemt, og at kurs og ambisjoner er justert. Ikke så sjarmerende lenger.

Bærum, Centrum og Tromsø opererer i landskapet rundt 6-7 tap. Bærum er en fryd å se på i medgang, tilsvarende uinteressante når de ryker på stygge sifre.  For Centrum har det handlet om å utligne farten de fikk i sesongstarten.  Når ikke alt lenger går på skinner, og når toppscorer Johan Flaa går med skinner,  tipper jeg laget fra Vulkan priser seg lykkelig over gode kamper vunnet i sesongstarten. 

Jeg skjønner godt at Tromsø lar Xavier Fuller spille over 35 minutter i hver kamp.  Med tall over 26 poeng i 26 i effektivitet ville det være dumt å la det være.  Så nøyer jeg meg med å si at Tromsø sørger for å få valuta for pengene de bruker på importer når de tre importene forsyner seg av 100 spilleminutter pr kamp.

Slik denne ligaen har utviklet seg, vil absolutt alle  for enhver pris unngå å havne på 8.plass; for noen er kanskje sågar 9. plassen bedre for da slipper de å bli ydmyket av Fyllingen i kvartfinaler.  Sånn ser det i hvert fall ut nå.  

Det suverene lederlaget startet sesongen på sløvt vis, og jeg var en av dem som tenkte «here wo go again».  Men nei. To kvalitetsimporter leverer så det holder med ballen i hendene, men for meg ser det ut som om de også har tatt med seg proffe holdninger inn i en spillergruppe som trengte det.

Asker er faktisk i posisjon til å måtte konkurrere med Nidaros om å unngå 9.plassen om de ikke sørger for å vinne flere av de jevne kampene. Det skal ikke bli lettere når Aliens må ta farvel med en av to svensker, men det hender jo at BLNO-lag klarer å trylle frem nye spillere i juleferien..

Vi er på vei inn i juleferie der BLNO-lagene som vanlig har svært ulik praksis: Enkelte klubber trener ikke i det hele tatt, andre holder det gående tett opp mot julaften og også i romjulen. Noen som alltid har lyst til å trene er yngre spillere, og derfor popper julecamper opp som paddehatter.  Jeg innbilte meg at vi nå mener det er viktig å inkludere alle: Alle skal ha muligheter, økonomi skal ikke være en begrensende faktor og ganske særlig ikke i 2023 når historiene om familier med økonomiske utfordringer er mange.  Da er det interessant å se tilbudene på FB de siste dagene. 

– Skjetten arrangerer julecamp i Skedsmohallen – to dager x 4 timer GRATIS.
– Ammerud inviterer til Hoopers Xmas Camp (kulere blir det ikke…).  Tre dager x 4 timer for 300 KRONER.
– EB85 tilbyr 4 dager x 3 timer for 1250 KRONER. Det minner i hvert fall ikke mye om ideell virksomhet.