Det er rart hva som går i glemmeboka, men også hvilke små og tilsynelatende betydningsløse  situasjoner som likevel setter seg fast i hjernebarken. Jeg overrasker stadig meg selv med å glemme hva jeg lette etter bare få minutter tidligere når et eller annet avleder oppmerksomheten noen sekunder. Men enkelte ting husker jeg – også fra denne BLNO-sesongen.

Når jeg ser Gimles første semifinale mot Fyllingen, husker jeg samtidig hvordan Gimles bunnivå så ut før jul.  Da var det ikke mye som minnet om seier i første NM-semifinale noen måneder senere. Da de skjøt latterlige 8% fra trepoengslinjen, var det lett å se for seg en vanskelig vei videre.  Arild Sandven er en kar som ikke sløser med adjektivene, og i hvert fall ikke negativene. Selv han fant det i seg å skrive «angrepsspill og treffprosent var merkverdig svakt»

Jeg husker ikke eksakt hvilken kamp det var, men situasjonen sitter på netthinnen:  AJ Harris leverte noe nær en møkkakamp, ble tatt av banen og hadde en åpenbar uenighet med coach Ferrales.  Når jeg ser AJ på banen nå, tenker jeg tilbake på nettopp det jeg så.  En kar som kanskje er litt i overkant hardt strenget, beina går fortere enn tankene, prestasjoner fra det enestående til det håpløse.  

Jeg tenker på alle de sistesekund-situasjonene jeg har sett fra straffelinjen. Marin Mornar er riktignok bare 64% fra straffelinjen denne sesongen, men de to bommene i går var helt spesielle.  Det er interessant å se hva nerver kan gjøre med deg.

Jeg husker første gang jeg traff Reidar Greve, som en litt forsiktig kar på Basketskolen.  Og så i går…helt sjef!  Morsomt å følge utviklingen på samboerne i Bergen – Hallvard (Staff) og Reidar.

Denne semifinalerunden er bare såvidt i gang, og dette kan gå alle veier.  Det er utrolig kult for oss som slipper å bite negler på benken.  Og det speiler BLNO slik sesongen har vært: Alt kan skje. Alle slår alle på en gitt dag.  1-0 til Gimle og Bærum kan like godt bli til 1-3.

Her er noen inntrykk fra korktavlen:

1) Stian Mjøs er en fin fyr, men det bør ikke overraske noen at han også kan ta fyr.  På vei ut av kvartfinalene skjøt han Centrum i filler, og det er lett å tro at alle motstandere videre i sluttspillet bør ha en eller annen plan for hvordan å håndtere dette problemet.  I går så det ikke helt sånn ut, og Bærums siste 3 poeng i ordinær tid ble altså helt avgjørende.  Og når Stian ikke får plass, så TAR han plass. Som for eksempel i situasjonen som ga ham det siste skuddet før full tid: En litt typisk Stian Mjøs-push off, men også en AJ Harris som kanskje forsøker å selge situasjonen for godt. Så kan man lure på om det var smart å la lille AJ Harris være den som skulle nekte Stian det siste skuddet.  En aggressiv klegg, men med liten rekkevidde.

2)  I forkant av første semifinale i Bergen gjorde Fyllingen et poeng av at Gimle er det laget som fouler mest, Fyllingen minst.  Det er jo faktisk en relevant påpekning, men hver kamp lever sitt eget liv og «griseri» var neppe et poeng i går. Derimot er det også greit å kunne påpeke at lag som jobber målbevisst med forsvar vil ønske å ligge i grenseland med fysisk kontakt.  Det er dommernes jobb å definere en linje som lagene må innrette seg etter, og de beste lagene legger seg tett oppunder.. Jeg kjenner ikke Fyllingens treningshverdag, men det kan jo synes som om man har vært en smule beruset av de to amerikanernes offensive kvaliteter.

3) Det er moro å se at stadig flere fotografer får gode bilder fra kampene.  Erik Berglund, Brage Titlestad, Espen Sandengen, Hugo De La Plaza, Trond Spurkeland, Kjell Eirik Henanger, Ole John Hostvedt, Gry Berntzen – de er flinke alle sammen.  Den som dukker opp på flest kamper, er Marianne Stenerud som sikkert er ganske fornøyd med dette blinkskuddet fra den siste kvartfinalen Bærum-Centrum.

4) Jeg kan si mye om Tromsøhallen, og gjør det gjerne og ofte. Og gledelig nok ser det ut til at det legges planer for å rive og bygge nytt.  Derimot har det ingenting med hallens beskaffenhet å gjøre når Tromsø Storms æresgalleri ser sånn ut.  Æres den som æres bør, men jeg tipper Tom Wilsgaard, Ronny Lange, Ørjan Sandvik Hansen, Keon Lawrence og Jeff Lange ville satt pris på om de pensjonerte draktene får en omgang med strykejernet. Det ser bedre ut for Torgeir Bryn på Apalløkka.

5) Det var kanskje ikke overraskende når Oppsal og Nidaros klarte seg gjennom kvalifiseringsturneringen til BLNO. Oppsal fikk flere utfordringer enn kampen mot Sverresborg.  Avreise til Trondheim var dagen da hele Østlandet ble lammet av drittvær, og i stedet for morgenflyet til Trondheim fredag, ble det nattbuss natt til lørdag. Ingen ideell oppladning til en viktig kvalifiseringskamp, og – det ble heldigvis fly hjem igjen da BLNO-plassen var sikret.

6) Hemmeligheten bak Fyllingens suksess denne sesongen står det på CBD Nordics hjemmesider: Niko Skouen og CBD Leddgel. For egen del tenker jeg at litt av hemmeligheten kan være to amerikanere.

7) «Jeg snakker høyt, ler høyt og har en mening om alt».  Jeg fant denne tittelen i et dameblad og synes den passer som hånd i hanske til denne karen og dette bildet.  Jan Hendrik Parmann skal ha for manglende selvhøytidelighet, og for å gi jernet. Han er flinkere på å bruke mange ord enn som 3-poengsskytter.  Det er kanskje første gang han legger seg flat..?

8)  Vi er allerede én kamp inn i semifinalerunden for de fire herrelagene, og vi kjenner fasit fra det første møtet i Fyllingen-Gimle og Kongsberg-Bærum. Reidar Greve med en monsterkamp for Gimle, men jeg mener likevel vi kommer til å se tilbake på Milovan Savic som Gimles viktigste spiller i sluttspillet. 

På samme måte tror jeg Jordan Roberts vil vise seg å være den som gjør den beste jobben for Miners. Han har gode stats, og er dessuten en spiller som for meg er litt umerkelig, men svært effektivt, til stede.

Bærum-suksess uten Stian Mjøs?  Kanskje ikke, men definitivt ikke uten Sjur Dyb Berg som er et imponerende monster.  Det eneste som er sikkert er at både motspillere og medspillere bommer mer enn de treffer.  Returer avgjør kamper!

Isaac Likelele er Fyllingens absolutte mest sentrale spiller.  Han skaper for andre, og nå sist for seg selv.  Uten sammenligning forøvrig, men jeg tenker et slags norsk motstykke til Luka Dončić.

9) Det må være så utrolig kjipt – både for Kongsberg Miners, men også Marin Mornar. De hadde i realiteten vunnet kampen i går. Alle visste det, ikke minst Mathias Eckhoff som oppførte krigsdans på sidelinjen – uvisst om den var rettet mot dommere eller egne spillere.  Men altså: Med 0 sekunder igjen på klokken, og på stillingen 84-84 får Marin to straffer – og bommer på begge.  Noen minutter senere er sikker seier blitt til tap. 

De fleste i Kongsberg Miners har kanskje fortrengt det, men det ble altså en blåkopi av sluttspillet for et år siden da Kongsberg spilte for en 5. og avgjørende semifinale mot Frøya.  Slik gikk det, beskrevet av Arild Sandven på basket.no:

«Xavier Green, som hadde holdt Miners foran med glimrende skyting, kunne avgjort alt:
To sekunder før ordinær tid – på stillingen 79-79 – ble han foulet på en trepoenger og tildelt tre straffekast. Løpet virket kjørt, men den vanligvis så treffsikre Green bommet. Én gang, men han hadde to straffer til. Én gang til, og så kjente til og med en så god spiller åpenbart på presset. Også det tredje straffekastet ble bom, i forkant av ringen».
Dermed ble det Miners-tap i ekstraomgang, og exit fra sluttspillet.

10) For å være helt ærlig – jeg opplever at det i norsk basket er altfor mange som er litt i overkant hårsåre.  Det skal lite til før en eller annen føler seg krenket, og noen lar seg krenke på vegne av andre. Andre tar ikke seg selv så høytidelig og forstår sågar humor og ironi.  Det er nydelig å kunne fyre av fleip mot Jan Hendrik Parmann.  Det er strålende å få litt nydelig ironi i retur hvis jeg slenger en melding med dobbel bunn i retning Sturla Sand.
Det er rart om man skal føle seg krenket hvis jeg for eksempel tillater meg å påpeke svakheter på streaming.  I går: Fortsatt er det altså umulig å få kampuret på skjermen, og selvfølgelig ikke 24 sekunders-klokka. Ikke i Bergen, og ikke på Kongsberg.  Det er nesten ikke til å tro. De klarte det fra Sverresborgs Youtube-kanal i helgens BLNO-kvalifisering, men altså ikke i NM-sluttspillet.
Og det blir ganske spesielt når kameraet i Bergen ikke klarer å følge spillet i de hektiske sluttminuttene.  Heller ikke det holder.  Så kan det kanskje unnskyldes at kommentator i samme kamp ble umulig å høre.  Han snakker så lavt at volumet må opp, men da blir publikumsstøyen til gjengjeld så heftig at alt drukner i bråk.