Beklager, men jeg er ikke helt ferdig med forbundets avlysning av regionssamlinger for U15- og U16-generasjonene. Det var jo nesten slik at saken var i ferd med å havne der forbundet håper det ender – i glemmeboka.  Men så kom utlysningen av U16- og U19-NM.  I et svakt øyeblikk fikk jeg det for meg at kommentaren «… det blir vel avlyst en uke før…» på Facebook ville vært innafor. Men det ble for dumt, så jeg lot det være.

I mellomtiden har vi opplevd at Stig-Erik Omland tok tak.  På rekordtid klarte han å stable på beina invitasjon, halltid og trenere til en svært vellykket U15-samling i Bærum Idrettspark. 

Mens NBBF definitivt ikke har tatt tak.  Ei heller har de tatt til motmæle mot denne bloggposten. Ingen forklaring.  Ingen beklagelse. Ingen oppfølging.  Ikke noe svar på tiltale. Ingen imøtegåelse.

Jeg har snakket med to kolleger/venner som har kommunikasjon som profesjon.  Nils Apeland har suksess med «Talerlisten», mens Lasse Gimnes har Johannes Høsflot Klæbo og Karsten Warholm på kundelisten.

De kjenner ikke norsk basketball godt nok, og har heller ikke kjennskap til avlysningene annet enn det jeg har fortalt dem.  Men på generelt grunnlag er de begge enige:
Å forholde seg taus er ingen option.  Enten går man i rette med uttalelser eller påstander man mener er uriktig gjengitt.  Eller så legger man seg noenlunde flat, og sørger i det minste for en beklagelse.

I forbundet finnes det tilsynelatende en og annen «chicken» som ikke ønsker å stikke hodet frem. NBBF har valgt å gjøre som strutsen – de ansvarlige stikker hodet i sanden og håper det går over. (Skjønt det er svært urettferdig mot strutsen, det er kun en myte at den gjemmer seg i sanden; det stemmer kort og godt ikke). Jeg innbiller meg at Jan Hendrik Parmann liker det bedre når han kan bruse med fjærene, stolt som en hane.

Da samlingene ble avlyst 18.september ble jeg i likhet med de fleste andre forundret, og etter hvert forbannet.  Jeg sendte derfor denne mailen til potensielt ansvarlige i NBBF: 

Den eneste tilbakemeldingen fra offisielt hold var dette svaret – helt verdiløst hvis meningen var
å dempe gemyttene og bidra med en slags oppklaring:

Norges Basketballforbund har publisert en kommunikasjonsplan for 2023-24.  Du finner den her hvis du er interessert.  Men jeg behøvde ikke lete lenger enn til side 1 for å se at NBBF møter seg selv ganske kraftig i døra.  I strategiplanen står det innledningsvis…:

– Åpenhetskulturen skal skapes ved at NBBF i alle sammenhenger er åpne om sitt arbeid, sine disponeringer og de valg som gjøres. Vi skal invitere til åpen og god dialog med og mellom medlemmer og klubber for å sikre en god kultur i vår idrett. Vi skal ikke frykte resultatet av åpenhet. 

– Vi skal ta initiativ til å sikre god og nødvendig informasjonsformidling til alle som har interesse for norsk basket og ha rask responstid.  

– Vår kommunikasjon skal være profesjonell og basert på fakta etter systematisk evaluering av våre aktiviteter og innspill fra våre medlemmer. 

Det er altså null treff på tre helt sentrale punkter i forbundets egen kommunikasjonsplan.
«Kommunikasjon i en krise handler ikke om å løse krisen, men å håndtere den. Kommunikasjonen er tiltak som gjør at du kommer best mulig gjennom og kan løse krisen», skrev Vibeke Johannesen på KOM24 for et par år siden.  Hun var den som måtte håndtere den mye omtalte «Nachspielsaken» i Brann Sportsklubb for et par år siden.
Og videre: «Du kan ikke kommunisere deg ut av en krise, men du må kommunisere riktig når den inntreffer. Det du sier betyr noe spesielt. Hvert eneste ord er viktig. Til og med hvilken rekkefølge og vekt du legger på de ulike setningene»

Nettopp!