Jeg har brukt tre av romjulsdagene i Lommedalshallen der jeg har vært ansvarlig for en julecamp. For en god stund siden sendte jeg en forespørsel til venner jeg kjenner som ekstremt dyktige pedagoger og trenere.  Jeg tok godt i, og tenkte at hvis jeg sender til 12-13 så får jeg i hvert fall ja fra et par av dem. Og i så fall har vi en bra camp gående.  

Men jeg fikk «ja» fra samtlige med unntak av en som var bortreist.  Med 54 deltakere, 3 dager og 16 involverte trenere på 6 økter ble det en helt enestående camp.  Jeg har vært med på mange camper, og jeg har arrangert mange, men denne tok virkelig kaka. Synes jeg.  Og forhåpentlig synes de fleste deltakerne det samme. Jeg var selv helt overflødig som instruktør, og kunne konsentrere meg om å arrangere og observere. Jeg har aldri sett spiller/coach-ratio så ideelt som dette. 

Per Tøien, Stian Emil Berg og Amir Alagic er en ganske stødig trio!!

Lørdag satt jeg på en benk i Lommedalshallen sammen med Per Tøien. Han var en av 16 som hadde svart ja tvert.  Dette var dag 2 av romjulscampen, og Per og jeg er nok i bunn og grunn ganske like: Dagens økt skulle begynne kl. 09.30, og da jeg kom som førstemann med nøkkelkort litt etter 08.30, var Per allerede på plass; han ventet i bilen.

Det er nok ikke helt uvanlig at vi to er blant de første som møter opp til avtaler.  Jeg tror vi begge har såpass respekt for andres tid at vi nødig risikerer å komme sent. Dermed fikk vi også tid til å sludre og sladre litt om løst og fast.  Som for eksempel om basketball.  Om at vi begge har holdt på lenge. Jeg hadde ikke tenkt over det før Per sa det: At vi to kanskje er de aktive trenerne som har holdt på lengst i Norge.  Og sant nok: Mitt første lag coachet jeg i 1975.  Omtrent samtidig fikk Per sitt første engasjement.  Det betyr skremmende nok at vi begge har holdt på i 50 år i 2025.  

Sannheten er at jeg tenker stadig oftere på dette Clint Eastwood-sitatet: «A man’s got to know his limitations.» Så skulle man tro at vi dermed er «yesterday’s news» begge to.  Og det er mange som mener nettopp det om meg, men siden jeg nå hadde anledning til å se andre trenere i aksjon, har jeg følgende å melde fra sidelinjen:

Per er et unikum.  Ekstremt kunnskapsrik, nysgjerrig, positiv og med helt enestående pedagogiske evner.  Jeg elsker å se ham kjøre oppvarmingen med ballhandling i par.  Jeg lar meg imponere over hvordan han til enhver tid evner å legge instruksjonen på et nivå tilpasset deltakerne som er til stede – alt fra seniorlandslag herrer til de aller yngste jenter og gutter.  

Så slo det meg at det er synd ikke dagens utøvere får oppleve f.eks. Amir Alagic på høyden av hans aktive karriere.  Og det er synd det ikke finnes videodokumentasjon: Amirs sett av finter og offensive moves; det er nesten så man kunne kjørt copy/paste fra tiden han herjet for Asker.  

Lukas Andersen er «coming man» som trener i Lommedalen. Her er han sammen med Jarl Jespersen og Magnus Midtvedt i første økt fredag.

Jeg visste helt sikkert at da Magnus Midtvedt og Jarl Jespersen skulle åpne ballet med første økt fredag – da kom det til å bli fullt trøkk, masse moro og mye læring.  Jeg kjenner ingen som er så proppfull av vitalitet og engasjement som Magnus.  Jeg har til gode å se at Magnus noen gang har hatt problemer med å få spillere til å holde ball og holde kjeft når han snakker.  Det går av seg selv, mens vi andre må bli morske i ansiktet for å få respekt. 

Det er heller ingen andre coacher som er så loadet med fleip og påfunn som Jarl. Da vi var sammen om G16-landslaget (05) hendte det at det tok litt av, men i ettertid ser jeg at han balanserer dette hårfint, og at han dessuten har vokst på seg betydelig autoritet som coach og trener. .

Eirin Holm og Julie McCarthy – ikke uventet en hit blant de yngste.

Og Eirin hadde selvfølgelig helt rett da hun med et skjevt smil fortalte at de to egentlig hadde dårlig tid og skulle haste av gårde kl. 16.00. Men Eirin hadde uansett regnet med en halvtime ekstra…  Sånn er det når du connecter helt naturlig med barn og unge.  Misunnelsesverdig!

Så er det ikke vanskelig å forstå at trenere som Joachim og Jacob Aabel og Stian Emil Berg  har en fordel av selv å være aktive utøvere.  Da får du nødvendigvis respekt for når du er 13-14 år gammel og blir ledet av tre trenere som alle er aktive BLNO-spillere – ja da følger du med! Og det er ganske nydelig å se dette fra sidelinjen når trenere tar én og én spiller til side for å gi veiledning.  

Stig Omland har hatt enestående suksess med jentesatsing i Lommedalen. Her hjelper han i en av Nils Kristoffersens driller.

Nils Kristoffersen er en kar som kan risikere å få like lang fartstid som trener som Per og Pål.  Han har mange av Pers kvaliteter – kunnskapsrik, interessert, pedagogisk dyktig.  Og en kar jeg ofte søker til for å få råd.  

Jeg har flere gode opplevelser med Nils. Den beste var nok NM-gullet i 2011 da vi snøt Tromsø for seier i NM-finale nr. 5.

Men allerede i 1982 skulle våre veier krysses. Nils som spiller og landslagskandidat, jeg som landslagstrener. Vi hadde allerede gjennomført en samling på Apalløkka i desember, så møttes vi til samling nr. 2 i Nadderudhallen 1. januar 1983.  Da det var helt tydelig at flere av spillerne kom rett fra fest til landslagstrening, ble jeg skikkelig forbannet. Virkelig pissed!! (Hvordan jeg kunne vite at de kom fra fest? Tja, når du kommer ganske tilsjasket på trening og henger fra deg dressen og hvitskjorta i garderoben – da har du neppe vært hjemom). Den første halvannen timen den økten var utelukkende løping/lines.  Det ble som en slags sammenhengende Beep test.  En av spillerne måtte en rask tur opp på tribunen der han spydde i søppelbøtta før han løp videre.

Så kan man mene hva man vil om å legge en trening til 1. januar, om å møte uforberedt til landslagssamling eller å kjøre dritt-treninger med bare løping. Personlig orker jeg ikke bruke straff som virkemiddel lenger.  Dersom du ikke er motivert nok som utøver til å innrette deg etter regler og rutiner, vil jeg helst ikke ha noe med deg å gjøre. Treningstid er en knapphetsressurs i Norge og bør brukes til annet enn løping og straff.

Denne romjulscampen var første gang Lommedalen inviterte bredere enn bare lokalt, og jeg føler meg sikker på at det ga mersmak for alle involverte.  Trenerne elsket det, spillerne så ut til å like det og foreldre på tribunen nikket anerkjennende. Dette gjør vi garantert igjen dersom vi kan stjele litt tid fra dyktige trenere enda en gang.

Svært godt nytt år til alle!

Ruben Langerød (t.v.) er utflyttet Lommedalen-gutt. Sammen med Nils og Henrik Kristoffersen sørget han for en strålende sisteøkt søndag.