Enhver klubb med respekt for seg selv arrangerer basketballcamper.  I hvert fall i alle skoleferier, men gjerne også når andre anledninger byr seg.  Alle basketballcampers far (eller mor), Basketskolen, er i sitt 45. år og er mer populær enn noen gang.  Og litecamp i Bergen har etablert seg som et seriøst tilbud ved utgangen av sommerferien.

Det er et godt utgangspunkt å tenke at all aktivitet er bra, alle camper er gode tilbud til ivrige talenter – nesten uansett. 

Skjønt, jeg er usikker på om alle camper holder hva de lover, leverer hva de tilbyr og om innholdet rettferdiggjør prisen. Det er ikke alle forunt å kunne være med på alt.  Da vi i Lommedalen arrangerte romjulscamp, pratet jeg med faren til en av deltakerne som hadde vært med på det meste: Camp i Hønefoss, på Ammerud, i EB85, hos Centrum og altså med oss i Lommedalen. Han likte alt han var med på, og det syntes ikke som om prisen var noe hinder.

Men sånn er det ikke for alle. Jeg er selv en del av Basketskolen hver sommer, og jeg synes nok det begynner å bli en ganske drøy deltakeravgift som kanskje ikke alle familier tar seg råd til.  Men jeg vet godt at Basketskolen er et stort prosjekt med svært høye leieutgifter til hall og skoleovernatting (og enda mye verre er det blitt etter at Asker kommune har økt prisene).  Men Basketskolen er også mye mer enn bare trening. Det er overnatting, 4 måltider hver dag, flere økter og et svært rutinert korps av trenere og hjelpere.

Men også enkelte camper i klubbregi priser seg ganske høyt, og priser seg også lykkelige jo flere deltakere de kan få med. Det blir penger av sånt…og kroner finansierer satsing.

Første helg i vinterferien kan du være med på en camp i delvis amerikansk regi.  For 2500/3000 kroner blir du lovet å lære om high school- og collegesjanser, du får camp shirt(!) og du får treninger fra det som sikkert er en fin gjeng av amerikanske coacher, for hvem dette er «pure business» (men de lover deg ikke tilbakemelding hvis du ikke blir akseptert; det er ikke inkludert). 

For 1500 kroner tilbys du også trening 9-15 hver ukedag i vinterferien et annet sted i regionen. I juleferien kunne du være med på camp der tema var «decision making» for spillere ned i 8-9 årsalderen. Det høres jo kult ut, men er solid skivebom.  Eneste «decision» en 8-åring er i stand til å forstå er om mamma eller pappa bestemmer seg for å melde deg på.

Ved to anledninger har vi forsøkt å fornye oss med camper i Lommedalen, også  for andre enn lokale spillere. Lommedalen er et fint sted, men ingen kan mene at det er særlig sentralt for andre enn lommedøler. Likevel har vi arrangert to fulltegnede camper nå.

Tanken har vært å tilby noe nytt og spennende  til en overkommelig pris. Vi har ingen ambisjon om å bli rike på campene vi arrangerer, men vi er svært opptatt av at dette skal være en mulighet for alle som har lyst.  Og foreløpig ser det ut til at vi har truffet godt. Den første samlingen i romjulen samlet mer enn 50 deltakere, og i skrivende stund er også vinterferiecampen fullbooket. Vi stopper inntaket på 50 for å sikre et godt tilbud til alle.

Vi har vært utrolig heldige som har fått med oss noen av de mest meritterte og rutinerte trenerne i norsk basketball. Vi har bevisst forsøkt å styre klar av den klassiske stasjonstreningen, og vi har invitert mange trenere.  Personlig er jeg litt lei av aty en eller annen kapasitet kjører en camp nesten alene gjennom flere dager. Kjedelig og repetitivt, og jeg tør ikke tenke på hva unge spillere ville ment om jeg skulle gjennomført en hel camp nesten alene. 

Erfaringen fra mange camper er at det ofte blir få repetisjoner på stadig nye skills – såpass få reps at du faktisk ikke får muligheten til å lære og mestre det.  Derfor gjennomfører vi campene som ordinære treningsøkter med klart definerte temaer, og med relativt få spillere pr. trener involvert.

Slik dette er nå, fungerer det sånn passe bra. Det popper opp «camper» her og der fra ulike klubber.  Enkelte har søkt, og fått, støtte av næringslivet eller stiftelser og kan tilby åpen hall eller tilsvarende lavterskeltilbud gratis.  Vi andre må faktisk sette en pris på det vi tilbyr for ikke å gå i minus. Kommuneøkonomien er jo såpass skral rundt om at halleie for frivillige foreninger er en av mange melkekuer.

I Bergen har de fått til et unikt tilbud i Basketakademiet (https://www.basketakademiet.no/) som er et samarbeid mellom 8 klubber i regionen. Bare det alene er nokså enestående. 

Basketakademiet tilbyr camper for spillere tilknyttet de 8 klubbene, og de arrangerer også jevnlige treninger for de mest ivrige basketballspillerne i Bergen. Programmet gir spillere i aldersgruppene U13 og U15 muligheten til å delta på høykvalitetstreninger sammen med andre spillere på tilsvarende nivå. 

Basketakademiet gjøres mulig av en solid og svært dedikert sponsor, men er så gunstig for alle parter at det burde la seg gjennomføre også i region Øst.  

Hvorfor i all verden skal Lommedalen, EB85, Ullern, Ammerud,Hønefoss og andre arrangere sitt eget hvis vi kan samarbeide om noe større og bedre?  Kanskje er vi for opptatt av egen inntjening til at dette er interessant, kanskje finnes det ingen visjonære sponsorer som Louise Mohn i Bergen. Og kanskje er vi altfor mange klubber i region Øst til at vi kan finne et knippe samarbeidspartnere.

Men det er lov å tenke tanken.  Og mens vi tenker må det være lov å mene at basketball alltid har vært og bør være en lavterskelidrett der ikke økonomisk evne skal avgjøre hva du kan være med på.