Tidlig i min  journalistiske karriere var jeg på seminar der alle måtte gjennom en praktisk – og, skulle det vise seg – en svært original oppgave.  Vi skulle gjøre presentasjonsjournalistikk på en serie utrolige hendelser som fant sted med kort mellomrom. 

Sol, sigg og snart brisen

Jeg husker ikke alle detaljene, men det handlet om mirakler her og der: Et forlis i Skagerrak der alle på utrolig og mystisk vis ble reddet. En dramatisk ulykke på land der alle kom fra det med livet.  Sånne ting.  Det gikk et lys opp for oss først da det ble dokumentert en kar som hadde fått en lam til å gå igjen. Fasit var altså at Jesus var kommet tilbake, og vi skulle lage førstesider på avisene vi representerte. Morsom oppgave.

Jeg kom på det her forleden. Fra Skjærhalden ytterst på Hvaler går det en ferge til Strømstad i Sverige. Fruen og jeg har tatt den to ganger, og når sant skal sies: Det er en nydelig tur på en snau time.  Skjærgården er både norsk og svensk og vakker, og overfarten foregår i smult farvann. Så kan man lure på hva man skal i Strømstad en times tid før båten skal tilbake..? For de fleste, viser det seg, handler det om å gå raskest mulig innom den lokale tobakkssjappa og videre til Systembolaget.  Da har man liksom fått med seg severdighetene…

Denne junidagen er vi på plass på kaia i Skjærhalden sammen med det som sannsynligvis er gjengangere på fergen.  De aller fleste har tomme trillebager (praktisk når Systembolaget ligger 500 meter opp i gata) – og om de ikke har trillebager har de i hvert fall slunkne ryggsekker.

 Det er umulig ikke å legge merke til tre damer som åpenbart er på tur for å kose seg skikkelig.  Den ene kommer i elektrisk rullekjøretøy; hun må være handikappet. De to andre kommer faktisk gående.  Rullestoldamen er litt arg for at hun ikke får trille ombord først, hun er tross alt bevegelseshemmet.  Eller er hun det.  Ombord på båten blir rullestolen stående i baugen.  Jeg skal ikke påstå at hun bykser opp til toppdekket, men hun har ingen problemer med å gå de bratte trappene opp.

Halleluja!  Jesus er altså et faktum i Skjærhalden.

De 50 minuttene bruker venninnetroen på å hive nedpå noen morgenpils, og en sigg eller to før vi er i land.  Rullemor går ganske uanstrengt ned trappene fra toppdekket.

Noen dager senere er jeg på tur til New York og Detroit, og de fleste er vel kjent med dette: Folk kommer trillende til gaten.  Mange har faktisk problemer, andre er av den mer spekulative typen: «Free ride» til gaten, og først på flyet.

Jeg overhørte en kar foran meg  i innsjekkingskøen i Detroit. Han mente at å være i «boardinggruppe 1» var helt formålsløst. Det hadde mistet litt av magien, mente han med et litt annet ordvalg.  I USA er rekkefølgen 1) folk i rullestol, det skulle bare mangle, 2) folk med problemer uten rullestol, 3) familier med små barn, 4) militært personell («thank you for your service…»).  På fjerdeplass kommer eliten med gull og diamantkort og alskens fordeler.

Og her, fortsatt i USA, er alt som før.  Folk kommer trillende.  For mange handler det nok gjerne om fedme mer enn bevegelsesutfordringer – eller, det ene følger det andre. 

Nåvel, det er fint å se at Jesus er over alt. Han får folk på beina! Men foreløpig leverer han altså ikke vann til vin.  Derfor fergen til Strømstad.

P.S.  På loungen på JFK i New York akkurat nå dumpet det en dame ned ved siden av meg – levert i rullestol.  Så snart hjelperen hadde forsvunnet, spratt hun opp (jepp, svært kvikk i steget), og satte kursen mot buffeten.

Halleluja!