Det er litt pussig: Ja, jeg har vært i USA i overkant mange ganger, og litt for ofte ofte har det handlet om å lande i Miami.  På vei fra flyplassen og nordover på I95, passerer du ganske snart det som er blitt et slags «Memory Tower» for deler av mitt virke:  Barry-tårnet. Det er lett å få øye på fra veien, og forteller at her ligger Barry University – og her har jeg besøkt nordmenn flere ganger. 

Ringen er på mange måter sluttet når jeg nå er “side kick” for Centrum der både Johannes Dolven og Mikkel Kolstad er helt sentrale denne sesongen.

Når det er blitt mange turer vestover, har det heldigvis ofte handlet om familieturer, eksotiske reisemål og kvalitetstid.  Men kanskje oftere har det handlet om jobb og hobby, om tiden i VG – og om interessen for basketball. Som VG-ansatt i storhetstiden på 80- og 90-tallet var jeg heldig nok å få med meg helt spesielle opplevelser. 

Tre av mine svært lærerike minner fra tiden i VG – alt fra galopphest via flyulykke til Bjørn Borg.

Jeg må tilbake til 1980 for å finne mitt første besøk i USA.  Som nyansatt i VG-sporten skulle jeg få anledning til å dekke US Masters i tennis i New York.  Det var en Volvo-sponset turnering, og både tur og opphold var betalt av nettopp Volvo. Vi menget oss med sosieteten – fløy business, helikopter fra JFK til Manhattan – fett hotell. Bjørn Borg slo John McEnroe i finalen i Madison Square Garden.

I 1982 ble jeg sendt til Lexington, Kentucky for å «intervjue» en norsk galopphest.  Noble Dancer kunne «fortelle» om en ganske spesiell hverdag etter at karrieren var over i Norge: Noble Dancer sto i avl, og innbragte $10  000 til eieren for hvert nyp.

Jeg ble sendt til Cheyenne, Wyoming i 1989 der kollega Ole Torp fra Dagbladet og jeg surret rundt i flere dager for å få et intervju med norske Gitte Skaanes som var en av få overlevende fra en dramatisk flyulykke.

Tilbake til Memory Tower.
Denne gangen fikk gjensynet meg til  å gå tilbake i tid, og til et forsøk på å oppsummere hvem og hvor mange ganger jeg har besøkt norske spillere i USA. Det er blitt en ganske lang liste over mennesker og steder.  Jeg angrer ingen av turene, men innrømmer nok at det er flere steder jeg neppe kommer til å besøke som turist. 

Én ting er å hjelpe spillere til USA – noe helt annet er å følge opp for om mulig å få et inntrykk av amerikanske forhold.  Min ambisjon har alltid vært å være en besøksvenn. 

I 1982 hadde jeg med meg Morten Fraas til Racine, Wiscosin, der vi besøkte Bærum Basketballklubbs første amerikaner  Don Loendorf

I perioden 2007-2011 ble det naturlig nok mange turer til Long Island der Daniel Berg spilte for  NYIT.

I 2011-2012 besøkte vi Stian Emil Berg og Aksel Bolin i DeKalb, Illinois. Begge fast inventar på NIU i NCAA/DI. Stian Emil ble bare ett år før han satte kursen østover til Florida; Aksel gikk alle årene på NIU i DeKalb.

«Må jo gi college årene ternign 5-6! Rå opplevelse»
Aksel Bolin

Sammen med Stian Emil ble det en rundtur i Florida i 2012; blant annet til Barry der Magne Fivelstad var den perfekte vert den gangen.  Men, for Stian Emil falt valget på NSU Sharks i Fort Lauderdale. Det ble i realiteten starten på Florida-besøk flere ganger enn jeg kan huske.

Videre til Atherton, California i 2015 der Anders Nymo spilte for Menlo College. Fun fact: Mark Zuckerberg var en av naboene…

«Alt i alt, vil jeg gi tiden min i Menlo en sterk 4 (4.5 hvis det er lov)! 
Og en 5/6 hvis jeg kan regne med tiden min i USA etter college! »
Anders Nymo

På samme tur var jeg innom Des Moines der Johannes Dolven begynte sin collegekarriere for Drake, det første året som red shirt, og også neste sesong uten særlig tillit på banen..

«Jeg vil velge å være positiv, er veldig takknemlig for hvordan alt utspilte seg totalt sett og ville nok ikke endret på opplevelsen.  Drake: 4+ Ordentlig god livserfaring, konkurranse, takle motgang, kult å spille D1, kule reiser og opplevelser. Kjipt med lite spilletid, men ville ikke vært foruten erfaringene. Des Moines og mid west er undervurdert  Barry: 5 Basketglede (selv med dust trener), selvtillit, kaptein, klima og by trekker opp. Norske venner og skoleglede også positivt» 
Johannes Dolven

2017: Emma Hergot gikk første året på Broward College i Fort Lauderdale, Florida.  Senere ble det Barry for Emma, som for Johannes som gikk til Barry etter Drake-sesongene. Emma gjorde sakene sine så bra at hun nærmest ble tryglet om å ta et ekstra år.

Hei! Jeg hadde nok gikk terningkast 5. Var jo to steder, så Barry hadde fått 5 og Broward 4
Emma Hergot

I 2017 besøkte jeg Mikkel Kolstad i Augusta, Georgia – senere på NSU i Fort Lauderdale. 

«Ser man tilbake på det var det en veldig bra tid (selvom det nok til tider føltes
som terningkast en). Augusta får en firer og NSU en sterk femmer»
Mikkel Kolstad

I 2018 fikk jeg også med meg Lars Espes Barry-år.  I 2019 besøkte jeg Severine Uggen i Melbourne, Florida – året etter var jeg heldig som fikk oppleve Harald Freys heltestatus i Bozeman, Montana før det ble proffliv i Spania og Tyskland.

«Alt i alt var opplevelsen en 5er. Det er lett nå å se tilbake og tenke det er en 6er, men føler jeg glemmer litt hvor vanskelig det var til tider, vanskelig trener de første tre årene, krevende lagkamerater osv. men alt i alt er jeg superfornøyd med hva det har gitt meg og ville gjort samme valg igjen. Veldig kalde vintre der var heller ikke en bonus, hehe. Mer enn bare basketball: Det var en super arena for meg å bli voksen og lære meg å stå på egne bein. Uansett hva slags situasjon man befinner seg i der borte, så tror jeg man kan finne ting, mennesker, rutiner, hva som helst, som gjør det til en kul opplevelse og lærerikt.»
Harald Frey

I 2022 var jeg flere ganger i Mount Vernon, Ohio der både Hallvard Staff og Filip Øverli fikk prøve seg for MVNU i NAIA.

«Men årene som går etter jeg har vært i USA, så angrer jeg ikke et sekund. Det var et så spennende år, med alt fra kjipe perioder hvor jeg savnet familien og Norge til at jeg levde på en sky og spilte basket med Hallvard. Så alt i alt så syns jeg det har vært en utrolig fin opplevelse som har lært meg utrolig mye. Og at jeg ikke minst dro dit med Hallvard gjorde jo turen 100 ganger bedre.
Så jeg gir oppholdet terningkast 4:)»
Filip Øverli

Masse fine folk, bra klima, og morsomme byer å besøke. Enkel mulighet å reise masse. Feil rolle basketmessig og helt feil livssynsmessig trekker 1 poeng hver. Det blir en firer…
Hallvard Staff

Kuriøst nok reiser jeg vel så ofte til to amerikanere som har spilt i Norge. Detroit topper ingen Tripadvisor-lister over reisemål verdt å få med seg, men Donald Oatis fortjener så mange besøk det er mulig å presse inn.  Og i Miami forsøker jeg få tid til møter med Ryan Ferranti som spilte for Bærum Basket.

I sum: Basketvenner har vært en vesentlig del av livet for meg, og det har ført meg til steder jeg aldri hadde drømt om å dra. Neste usannsynlige sted blir forhåpentlig Terre Haute for å oppleve Sivert Wærstad Nordheim på banen og i lokalmiljøet.

«Største gevinst: Personlig utvikling og relasjoner. Ble kjapt flyttet ut av komfortsonen – og utviklet følgelig personlige egenskaper & selvtillit på områder jeg ikke hadde fått smake like godt på hjemme i Norge. Stokker også ordene mer naturlig på engelsk i både sosiale settinger og jobbsammenheng enn jeg gjorde før. Det kommer godt med. Basket: Nøt stor tillit fra et trenerteam/athletic department med lite ressurser og et lag med varierende forståelse av lagkonseptet. Min egen motivasjon ble gradvis redusert etter hvert som jeg forstod at livet også hadde flere ting å by på enn basket. Men det var hele veien gøy(!) og jeg koste meg til siste slutt. Lokasjon: NY/Long Island helt konge. Men samtidig noe misunnelig på bror og hans situasjon i South Florida mtp klima.»
Daniel Berg

«Northern Illinois: 5 – alt man ville ha i forhold til glitz and glamour, masse gear, store arenar, kamper på ESPN, spille mot annerkjente skoler, stort campus, bra amerikansk fotballag, fraternities/sororities etc Minus – Man var langt baki rekken på et veldig ungt lag og en førsteårs head coach. Resultatene bar preg av det, men litt tilfeldigheter gjorde at det ble en bra basketopplevelse likevel. NSU: 5 – men på litt andre premisser. Ganske ideelt sted å bo, D1 facilities, større rolle i laget osv. Veldig mange flinke medspillere selv om jeg syns det var et nederlag å gå ned en divisjon. Minus: spilte en mildt sagt kjedelig basketball som tok gleden litt bort fra meg.
Stian Emil Berg