Basket-Norge satt naglet foran TV2-streamen denne helgen tenker du kanskje. Helt feil.  En dag etter siste seriekamp og to dager før de første kvartfinalene spilles, kunne jeg skrevet at  «de fleste fulgte den spennende og avgjørende BLNO-innspurten».  Det er i beste fall delvis sant.

De fleste spillere og coacher i åtte av BLNO-klubbene sørget nok for å være tett på for å få vite hvem som møter hvem. Men for over 20 000 andre basketfrelste var det ikke viktig om det  var Asker eller Ammerud som forsvant ut av sluttspillet eller om det ble Centrum eller Frøya som stakk av med seriebronse. De var sannsynligvis opptatt med seg og sitt. 

For meg begynte denne helgen på verst tenkelige måte, men ble til slutt en aldeles nydelig bekreftelse på at det faktisk står ganske bra til i norsk basketball. Jeg var «leid inn» som vikarcoach for en gjeng av 14-år gamle lommedøler som hadde to kamper på kalenderen denne lørdagen. «Den første er viktigst!» fikk jeg vite før jeg satte kursen for Lambertseter Flerbrukshall. 

Jeg var tidlig på’n og fikk med meg litt leken oppvarming fra et par av Nordstrand-spillerne som møtte opp tidlig. Jeg hadde forberedt meg litt, og skjønte at tabellsituasjonen tilsa at vi burde klare å få med oss poengene hjem. Men samtidig var det lett å se at de to morgenfuglene fra Nordstrand hadde skills der de forberedte seg til kampstart. 

Min egen gjeng av fjortiser var klare og yre. 14/15-åringer er alltid klare og alltid yre! Men det skulle fort vise seg at tabeller kan lyve, og at det er dumt å undervurdere lag som stiller med kun 6 spillere. Der og da var det overraskende, og på grensen til irriterende, når de to ledende Nordstrand-spillerne pepret oss med skudd fra alle posisjoner og distanser. Uhørt, og imponerende..! Et forsøk på å få kampen inn i et annet modus enn Nordstrands «gå-sakte-med-ball-for-å-spare-krefter» lyktes bare delvis. Vi krympet minus 18 til bare to poeng før vi igjen sløste bort muligheten til seier. («Den første er viktigst», men det hjalp likevel litt å vinne dagens andre kamp senere lørdag).

Hvor jeg vil med dette? Jeg synes det er fint om folk får vite at de beste skytterne denne helgen så jeg ikke på noen BLNO-arena. To av dem så jeg i en G15-kamp på Lambertseter. To andre så jeg søndag kveld på NBA-streamen fra TD Garden der Celtics høvlet over Warriors. Jason Tatum og Derrick White skjøt 80% fra 3-poengsland . Steph Curry var en skygge av seg selv..

Tidligere, søndag morgen:  En årsklasse ned da jeg dro for å se Sandvikas 2010/11-gutter i et tett oppgjør mot Oppsal. Du vet det er yngre lag i aksjon når kampen starter 09.30 søndag morgen.  (Som en liten digresjon: Det er før kirketid, men enda verre i Norge: Før kinotid! I vårt lille land holder vi oss med lover som sier at det ikke er lov med kino før kl. 13.00 søndager. En levning fra fortiden skulle man tro, men vi har altså politikere som nekter å justere lovverket).

Kampen var virkelig et fyrverkeri av innsats, hjerte – og turnovers. Full guffe i 4×10 minutter. Små karer som kastet seg etter løse baller. Steals som ble til ny turnover et sekund senere. Underholdning fra start til slutt.  Og ikke minst, en del av underholdningen er gamle storheter på sidelinjen.  

Sandvika coachet av en uhyre sterk trio i Nils Kristoffersen, Arnstein Friling og Kristian Storm-Hansen. En særdeles kunnskapsrik gjeng som har synspunkter på det meste, og som slett ikke har planer om å holde meningene for seg selv.  Kristian forholder seg rolig mens Arnstein og Nils tar seg av jobben med å dele sine inntrykk med dommerne. Det gjorde også svært engasjerte Oppsal-coacher.  

En av aktørene i grått er Nasser Dagnew, og der og da skjønner jeg hvorfor han får skussmål som dette på Jordal skole. Som dommer har Nasser en enestående rolig stil, avvæpnende, aldri sint men snarere pedagogisk. Og han tar seg tid til å håndtere opprørte spillere og ledere snarere enn å avvise dem.  

Det er mer historisk sus i BIP denne søndagen. På nabobanen er Magnus Bakken på plass med sine EB-jenter. På vent, til påfølgende kamp, Amund Ulfsnes med Kjelsås-gutter.

Mine 24 timer denne helgen ble opptur på opptur.  Skyttere på Lambertseter. Passion i BIP. Beundringsverdig dommeropptreden. Gamle storheter med ansvar for nye generasjoner. Alt i én pakke.  Bedre blir ikke basketball.