I går skrev jeg om alle de norske spillerne som er i USA denne sesongen; i hvert fall de jeg vet om.  Jeg fikk bekreftet at jeg ikke er helt a jour med jentene – Maren Austgulen har betimelig påpekt at det er overt tre år siden hun gikk på Pinewood; nå spiller hun for University of Idaho (beklager Maren..). 

Så kan du kanskje lure på hvordan de egentlig har det «over there».  Jeg vet jo at det er drøssevis av talenter hjemme som ønsker seg over når de er ferdige med videregående. Her beskriver tre av spillerne sin egne situasjon, med egne ord:

 Magnus Midtvedt, er i USA fram til jul før han setter kursen hjem til Norge og ligainnspurt i BLNO:

Jeg er i Berkeley, California. Rett utenfor San Francisco. Skolen jeg går på heter University Of California, Berkeley. Jeg er på utveksling via NIH (Norges Idrettshøgskole). Skulle selvfølgleig gjerne ha spilt på Cal, men fikk ikke lov til å trene med laget en gang fordi jeg er en såkalt «Concurrent Enrollment student». Det betyr at jeg ikke er en «ordentlig› student på skolen. DErmed blir dette halvåret som en slags forlenget offseason, og benytter sjansen til å forbedre meg som spiller individuelt.

Siden jeg ikke spiller blir det kun kvalitetstrening! Har ikke voldsomt mye skole her, og det er veldig fine treningsfasiliteter. Jeg har masse tid til egentrening og det passer meg fint.

Jeg bor i leilighet rett ved skolen. Bor sammen med mine to gode venner, som jeg reiser med fra NIH, Simen Anker-Olsen og Jonas Tajet. Vi har det dødskult! Tiden går altfor fort. Det beste med oppholdet er det sosiale miljøet. Jeg har fått utvidet nettverket mitt og fått masse nye venner. Livet er jo mer enn bare basketball.

Det er mye å finne på her, og jeg har opplevd ting jeg aldri ville fått til i Norge. Hjemme blir det stort sett kun skole og basketball, og lite tid til annet. Her har jeg ingen organisert trening på kveldstid, og dermed har jeg faktisk tid til å være sosial på kveldstid. Det er utrolig deilig, men samtidig rart. Det er nemlig organisert basketball med Asker Aliens jeg savner mest her borte. Jeg er allerede halveis i oppholdet mitt, og skal nyte det til det maksimale. Samtidig vet jeg at det skal bli godt å komme hjem og kle seg i gult igjen!

(Og selv om det er mange som allerede har funnet fram til bloggen til Magnus, anbefaler vi andre å sjekke innom: www.facebook.com/KallDetEnBloggOmDuVil)

Fredrik Bøhn fikk sitt virkelig store gjennombrudd med Asker forrige sesong.

Jeg er ved Ohlone College i Freemont, California, 40 minutter utenfor San Fransisco. Ohlone Renegades er et junior college som spiller i en regional Conference nord i California.

Hvordan vurderer du selv laget, i forhold til norsk BLNO-standard kanskje…?

Jeg vet ikke hvordan BLNO er i år, men i forhold til hvordan ligaen så ut i fjor så hadde vi nok vært med å kjempe i toppen. Vil tro at vi er relativt like posisjon for posisjon på starting i forhold til de beste lagene i Norge, men vi er nok større og har mer atletiske spillere.

Din egen situasjon og mulighet for å få kvalitetstid?

Jeg ser på min egen mulighet for å få spilletid som god. Jeg gjør som coachene sier, og føler selv at det har gått ålreit på treningene så langt.

Hvorfor havnet du der?

Jeg ble egentlig rekruttert til å gå på en annen skole, men da det ikke ordnet seg måtte jeg se etter andre alternativer. Min gode venn Øivind Lundestad anbefalte Ohlone college. Han anbefalte meg for Coach P (som er head coach her) og plutselig befant jeg meg i California. Jeg bor i leilighet, 10 minutter med buss unna campus. Jeg bor sammen med Henry McCarthy som jeg også deler rom med, og 2 svensker, Karl og Anton som også spiller på basketlaget

Det jeg liker best med oppholdet så langt er at alt er tilpasset basketballen og at jeg får trent mer enn jeg ellers ville ha fått gjort hjemme. Lagkameratene mine er også ålreite. Skal heller ikke klage på klima, vær og temperatur…  Synes for øvrig det er helt OK at klærne mine mirakuløst dukket opp rene i skapet etter å ha dumpet det i skittentøyskurven nede.

Et eller annet savner du fra Norge – hva ville det være?

Mamma og pappa. Av og til tvillingbroren min Joachim – og mors mat.

Øivind Lundestad kunne ha vært en ledende spiller for BK Miners, og var det også før han dro til California.

Jeg holder til på Point Loma Nazarene University i San Diego, California. SeaLions er NCAA D2 (PacWest conference), og denne sesongen er skolens aller første i NCAA etter mange år som Top-20 skole i NAIA.

Selv om det er lenge siden jeg følte og så nivået på BLNO føler jeg meg trygg når jeg sier at vi nok kunne gått hele veien i BLNO.

Det er mitt første år her etter et år ved junior college, og har hittil fått gode tilbakemeldinger og tror det er gode muligheter for meg om jeg gjør jobben og arbeidet, og til nå så ser det vel ikke så gærn’t ut.

Historien min om hvordan jeg havnet her går et par år tilbake, men startet med omtrent to-tusen-og-noe e-poster med video og stæsj, og en flytur til San Francisco, et år på junior college, og en coach som var villig til å hjelpe meg videre.

Derfra var det min oppgave å jobbe hardt og prestere, og resten ordnet seg selv. PLNU er et flott sted, med flotte folk og gode akademiske standarder – og en godt fornøyd spurv. Jeg deler dorm med en lagkamerat her ved strandkanten, og går under navnet Oy!. Annet som er verdt å kommentere herfra er vel en imponerende campus rett på Atlanterhavet og en studentbody med 70% jenter.

Gutta på laget er hyggelige og vi trives i hverandres samvær og det kan være litt crucial gitt at vi har 7 sophmores og 3 freshmen, så vi er en kjernegruppe som skal være sammen lenge.

Treningene er bra og krevende. Masse kondisjon og slike ting, men om når sesongen kommer i gang for alvor flytter vi endelig videre til official practice. Coach her er en bra fyr med mye kunnskap og en evne til å lære bort og sette sammen. Alt i alt kult her borte!

Og jeg savner selvfølgelig familie, venner, og vanlig norsk u-rista brød med tyggemotstand!