Jeg kunne skrevet mangt og mye om den episke finaleserien i BLNO mellom Fyllingen og Gimle. Det var jaggu en neglebiter – eller snarere fem av dem. Gadd vite hva Gimle kunne fått til med Sigurd Lorange, Elias Demoniere og en skadefri Hallvard Staff. Og tilsvarende – gadd vite hvordan Fyllingen hadde klart seg med færre importer.   

Jeg har fulgt Centrum på nært hold denne sesongen, og gjennomlevd motganger og utfordringer knyttet til langtidsskader og økonomiske begrensninger. Jeg har lidd i det stille med og for Asker, men har på den annen side gledet meg over at Tromsøs opphold i 1.divisjon ble av det kortvarige slaget. 

Det har allerede vært skrevet og sagt mye om BLNO-sluttspillet, og derfor er det mer fristende og nærliggende å dvele litt ved de virkelige høydepunktene denne sesongen:  

U19-NM og U16-NM har i sannhet vært en åpenbaring, og har gitt meg fornyet tro på fremtiden for norsk basketball. Det har vært to helger fylt av nettopp det vi elsker: Positivitet og yr glede. Optimisme og oppturer. Motgang og nedturer. Talenter i hopetall.  Spillere som behersker deler av spillet som bare var en drøm for få år siden.  Skills i bøttevis, men også basketballintelligens. Mange kamper med utklassingssifre, men også tette, tøffe oppgjør med avgjørelser i kampenes siste sekunder. Bønes’ Lea Fauskes kast/skudd/pælming var en buzzerbeater for historiebøkene.

I U19-NM opplever du spillere som er klare for større arenaer.  Mange av dem har allerede vært fast inventar på respektive BLNO-lag, og det har vært lett å la seg imponere.  EB85 gjennomførte et prikkfritt arrangement der kvaliteten speiles i detaljene: Arrangøren som med jevne mellomrom inspiserte og ryddet i garderobene.  Lederen i klubben som tilsynelatende var over alt denne helgen, og som stadig var  observert der han ryddet gulvet for bager og sko som var plassert litt for nær baneflaten.  Sånne ting teller, men legges ikke merke til.  Derimot la de fleste merke til smekk fulle tribuner i Nadderudhallen – og i Leikvollhallen.

Personlig fikk jeg en ny favoritt i jentefinalen, og en bekreftelse på at jeg bør se flere kamper i aldersbestemte klasser – OG i BLNO kvinner – neste sesong: Milena Lund ble finalens MVP, og var et udiskutabelt valg.  Det er ikke ofte så unge spillere er så komplette.  Hurtighet, eksplosivitet, men også smartness og kjølig ro i avgjørende øyeblikk. Wow!  

Så ble det Bøler som stakk av med gullet for gutta; seks av dem var med også da Bøler tok gullet i U16-NM for tre år siden.  Det var umulig å komme forbi Skage Eidholm som MVP med 23 poeng og 17 (!) returer, men for meg har Matthew Garcia denne sesongen vært et fascinerende bekjentskap – og en bekreftelse på at basketballspillere ikke MÅ være bortimot 2 meter og 100 kg. Matthew er like ydmyk og rolig utenfor banen som han er lynrask og frekk på banen.  Og han er kanskje den mest ekstreme «4-veis»-spillerne jeg har sett i norske serier, inkludert Harald Eika Frey….  Han beveger seg like uanstrengt fremover, til høyre og venstre, men danser også bakover.  Det  gjør det til en umulig oppgave å stoppe ham 1 mot 1. 

Apropros spillere som er umulige å stoppe: Gimles Deivid Mikutis er født i 2012, og herjet i U16-NM, finalens toppscorer med 23 poeng to år «for tidlig». Sånne talenter er så man gnir seg litt i øynene for å være sikker på at det er sant.  Gimles 2010-årgang har fortsatt til gode å tape for norske lag, og med en seiersmargin i finalen på 32 poeng kommer det neppe til å skje med det første.

De aller fleste av oss har fremtiden foran oss, men for noen er den lysere enn for andre.  Vi kommer til å høre mer fra Deivid, og vi kommer til å høre mye om Lommedalens Mia Omland.  Født i 2013, og igjen toppscorer og helt sentral for laget sitt selv om det «bare» ble 4.plass denne gangen..

På tampen et hjertesukk før neste helg: Basketballtinget kan virkelig ikke komme fort nok.  I et virvar av inntrykk, og ikke minst uttrykk, er det på høy tid at vi kommer i mål med avgjørelser vi kan leve med.  Slik det er nå kan det ikke fortsette.  Krangler, påstander, angrep og forsvar tar  tilsynelatende aldri slutt, og i hvert fall jeg har nådd et metningspunkt.  Når vi har kommet dit at administrator for FB-gruppen «Norsk Basket» ser seg nødt til å skrive dette, blir det bare leit:

«Det har i den siste tiden vært en merkbar økning av innlegg med støtende og upassende innhold på siden. En rekke innlegg og kommentarer er direkte personangrep, noe som ikke aksepteres…At det i tillegg sendes både frekke og ufine meldinger direkte til meg som admin er uakseptabelt. Det sendes meldinger til alle døgnets tider. Det er faktisk slik at jeg vurderer å legge ned hele forumet om ikke dette bedrer seg omgående.»

Jeg har lest det meste av hva som har vært skrevet om Norges Basketballforbund, landslagsledelse og -trenere, om styret, presidenten og prosesser. Jeg har notert meg at sportssjefen har byttet ut trenere og apparatet  rundt tre landslag; det har virkelig ikke gått rolig for seg.
Yngvild Larsen Schei er av mange ønsket av mange som ny president i NBBF. Og dette som er hennes foreløpig eneste melding ut før Tinget er kanskje noe av det mest balanserte og fornuftige jeg har lest den siste tiden:

Vi har vært gjennom en strålende avslutning på sesongen 25/26. Ulriken-jentenes fjerde strake NM-gull. Fyllingens tredje på rad. Og to strålende helger med U19- og U16-basket.   Så får vi tåle enda en helg med tøffe amper på Basketballtinget. Der blir det neppe ekstraomganger og buzzerbeatere. Men, i likhet med kamper spilt på banen, ei heller på Tinget kan det ende uavgjort i basketball.