pauliord

Kelvins brannfakkel

3 kommentarer

Denne bloggen er riktignok ikke veldig gammel; jeg har bare holdt på i litt over to måneder.  Og jeg var usikker på om noen i det hele tatt ville gidde å titte innom for å lese meningsytringer om noe så sært som basketball. Jeg kan vanskelig konkurrere med for eksempel rosabloggerne Andrea som jeg leste om i Aftenposten i dag; hun har noe sånt som 40 000 hits på å fortelle om hva hun har på seg og hvilken sminke hun bruker. Litt usikker å om veldig mange vil høre om mine slitte jeans og hvilken deostick jeg bruker…

Men!  Jeg har aldri hatt så mange lesere som da jeg la ut Kelvin Woods’ beskrivelse av sitt forhold til dommere og dømming. Dette har opplagt vært noe som engasjerer mange. Jeg synes selv at han serverte ganske drøy kost, men han evnet samtidig å formulere seg på uangripelig saklig vis, fritt for personangrep og navns nevnelse.

Derfor synes jeg også det er litt leit, men kanskje ikke overraskende, å lese Dommerkomiteens to umiddelbare reaksjoner på det han skriver:

1) « …litt underlig at brevet ikke har kommet til oss (dommerkomiteen) i forkant av en slik offentliggjøring».

2) «…det er flere momenter i dette svært «vridde» brevet som krever en klargjøring».

Jeg synes vel at begge reaksjoner vitner om at DK bør søke hjelp hos en kommunikasjonsrådgiver. Det ser jo unektelig litt teit ut å pirke på at man ikke har fått brevet all den stund det ligge ute på nett.  Og, svarene antyder også at man kommer til å gå i rette med Kelvin snarere enn å komme ham i møte.  Hvis det er noe vi virkelig ikke trenger nå, er det en litt smålig stillingskrig der vi kaster argumenter på hverandre.  En diskusjon om formalia er helt uinteressant:  «Vi har invitert til samarbeid i alle år», «vi har aldri sett brevet», «jeg har aldri fått svar» osv., osv.  Herregud, for en ørkesløs debattform!

Det er ikke veldig vanskelig å lese seg til at vi har et kommunikasjonsproblem, på grensen til en tillitskrise. Jo snarere vi erkjenner dette uten å fordele skyld, jo kjappere kan vi komme oss videre.

Jeg kan bare huske ett møte mellom dommere og coacher der vi alle stilte som likemenn.  Møtet var interessant, meningsfullt og ga oss alle litt bedre forståelse for hverandres hverdag og utfordringer.  Men det er lenge siden vi møttes på nøytral grunn i Aftenpostens lokaler nå.

Utover dette har det blitt med dommernes årlige invitasjon til elitecoachene på dommernes høstseminar.  De første årene ble coachene truet med represalier om vi ikke møtte; det skaper jo ikke nødvendigvis det beste samarbeidsklimaet… Og jeg tror virkelig ikke vi trenger flere møter med videoklipp av litt sære situasjoner der vi kan diskutere marginale avgjørelser.  Interessant nok – for all del -men kanskje trenger vi et møte der vi røsker litt opp fra bunnen i stedet?

Jeg er ikke involvert i BLNO-basket dette året, og det er sikkert mange som er glade for det.  Men senest i går kveld opplevde jeg hvilke utfordringer dommerne står overfor.  I en kretskamp var jeg en av to coacher og min motstanderkollega trengte ikke mer enn 5 spilleminutter før han helt korrekt fikk en T – som i sin tur førte til at han gikk helt av skaftet og burde vært sendt ut av hallen med et par T’er til..  Men han fikk bli, og han roet seg etter hvert. Foranledningen til raseriet var dommeravgjørelser som i mine øyne så helt greie og hverdagslige ut.

Det er ikke vanskelig å se at dommergjerningen er en vanskelig balansegang, og det er ofte en jobb man ikke misunner dem.  Men det hjelper verken dommere  eller coacher at vi stuper ned i hver vår skyttergrav.  Og DK kan mene hva de vil om brevet til Kelvin, men det vil være en falitterklæring om de ikke har et litt åpent sinn på at mye av innholdet faktisk kan være en riktig beskrivelse av hva mange coacher mener.

Så får det heller være hvem som sendte hvilket brev hvor, og hvem som ikke har svart på hva.

3 thoughts on “Kelvins brannfakkel

  1. Det var ikke dommerkomiteens reaksjon du leste/siterer Pål, det var min personlige (underskrevet med fullt navn også faktisk). Ettersom jeg ikke hadde sett brevet så var det betimelig å lure på hvor det var.. Det må være anledning til å uttale seg om ting uten at det skal bli tatt som NBBFs offisielle standpunkt?

    Og at det er «vridd» står jeg for uansett så lenge DK faktisk har behandlet både videoklipp, diskutert saken med angjeldende dommere og svart Kelvin på hans henvendelse (faktisk blir alle henvendelser som måtte komme, fra alle, besvart), men det passet kanskje ikke så bra i argumentasjonen.

    Ellers er dette med tillitskrise åpenbart når folk, i følge Kelvin, ikke tør å henvende seg til NBBFs dommerkomite med eget navn i frykt for «represalier». Vi skjønner ikke denne frykten og oppfordrer alle om å kontakte oss for konstruktiv gjennomgang av kamper eller situasjoner man har spørsmål om.

    Det er like åpenbart at det er nødvendig å møtes, slik det er nå leser vi jo stort sett bare folks meninger på nettet, mer eller mindre anonyme, og da er det vanskelig å finne felles forståelse om regelanvendelse. Men det blir ikke fruktbart å putte alle dommere og coacher inn i et rom og åpne for debatt, det er forsøkt før og blir fort preget av for mye følelser og ikke minst «gammel moro».

    Derimot kan man tenke seg et opplegg ikke ulikt det du nevner, et nytt møte på «nøytral grunn» der man forsøker å sortere ut problematikken (som har mange sider) og får til en dialog som kanskje kan gi bedre forståelse for hverandres oppgaver. Men det er kanskje nødvendig at det kommer et initiativ fra andre enn DK også ettersom det tydeligvis er delte meninger om det opplegget som har vært forsøkt fra NBBFs side tidligere? Og hva er tankene fra coachmiljøet rundt det videomaterialet som FIBA har sendt ut med kriterier for ulike fouls? Vi har nemlig ikke mottatt et eneste spørsmål om materialet og lurer egentlig på om det har kommet fram til alle og blitt studert i detalj, for der ligger noe av sakens kjerne når det gjelder hvordan reglene skal praktiseres.

    Jeg kjenner forøvrig ikke igjen dommerkomiteens arbeid og innstilling til arbeidet med utvikling av basketballdommere i den totalt negative beskrivelsen i Kelvins brev, og er nå i intern dialog med komiteen om å sørge for at det blir tatt kontakt med ham så snart et kommende DK-møte er tidfestet. Han vil få anledning til å møte oss og diskutere denne saken direkte.

    Dommerkomiteens leder kommer med en offisiell redegjørelse i løpet av kort tid om både Kelvins brev og litt om hvordan det arbeides med dommerutvikling. Der vil det også fremgå tanker om alternativ møteplass i denne sammenhengen. For det er også en utfordring å samle alle aktuelle personer i en tid hvor det er stort fokus på bruk av penger, både i NBBF og i klubbene. Gode forslag mottas med takk.

    Redegjørelsen vil selvfølgelig bli sendt til denne bloggen med håp om publisering.

  2. Hva med å sette seg ned å snakke om ting som IKKE har med «konstruktiv gjennomgang av kamper eller situasjoner man har spørsmål om». Jeg tror det hadde vært mye mer nyttig, og også mye mer nyttig enn å diskutere FIBAs tolkninger av situasjoner som sikkert ikke ligner så veldig på det dommerene ser i hverken KL eller BLNO.
    Jeg tror faktisk «tillitskrisen» gjør at situasjoner og kamper burde være underordnet i forhold til f.eks. å snakke om spørsmål som:
    Hvordan kan spillere og coacher bidra til dommerutvilkingen? Hva er viktig for dommerene i forhold til det?
    Hvordan kan dommere bidra til at norske spillere kommer opp på et høyere internasjonalt nivå? Hva synes coachene det er viktig at dommerene har fokus på, for å forsterke det arbeidet som gjøres med spillerutvikling? Eller ganske enkelt: hvordan er totalsituasjonen for norsk basket per idag, og hvilken betydning har det for dommere, coacher og spillere? Kanskje tar jeg helt feil, men jeg håper jo at utvikling av norsk basket (mot det bedre) er et ønske for de fleste aktører her??

    Dette burde sikkert være helt unødvendige temaer, men i den situasjonen norsk basket nå er i, så tror jeg vi hadde kommet mye lengre med noe i denne retningen, enn diskusjoner av gametapes fra en utvalgt BLNO-kamp. Der er jo ofte uenigheten definert før diskusjonen starter og det har begrenset verdi ift å skape en god kommunikasjon.

    Er det ikke noe vi kan enes om?
    På et nøytralt møte, på nøytral grunn, med åpne sinn?

  3. Gode innspill, og ikke minst er det viktig å løfte dette fra personnivå til å dreie seg om de store linjene. Jeg foregriper litt her nå, men tanken min går i retning av DST som et naturlig møtested for nettopp slike temaer. Selv om det er langt ut i sesongen er det likevel en anledning der svært mange er tilstede. Samlinger i september har erfaringsmessig vært vanskelig å få til, men er egentlig det optimale i forhold til sesongstart.

    Og det er ingen tvil om at utvikling av norsk basket er hovedfokus også for oss i dommerkomiteen selv om vi må konsentrere oss mest om de aktørene som skal være nøytrale kampledere. Det ligger en utfordring til coachmiljøet her om å finne en anledning til å kunne møtes slik du skriver Ingvild, for våre tidligere forsøk på å få til noe liknende har av flere årsaker strandet med unntak av «Aftenpostenmøtet» som Pål nevnte.

    En dialog i respekt for hverandres oppgaver hadde også vært å foretrekke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s