Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det blir tilskuerrekord i Harstad neste fredag. Såvidt jeg vet er det «bare» 888 interesserte som skal til. Og jeg er overbevist om at det blir vanskelig å få plass på Mezzo både før og etter kampen Tromsø-Frøya, og at det selges et røslig antall halvlitere den kvelden. Harstadværingene kommer garantert til å ønske seg et BLNO-lag igjen, og Frøya-spillerne reiser hjem til Bergen dønn misunnelige på hva det er mulig å få til av fest, moro og stemning.
Facebook går varm en uke før det kal spilles BLNO-kamp i en by som ikke har BLNO-lag: Det rapporteres om underholdning, forhåndskjøp av billetter, priser med og uten grønne stoler, pizza etter kampen osv., osv. Om Ken Rune Berg på en vanlig dag er boblende full av entusiasme, tipper jeg at hvilepulsen sjelden er under 100 nå, og at de kreative ideene ståre i kø for å slippe ut. Som for eksempel å få Christian Paasche til å hylle byen og prosjektet.
De fleste som har vært borti Ken Rune, forstår at han er et unikum – som person, som idémaker, som impulsiv gærning. Jeg kjenner ikke mange med flere enn 3200 venner på Facebook, og kjenner jeg Ken Rune rett er det reelle venner… Det er neppe alle alenefedre som ville finne på å melde seg på Robinson. Og det er neppe alle som ville stilt opp som på denne videoen for klubben sin…
For alle oss andre er det bare å se og lære. Der de øvrige BLNO-arrangørene sliter med å få folk inn i hallene har både Tromsø og Harstad klart å fascinere en lokalbefolkning som i utgangspunktet ikke har filla peiling på basketball. Og der Tromsø er så skoleflinke at de er blitt Årets arrangør flere år på rad, evner Harstad å ta det enda et steg videre: De gjør det med sjarm og smittende entusiasme.
Det skal riktignok nevnes at de i sin tid tok i overkant mye Møllers tran på vegne av prosjektet, og at kreativiteten etter hvert også fant veien til regnskapsførsel mens optimismen preget budsjettene. Men spist er spist og brukt er brukt, og akkurat nå er det grunn til å glede seg over hva de helt sikkert kommer til å få til.
Vi er mange som har vært heldige nok til å få være med på BLNO-kamper i Harstad. Allerede på flybussen inn til byen ble man minnet om kveldens oppgjør på store reklameseil. Vi husker selvfølgelig også Mjødberget som i all sin festlige usaklighet kunne «Pål sine høner» på rams. Og jeg husker hvor deilig det var å irritere på seg harstadværingene.
Jeg kan skjønne det om man tenker seg veldig godt om før det lanseres nye planer om BLNO-satsing i Harstad. Men om noen evner å holde hodet kaldt i planlegging og gjennomføring av en eventuell ny søknad er det liten tvil om at vi trenger dem igjen.
Have fun neste fredag!