Vi er drøyt to uker inn i BLNO-sesongen 23/24 med resultater som spriker i absolutt alle retninger. Før seriestart var jeg så ufin å tippe Oppsal på bånn av tabellen, men fikk umiddelbart dårlig samvittighet da de vant åpningskampen i Tromsø. Men så, to helger senere, presterer Oppsal å ligge under 0-21 for Fyllingen som hittil har sett ut som alt annet enn seriefavoritter. Forstå det den som kan.

Så langt i sesongen er det i realiteten bare to lag som leverer omtrent som forventet.  Frøya har sett solide ut, og står uten tap på tabelltopp.  I den andre enden: Ammerud har definitivt ikke sett solide ut, men det var også forventet. Forøvrig: Uforutsigbart på grensen til kaotisk. Av mangel på et fullgodt norsk ord: BLNO har foreløpig vært en jojo-liga der consistency synes å være et fremmedord.

Asker så sørgelige ut mot Frøya i Bergen før Fyllingen klarte å se enda sørgeligere ut mot Asker dagen etterpå.  Så var Asker så hyggelige at de ga bort seieren mot Centrum hjemme før de i går overrasket seg selv og andre med seier over Kongsberg.

Miners?  Overbeviste ikke i seieren over Nidaros hjemme, ei heller i tapet for Bærum. Det så litt bedre ut med seier mot et svekket Gimlelag, men med Aly Hudgins tilbake mot Asker i går, var det nesten sjokkerende svakt før pause.

Alle ser at Gimle ikke er seg selv. Espe og Odfjell borte, Kolstad og Fjærestad på sidelinjen og i går uten Savic og Staff i det som uansett må ha vært et tankevekkende resultat.  25 (!) turnovers i én kamp er en sesongrekord Gimle deler med Ammerud.

Etter to særdeles dvaske kamper for en påfallende lite tent Fyllingen-gjeng, var det full åpning på ketchupflasken i går mot Oppsal.  Fortsatt ikke fullt lag, men tilløp til tenning er foreløpig ikke noe som likner jevne prestasjoner.

Hva skal man så mene om Oppsal? 1-1 i Tromsø før to stygge tap mot Gimle og Fyllingen. Den beste trøsten finnes kanskje i det faktum at de har møtt tre antatt gode lag.  Men nettopp «antatt» er et nøkkelord; det er umulig å vite hvilke lag som over tid viser seg jevnt gode over tid.

Bærums berg- og dalbane er enklere å forstå.  Unge spillere har et høyt toppnivå, men tilsvarende lavt bunnivå.  Bærum ble grundig parkert av Frøya, men hjalp selv godt til i Tromsø i går: Gjestene kastet bort ballen 19 ganger, og det hjalp lite at Stian Mjøs måtte spille 40 minutter med en importert tromsøværing oppi shortsen.

I Tromsø er man fornøyd med poenghøsten så langt.  Feilskjæret mot Oppsal i serieåpningen er glemt, og fire strake seire ser bra ut. Men samtidig: Oppsal og Nidaros er neppe utfordrere om en plass øverst på tabellen, og kanskje ikke lagene man ønsker å måle seg mot. Det kan være i tidligste laget å slå seg på brystet. 

For Centrum har pilene pekt i riktig retning. Tapet for Nidaros var en strek i regningen, seier over Asker var i realiteten en gavepakke.  Seieren over Fyllingen var faktisk ganske imponerende, men hvor gode Centrum er får vi ikke svar på før laget har vært i Bergen senere i oktober.  

Et par ting til.  I tennis snakkes det mye om «unforced errors» – upressede feil. Når 11 lag har  prestert 645 turnovers på 21 kamper kan det være et resultat av fantastisk forsvar eller mindre fantastiske offensive prestasjoner.  Ammerud er «verstingen» med 22 turnovers i snitt. Oppsal (18.2), Nidaros (16.4) og Gimle (16.2) følger på plassene bak. Og, i bare fire kamper har et lag klart å holde antall turnovers under tosifret.  Det må være et tankekors. 

Fra denne helgen tar jeg med meg tre spillere som leverte langt mer enn godkjent: Isak Ramirez Nilsen (Tromsø), Anders Landenget (Asker) og Ionas Garras (Kongsberg).

Så synes jeg seriøst synd på Omar Meknas (Tromsø) og Jacob Aabel (Asker). Disposisjoner av spillere fra benken er alltid vanskelig, men dette blir dessverre litt feil: Omar byttes inn med 1 minutt og 1 sekund igjen før pause. På første touch dribler han inn i en forsvarsspiller og mister ballen. Bærum går fra 7- til 10-poengsledelse.  Omar kommer aldri innpå igjen, og blir sittende  med det lille han måtte ha igjen av selvtillit..

Nesten identisk historie fra Asker: Max Andersson har vært tryggheten selv med ballen i hånden, en garantist for fornuftige løsninger der andre rutinerte spillere har gått på turnover etter turnover. Valget faller på Jacob Aabel som i mine øyne er et kult og svært fornuftig valg. Jacob er om ikke annet smart, trygg og uredd.  Men så blir han plukket av etter to minutter og nesten uten ballberøring. 

– Vi er veldig dype, sier Basil Shiltagh. Tja, mon det.

I en tid da absolutt alle som kan tenkes også kan krenkes, våger jeg likevel noen velmente tips til arrangører.

– Så lenge ikke alle stream-sendinger opererer med kampklokke på skjermen er det viktig at kommentatorer oftere gir oss gjenstående tid.

– Hvis mulig, sørg for at grafikken er lettere å lese, hvit skrift på hvit bunn funker dårlig.

– Gode speakere og kommentatorer tar seg bryet med å snakke med lagene før kampstart for å være sikker på at navn er korrekte og blir riktig uttalt.  Det er nok av muligheter til å snuble i vokaler og konsonanter, som for eksempel ​​Al-Musharafawy,  Lugo-Mosquea, Yombo Muila Mwaka og Kizilirmak.