pauliord


Legg igjen en kommentar

Om lønnsomme vafler og champagne…

Vi har ikke vært bortskjemt med medieomtale av norsk basketball.  Men plutselig har det løsnet litt – ikke minst takket være sosiale medier, entusiaster som Emil Orvik Kollstrøm og 20-åringer som Even Lübeck i VG (gad vite hvordan de har vurdert midtside og sportscover på BLNO midt i sykkel-VM…). Her er et knippe meldinger før BLNO-start; alt fra trenere som forsøker å snakke seg ned i forventninger til klubbledere som byr på leskedrikk etter kamp.

Belgian waffles with honey

Vi tenkte vel fort vekk at det ville bli et ganske stort tap i 30-40 poengsleia men at det også ville være god øving før slakten i møtet med «Champagnekameratene» til Geir Spiten i Asker «Manbuns» Aliens i åpningskampen i BLNO.
Mathias Eckhoff på FB-gruppen «Norsk Basket»

I Asker er målet å vinne Seriemesterskap og Kongepokal og hvis vi kan feire med litt Champagne på veien så gleder vi oss over det.
Geir Spiten på FB-gruppen «Norsk Basket»

Du fremstår slettes ikke eplekjekk med disse utømmelige sjampis referansene……Hurragutt i baren i Asker sentrum.
Mathias Eckhoff på Norsk Basket

Så herlig at Ammerud er tippet på sisteplass. Da kan vi ikke skuffe VG ihvertfall og alt oppover på tabellen er bare positivt 😂😂
Torgeir Bryn på FB-gruppen «Norsk Basket»

Da jeg forlot Tromsø var vi klar over situasjonen. U16- og U19-spillerne våre er ikke klare til å spille i BLNO. Det ser ut som vi har mistet Henrik (Lange), kanskje også Hani (Issalhi), der situasjonen hans er veldig uviss. Selv med to importspillere, vil det bli tøft slik det ser ut nå.
Kenneth Webb til iTromsø 9.august

Storms meget gode og talentfulle Henrik Lange startet Politihøgskolen i Oslo i høst. Klubben fryktet at han var tapt for klubben, men heldigvis valgte han i fortsette i klubben. Han vil i år pendle til Tromsø til kamper og andre passende anledninger, og forhåpentligvis vil han få praksisplass i Tromsø fra neste høst ved Troms Politikammer.
tromsostorm.no

Det er helt greit for meg at Asker tippes som favoritt, – Jeg tror vi trenger fem-seks uker til på oss, for å få satt laget ordentlig.
Baard Stoller til Laagendalsposten

Asker Aliens har alltid vært en av tungvekterne i BLNO. De har vunnet sluttspillet en rekke ganger, deriblant i 2002 da de knuste Harstad Storm (!) 105-72.
VG

Jeg ble utvist i min siste kamp som fotballspiller fordi jeg tok ballen med henda for mange ganger. Da var det på tide å fokusere på basket.
Magnus Midtvedt på FB-siden til Centrum Tigers

Ekstra gøy å kunne meddele at Gimle er henrykt over å ha signert Lorenzo Cugini. En stor spiller på over 2 meter som er en utrolig god skytter, blant annet. Lorenzo er fra Akron, Ohio, samme by som LeBron James.
Gimle på FB

Det kan lønne seg å kjøpe vafler denne helgen.
Norges Basketballforbund på FB

We all love a good under dog
Charit Sethi på Norsk Basket

Ammerud har en ung stall med liten dybde.
Even Lübeck i VG

Sesongen på toppnivået BLNO i 2015/2016 preger fortsatt organisasjonen Eidsvoll Basket. – Vi fikk en økonomisk knekk slik det bruker å være når man skal ha høyere budsjetter og spille med de store gutta. Vi har derfor gjort noen endringer.
Chriss Brohaug til Eidsvold Ullensaker Blad

Knust av å høre at Thomas Mjøs ikke har planer om å spille denne sesongen. Fokus på jobb(nyutdannet jurist) og manglende motivasjon.
Kurvball.no

Sier litt om VG som ansetter en som ikke kan noe om norsk basket. Faen ansett meg også a. Hvem som helst kan kopiere og lime..
Soliman Mahnin på Twitter

2.50 Asker Aliens
3.75 Kongsberg Miners
4.25 Gimle BBK
5.00 Bærum Basket
12.00 Ammerud Basket
12.00 Frøya Basket
41.00 Fyllingen BBK
41.00 Nidaros Jets
41.00 Tromsø Storm
51.00 Centrum Tigers
BLNO-odds på unibet.com


Legg igjen en kommentar

De siste 4

Hvis Centrum henter hjem kongepokalen skulle det bare mangle.
Hvis Gimle går hele veien er det en fortjent vinner som har kommet sterkt i det stille.
Hvis Ammerud vinner er det en fortjent honnør til Kelvin Woods.
Hvis Tromsø stikker av med NM-tittelen er det jaggu på tide.

Sluttspillet i BLNO spilles som Final Four for siste gang. Turneringsformen har vært kritisert for å være for omtrentlig; at en lang sesong koker ned til én kamp, dagsform og tilfeldigheter. Kan hende er det riktig, men det gir i hvert fall kamper med nerve. Når coacher skal holde “motivational speeches” i garderoben, foran en kamp med dårlige odds, snakkes det ofte om at motstanderen vinner 9 av 10 kamper – men dette kan være den ene vi vinner…
Derfor er det ikke gitt at Centrum slår Gimle eller at Ammerud valser over Tromsø.

CENTRUM bør vinne fordi de har de beste spillerne i stallen. De bør klare dette fordi Inge Kristiansen har klart å skape samhørighet og mye moro i en gruppe som består av mange personligheter. De kan fort tape fordi noen spillere mener seg større enn laget – fordi enkeltspillere kan tilta seg ansvar de slett ikke burde. Når gode spillere klikker, er det en fryd å se på. Når coach klikker på gode spillere, skjønner du at noe er galt fatt.

GIMLE bør vinne fordi et nokså skadeskutt konsept på imponerende vis har reist seg med en fornuftig norsk trener og en dugnadsånd der de setter tæring etter næring. De kan fort tape fordi Magne Fivelstad ikke kan klare å ta absolutt alle returer som kommer av skytternes bom. En dårlig dag fra distanse betyr problemer.

AMMERUD tar en fortjent NM-tittel fordi de har en hel liten hær av fotrappe, smarte og rutinerte spillere. De vinner fordi Thomas Vangen kan radere ut hvem som helst, fordi de er på deg i forsvar hele tiden og fordi Ron Timus plutselig har fått avlastningen som gjør at han ikke behøver å pælme av gårde feberskudd i tide og utide. Men hvis dommerne legger listen lavt i bedømmingen av kroppskontakt kan det fort bli en annen skål.

TROMSØ har ventet så lenge på dette at det nesten begynne å bli komisk. Det skjønner spillerne alt for godt, og nettopp derfor kommer de til å spille med hjertet utenpå drakten, og vel så det. De har jo selv sørget for å luke bort ugresset  i stallen, og manglende dybde kan fort bli problematisk. Ingen blir overrasket om Tromsø ryker ut, men for første gang synes jeg kanskje de fortjener en finalebillett i hvert fall.

DOMMERNE kan jo med fordel snakke litt om hva dette betyr for spillere og coacher. De kan prate litt om emosjoner, om nødvendigheten av at spillere får lov til å blåse ut noen sekunder – før dommerne blåser ut lyset for spillerne. Det er alltid spennende med T’er, og straffer og bibeholdte baller, men det er enda morsommere å se 10 spillere gjøre opp seg imellom.

Vi sees vel i Rykkinnhallen..!?!

 

 


Legg igjen en kommentar

Gud og hvermann

Jeg har hatt en selvpålagt pause fra blogging. Det unner jeg andre også. For eksempel «Coach Alm» som ofte begår de snurrigste blogginnlegg. Her forleden klarte han å irritere seg over at Steph Curry tilsynelatende takker Gud for ferdighetene som skytter.

Jeg tror de fleste er enige i at Curry er en gudbenådet skytter. Men at NBAs heiteste spiller akkurat nå skulle finne på å sende varme tanker til en eller annen han har et godt forhold til «upstairs» – se, det ble drøy kost for coach Alm. Jeg har selv et greit forhold til min Gud, og det har nok hendt at jeg har bedt en stille bønn inni meg før kamper. Men heldigvis har Han ikke hørt på, og man får bare anta at Gud har viktigere ting å tenke på enn en tilfeldig basketballkamp.

Men altså: Det har sine opplagte fordeler å sitte musestille og se andre gjøre greiene sine. Det er i det hele tatt fint å slippe skjeve blikk fra folk som føler seg tråkket på av det jeg har skrevet. Derfor har det vært en bra øvelse å være borte fra tastaturet, og delvis borte fra BLNO en periode. Men nå er det tid for sluttspill, og seriekampene som ikke alltid synes like viktige, blir nå plutselig vinn-eller-forsvinn.

Gjennom en lang sesong har jeg sett Kongsberg som et friskt pust i ligaen med ideer og gjennomføringsevne som minner om pionértiden i BLNO. Da klubbene forsøkte å overgå hverandre i innfall og utfall.

Jeg har sett Eidsvoll som med dugnadsånd og en solid porsjon selvinnsikt har forsøkt det samme, i den andre enden av tabellen. Cred til Chriss Brohaug og gjengen for en sesong preget av pågangsmot og ukuelig optimisme.

Jeg har sett to spillere score 92 poeng i en og samme kamp; et ganske unikt mesterstykke, men for Bærum var det vel så mye et svakhetstegn. Noen kamper senere var det Espen Stien som hadde en avtale med sin Gud som må ha vært både gul og kul: 50 poeng er mye..!

Jeg har sett Andrija Blatancic få ut sitt potensiale. Det er ikke SÅ mange år siden jeg hadde ham på et landslag. Og jeg har heldigvis fått med meg at Mikkel Kolstad er blitt en klassespiller.

Jeg har registrert at Tromsø enda en gang lever opp til forventningene – det betyr altså at de underpresterer når det drar seg til. Jeg så dem mot Bærum søndag, og det var ikke noe vakkert skue. Det var ikke Bærum heller, for den saks skyld.

Jeg har sett dommere på alle nivåer og i alle fasonger. Noen er triggerhappy. Noen skjønner ikke helt basketball på det nivået de dømmer, og mange er usedvanlig dyktige. Some things never change…

Jeg har stor sans for Kelvin Woods og det arbeidet han har lagt ned i Ammerud. Derfor er det all mulig grunn til å gratulere med seriegullet.

Og jeg har tatt meg i å tenke at det må være fantastisk morsomt å coache et lag som Centrum. Hvis du får spillerne til å dele ballen konsekvent, vil den alltid havne i hendene på en scoringstrussel. Egentlig ingen svake ledd i den kjeden. I hvert fall på papiret.

Men det eneste papiret som betyr noe nå er hvilken farge det har etter kampslutt. Når er ikke gult veldig kult. Det er rosa som gjelder.

Og selv om dette er kamper der 1 møter 8, 2 møter 7 osv., forteller de innbyrdes oppgjørene at dette blir jevnt. «Best av 1» er nådeløst.

Ammerud og Asker har vunnet en kamp hver. Det har også Frøya og Tromsø, samt Bærum og Centrum. Gimle har slått Kongsberg to ganger, men det behøver ikke bety stort. Jeg har aldri hatt særlig tro på hjemmebanefordelen i basketball, men for en gangs skyld er jeg villig til å gjøre tre unntak. Apalløkka er kort og godt et bra spillested som neppe gir hjemmelaget noen stor gevinst. Derimot er Frøyas hjemmebane såpass spesiell at det er et poeng. Publikum og trøkk i Kongsberg er ganske unikt og i Maridalsveien har nok Mathallen større kvaliteter enn Vulkanhallen.

Jeg gidder ikke en gang prøve på tips, men tror de viktigste aktørene blir disse:

Marco Sanders for Ammerud og Loo Djo Yele for Asker. Hvem vinner den tvekampen?

Brent Hackman for Frøya og Kenneth Webb for Tromsø. Hvem er smartest?

Det ville være dumt å utelate Stian Mjøs fra en nøkkelrolle for Bærum og for Centrum handler det for meg om Anders Stien. En Stian uten flyt betyr problemer for Bærum, en Anders med feil fokus er problematisk for Centrum.

Magne Fivelstad for Gimle og hvem som helst annet enn amerikanerne for Kongsberg. Magne er den desidert beste returtagerne i det oppgjøret, mens amerikanerne kommer til å gjøre sitt. Men de vinner ikke kampen alene.

Uansett, det er grunn til å glede seg. Her er ingenting gitt, det er ingen klare favoritter og det er ingen gitte tapere.

Enjoy!


Legg igjen en kommentar

Melding om fisket

Det norske markedet for basketballspillere er ikke stort, og nettopp derfor hører det med til sjeldenhetene at veldig mange spillere bytter beite.  I så fall handler det oftest om spillere som flytter til en annen by, og et nytt studiested.

Men i BLNOs første år var det stor aktivitet på markedet, og jeg husker selv hvor inderlig forbannet jeg ble på David Swan som forsøkte å rappe brdørene Fritzen fra Bærums Verk til Ulriken, FØR sesongen var ferdigspilt.  Jeg mente den gangen, og jeg mener nå, at det var ukollegialt, uproft og særdeles provoserende.

Jeg husker forresten mange år før BLNO at Trygve Hegnar forsøkte å starte BLIKK som skulle være en ny, frisk og uredd dagsavis.  Et av de første oppslagene på sportssidene var at det var masse penger i norsk basketball:  Journalisten hadde sett listen over spillere som byttet klubb og antok som en selvfølge at det var omtrent som i internasjonal fotball det virkelig er snakk om store penger. Det ble liksom litt flaut når 98% av spillerne på NBBFs overgangsliste handlet om spillere i aldersbestemte klasser, og spillere som flyttet på seg geografisk.

I dag må vi nok leve med at klubber forsøker å friste spillere til å nappe, men heldigvis har vi kommet dithen at det eksisterer regler for hvordan dette skal foregå.  I korte trekk handler det om at klubber skal varsles når andre aktører vil snakke med spillere.

Det er ikke mer enn fire år siden jeg skrev «melding om fisket» på bakgrunn av at Tromsø Storm den gangen gikk ut med melding om at de ville ta kontakt med en rekke spillere, ikke navngitte.  Det jeg skrev den gangen avstedkom mange reaksjoner som du kan lese selv, om du følger linken over.

Men når Asker Aliens nå gjentar øvelsen fire år senere virker det hele nokså sprøtt, føler jeg.  Bærum Basket har altså fått brev om at Asker vil ta kontakt med samtlige spillere i stallen med sikte på overgang, og jeg regner med at andre BLNO-klubber har fått samme henvendelse om sine spillere.  Jeg skjønner nok at dette litt patetiske forsøket på provokasjon har sine røtter i gruffet omkring Elias Westerlund i sesongstarten i fjor.

Men ærlig talt, MÅ vi virkelig plages med sånne ting?


Legg igjen en kommentar

5 måneder i BLNO

Grunnserien i BLNO 2012/13 er historie. Noen spådommer har blitt gjort til skamme, og selv om de jevne kampene nærmest har stått i kø har brikkene falt på plass omtrent som mange forventet.  En av dem som traff spikeren på hodet var Ammeruds Kelvin Woods.

–  Helt ærlig, Tromsø sitt lag er så sterke at de skal vinne både serien og NM, sa han til avisen iTromsø før sesongen. Og videre:

– Det vil være en komplett katastrofe om ikke Storm vinner i år. Vinner de ikke i år, så vinner de aldri…

Hørt det før?  Joda, vi er mange som har sagt dette, til det kjedsommelige.  Tromsø har altså klart det i grunnserien igjen, og med god margin.  Det klarte de også i 2008/09 og 2006/07 uten at det bar hele veien inn i sluttspillet.

Gary Wallace

er slik jeg ser det er han nesten alene grunnen til at Tromsø har levert denne sesongen, og om de henter kongepokalen om snaut to uker  velger jeg å gi ham mer enn 50% av æren for det, selv før kampene er spilt.  så sikker er jeg på at han er Tromsøs sikreste kort.  Og også: Dersom de nok en gang snubler på oppløpssiden vil det være til tross for og ikke på grunn av Gary Wallace.

Tromsø for øvrig

er ikke glitrende eller flashy, men de forholder seg lojalt til et konsept – og får sannsynligvis så hatten passer av Kenneth Webb når de avviker fra kursen. Kenneth kan forresten sikkert med fordel holde en del av sine oppgitte gester og kommentarer mer internt i laget og på benken.

Centrum

er snublende nær et ordspill om at de er i ferd med å  miste taket på det. Taket i Vulkanhallen ramlet i hvert fall ned halvveis i sesongen, og den litt halvveise sesongen etter jul har vært preget av nøkkelspillere som går inn og ut av laget.  Men kjenner jeg Centrum-spillerne rett klarer de nok å rydde plass til Tromsø-tur neste helg, og vil fremstå omtrent som i Bergen for et år siden; rutinerte, sultne og litt avhengig av flaks.

Ronny Karlsens karriere

ble i realiteten avsluttet nettopp i Bergen for ett år siden da han ble kvestet ganske stygt i kampen mot Frøya.  Uansett fremstår han i år som BLNOs svar på Pat Riley; den desidert mest velkledde coachen – casual, men stilig, og relativt langt unna Nils Arne Eggen i klesveien…

Bærums sesong

har vært en annerledes berg- og dalbane.  Mye opp, og like mye ned, før det endelig er blitt litt fasong og struktur etter nyttår. Det var to solide streker i regningen da Thomas Mjøs hoppet av – og toppscorer Keith Thompson ikke kom tilbake etter jul; han er fortsatt nr. to på scoringstoppen i Norge. Tredjeplassen gir Bærum det best mulige utgangspunktet i Final Four der Centrum må være en drømmemotstander. Fra yngstemann Harald Frey (15) til eldstemann Phillip Holm (32) har Bærum landets beste guardrekke, men er i realiteten syltynne under kurven. Det kan bli utlagsgivende.

 Ryan Ferranti

var før jul en av BLNOs aller skraleste straffeskyttere, men har fåt tlitt mer sving på sakene de siste ukene.  Likevel er det oppsiktsvekkende for en hel liga at Ryan er 11.mann på den offisielle statistikken over de beste straffeskytterne; med stusselige 55,9%!

 Frøya har støvsuget

området mellom de syv fjell for å finne dybde til laget.  Hamad Mostafa, Peter Bullock, Calix Black Ndiaye blir nødvendigvis bare bedre og bedre jo lenger de er i aktivitet, og kan bli en hard nøtt å knekke for Tromsø dersom bergenserne klarer seg gjennom BLNO Challenge kommende helg.

Miilah Kombat

ble lenge satt på sidelinjen av grunner jeg ikke helt har oversikt over.  Men jeg tipper at både Solna, Centrum og Frøya har hatt synspunkter på hvor han bør spille og hva som skulle til for å klarere ham…

For Gimle

synes det aldri å løsne helt; skjønt de har vært relativt solide etter at det egentlig var for sent.  Bøttevis av talenter ledet av en av mine favoritt-coacher har likevel ikke helt svart til foventningene.  Ennå.  Kan de sjokkere kommende helg i Kongsberg?  Tror ikke det, men det hadde vært morsomt, overraskende og kanskje også fortjent.

Anders og Espen Stien

er ikke bare brødre utenfor banen, men også på poengstatistikken i årets BLNO.  Det skiller bare 0.7 poeng mellom dem – Anders har puttet 17.8 poeng i snitt for Gimle denne seosngen; Espen har levert 17.8 for Asker…

Asker fra bånn til topp til bånn

Asker begynte ungt og nølende, før det plutselig dukket opp en afrikaner og en hjemvendt sønn fra USA.  Med Loo Djo Yele og Magnus Midtvedt på laget ble det plutselig tempo, returer og storspill og mange ante konturene av noe stort.  Helt til Askers svar på Bambi falt på isen… Derfra og ut har det bare gått én vei, men kan plutselig bli noe faretruende bra på Kongsberg.  Asker har i hvert fall havnet i en Challenge-gruppe som passer dem godt.

Yannik Amoikon

er bare ett av mange Asker-talenter som virkelig har vist seg BLNO-minutter verdig.  En fornuftig kar på banen som sammen med Peter Midvedt, Sjur Dyb Berg og Joakim Bøhn lover godt for fremtiden.

Ammerud ble tippet på bånn

av sin egen coach før sesongen.  Det fikk Kelvin Woods rett i, men med Gerald January på plass er veien frem til Final Four plutselig kortere. Ron Timus hadde virkleig startvansker før jul, men nå er han tilbake slik vi kjenner ham fra storhetstiden i Norge.

Ahmed Haddad

er enda en av disse som har vært unge og lovende, mnen som plutselig spiller med en autoritet som er imponerende.  Men om det holder på Kongsberg; se det er en helt annen sak.

T’er

har vært en gjenganger i årets serie; helt fra åpningshelgen der tekniske fouls raust ble strødd over aktørene. Episodene har vært mange, med Mathias Eckhoffs bortvisning etter få minutter i Bergen som et «høydepunkt».  Det er lov å håpe at alle forstår at de kommende to helgene vil inneholde mye følelser og mye engasjement.  Hete hoder, ubetenksomme utblåsninger og umiddelbare ugjennomtenkte reaksjoner er en del av gamet når det skal kjempes om NM-tittelen. Jeg håper det beste, og tror at alle egentlig ønsker at avgjørelsen faller som et resultat av spill, talent og sjanser.