pauliord


Legg igjen en kommentar

1981 revisited

Denne artikkelen er fra 1981, og det er ganske nøyaktig 35 år siden denne sto på trykk. Og går du den litt etter i sømmene er det mye interessant å gripe fatt i der.

IMG_26511981 er året da en helt unik epoke i norsk basketball startet: Høybråtens damer tok den første av totalt 15 NM-titler på rad! Det er lov å håpe at vi aldri får se en så total dominans igjen.

1981 var også året da Ullerns herrer tok sin tredje NM-tittel. De vant den aller første i 1968 før Bærum rasket til seg 10 NM-gull på rad. Artikkelen fra 1981 forteller at Ullern tok første stikk i finalerunden mot Sandvika.

Det var 1000 tilskuere på kampen i Nadderudhallen. Det er omtrent hva denne arenaen klarer å svelge unna, og hvis jeg skal være ærlig håper jeg Bærum Basket flytter arrangementene til Nadderudhallen: En fantastisk bane, intim atmosfære og mye lettere å komme til enn Rykkinnhallen.

I artikkelen kan du lese deg til at blant de helt dominerende spillerne den gangen var Åsmund Berge for Sandvika – Ståle Frey og Harald Sommerfeldt for Ullern. 35 år senere var to sønner helt sentrale for Centrum da klubben tok sin første Kongepokal: Harald Eika Frey leverte som vanlig varene med mest spilletid av samtlige i NM-finalen. Torgrim Sommerfeldt har snittet 15 poeng, 6 returer og 4 assists denne sesongen. Mens pappa Harald som regel lot spillet tale for seg hender det nok at junior supplerer med mer muntlige meldinger.

Åsmund har også to sønner. Yngstemann Sander er fast inventar på Vålerengas elitelag og spås en enda lysere fremtid, dessverre i fotball. Eldstemann Aksel er spilleren i hvert fall Asker har siklet på i hele år, men Aksel har vært urokkelig. Karrieren er slutt. Kanskje?
Det som er helt sikkert er at min dommerkarriere er slutt.

Kampfakta fra 1981 forteller at jeg altså dømte NM-finalen sammen med Bård Saunes. Og det rapporteres ikke om dommerskandaler. I hvert fall ikke i dette avisreferatet fra kampen. Kanskje ikke så rart siden jeg ser av signaturen at det er jeg som skrev det selv… Men jeg føler nok det er litt kuriøst at jeg har dømt en NM-finale der Tor Chr. Bakken var spiller, mens det var jeg som var i grått. At T’ene satt løst også i 1981 er morsomt nok: Bjørn Rossow (datidens eneste virkelig store mann i norsk basket med 213 cm) entret banen etter pause med bare to fouls.  Det tok bare 43 sekunder før han hadde fått foul nr. 3, 4 og 5.  Og var såpass misfornøyd med det at han pådro seg en T på vei ut.

Nå sitter vi sammen med et par andre gamliser i en komité som skal forsøke å snekre sammen en slags jubileumsårbok for Norges BaskeBasketballforbund til 50 års-jubileet i 2018. Tenk det, idretten vår er ikke eldre enn 50 år i Norge.

Om nye 35 år er Harald Frey 53 år gammel mens jeg slenger sarkasmer til folk jeg møter i det hinsidige.

Gad vite hvor det bærer med denne idretten vår…

 

 

 


Legg igjen en kommentar

5 måneder i BLNO

Grunnserien i BLNO 2012/13 er historie. Noen spådommer har blitt gjort til skamme, og selv om de jevne kampene nærmest har stått i kø har brikkene falt på plass omtrent som mange forventet.  En av dem som traff spikeren på hodet var Ammeruds Kelvin Woods.

–  Helt ærlig, Tromsø sitt lag er så sterke at de skal vinne både serien og NM, sa han til avisen iTromsø før sesongen. Og videre:

– Det vil være en komplett katastrofe om ikke Storm vinner i år. Vinner de ikke i år, så vinner de aldri…

Hørt det før?  Joda, vi er mange som har sagt dette, til det kjedsommelige.  Tromsø har altså klart det i grunnserien igjen, og med god margin.  Det klarte de også i 2008/09 og 2006/07 uten at det bar hele veien inn i sluttspillet.

Gary Wallace

er slik jeg ser det er han nesten alene grunnen til at Tromsø har levert denne sesongen, og om de henter kongepokalen om snaut to uker  velger jeg å gi ham mer enn 50% av æren for det, selv før kampene er spilt.  så sikker er jeg på at han er Tromsøs sikreste kort.  Og også: Dersom de nok en gang snubler på oppløpssiden vil det være til tross for og ikke på grunn av Gary Wallace.

Tromsø for øvrig

er ikke glitrende eller flashy, men de forholder seg lojalt til et konsept – og får sannsynligvis så hatten passer av Kenneth Webb når de avviker fra kursen. Kenneth kan forresten sikkert med fordel holde en del av sine oppgitte gester og kommentarer mer internt i laget og på benken.

Centrum

er snublende nær et ordspill om at de er i ferd med å  miste taket på det. Taket i Vulkanhallen ramlet i hvert fall ned halvveis i sesongen, og den litt halvveise sesongen etter jul har vært preget av nøkkelspillere som går inn og ut av laget.  Men kjenner jeg Centrum-spillerne rett klarer de nok å rydde plass til Tromsø-tur neste helg, og vil fremstå omtrent som i Bergen for et år siden; rutinerte, sultne og litt avhengig av flaks.

Ronny Karlsens karriere

ble i realiteten avsluttet nettopp i Bergen for ett år siden da han ble kvestet ganske stygt i kampen mot Frøya.  Uansett fremstår han i år som BLNOs svar på Pat Riley; den desidert mest velkledde coachen – casual, men stilig, og relativt langt unna Nils Arne Eggen i klesveien…

Bærums sesong

har vært en annerledes berg- og dalbane.  Mye opp, og like mye ned, før det endelig er blitt litt fasong og struktur etter nyttår. Det var to solide streker i regningen da Thomas Mjøs hoppet av – og toppscorer Keith Thompson ikke kom tilbake etter jul; han er fortsatt nr. to på scoringstoppen i Norge. Tredjeplassen gir Bærum det best mulige utgangspunktet i Final Four der Centrum må være en drømmemotstander. Fra yngstemann Harald Frey (15) til eldstemann Phillip Holm (32) har Bærum landets beste guardrekke, men er i realiteten syltynne under kurven. Det kan bli utlagsgivende.

 Ryan Ferranti

var før jul en av BLNOs aller skraleste straffeskyttere, men har fåt tlitt mer sving på sakene de siste ukene.  Likevel er det oppsiktsvekkende for en hel liga at Ryan er 11.mann på den offisielle statistikken over de beste straffeskytterne; med stusselige 55,9%!

 Frøya har støvsuget

området mellom de syv fjell for å finne dybde til laget.  Hamad Mostafa, Peter Bullock, Calix Black Ndiaye blir nødvendigvis bare bedre og bedre jo lenger de er i aktivitet, og kan bli en hard nøtt å knekke for Tromsø dersom bergenserne klarer seg gjennom BLNO Challenge kommende helg.

Miilah Kombat

ble lenge satt på sidelinjen av grunner jeg ikke helt har oversikt over.  Men jeg tipper at både Solna, Centrum og Frøya har hatt synspunkter på hvor han bør spille og hva som skulle til for å klarere ham…

For Gimle

synes det aldri å løsne helt; skjønt de har vært relativt solide etter at det egentlig var for sent.  Bøttevis av talenter ledet av en av mine favoritt-coacher har likevel ikke helt svart til foventningene.  Ennå.  Kan de sjokkere kommende helg i Kongsberg?  Tror ikke det, men det hadde vært morsomt, overraskende og kanskje også fortjent.

Anders og Espen Stien

er ikke bare brødre utenfor banen, men også på poengstatistikken i årets BLNO.  Det skiller bare 0.7 poeng mellom dem – Anders har puttet 17.8 poeng i snitt for Gimle denne seosngen; Espen har levert 17.8 for Asker…

Asker fra bånn til topp til bånn

Asker begynte ungt og nølende, før det plutselig dukket opp en afrikaner og en hjemvendt sønn fra USA.  Med Loo Djo Yele og Magnus Midtvedt på laget ble det plutselig tempo, returer og storspill og mange ante konturene av noe stort.  Helt til Askers svar på Bambi falt på isen… Derfra og ut har det bare gått én vei, men kan plutselig bli noe faretruende bra på Kongsberg.  Asker har i hvert fall havnet i en Challenge-gruppe som passer dem godt.

Yannik Amoikon

er bare ett av mange Asker-talenter som virkelig har vist seg BLNO-minutter verdig.  En fornuftig kar på banen som sammen med Peter Midvedt, Sjur Dyb Berg og Joakim Bøhn lover godt for fremtiden.

Ammerud ble tippet på bånn

av sin egen coach før sesongen.  Det fikk Kelvin Woods rett i, men med Gerald January på plass er veien frem til Final Four plutselig kortere. Ron Timus hadde virkleig startvansker før jul, men nå er han tilbake slik vi kjenner ham fra storhetstiden i Norge.

Ahmed Haddad

er enda en av disse som har vært unge og lovende, mnen som plutselig spiller med en autoritet som er imponerende.  Men om det holder på Kongsberg; se det er en helt annen sak.

T’er

har vært en gjenganger i årets serie; helt fra åpningshelgen der tekniske fouls raust ble strødd over aktørene. Episodene har vært mange, med Mathias Eckhoffs bortvisning etter få minutter i Bergen som et «høydepunkt».  Det er lov å håpe at alle forstår at de kommende to helgene vil inneholde mye følelser og mye engasjement.  Hete hoder, ubetenksomme utblåsninger og umiddelbare ugjennomtenkte reaksjoner er en del av gamet når det skal kjempes om NM-tittelen. Jeg håper det beste, og tror at alle egentlig ønsker at avgjørelsen faller som et resultat av spill, talent og sjanser.