Mitt engasjement i denne sesongens BLNO er ikke rare greiene. Jeg har et lite ben i Centrum Tigers, men er mer som en tidvis og «tilfeldig konsulent» å regne. Tromsø er man ikke snauere enn at de smykker seg med titler som «community manager» og «performance analyst». Chatgpt foreslår «Han som finn ut koffør vi tape» og «Han som kjenne gud og kværmann».
Selv om jeg ikke rekker annet enn en og annen trening og kamp, får jeg i hvert fall et lite innblikk i en sesong med store variasjoner og kvalitetsforskjeller. De fleste vil mene at elitelag i en nasjonal serie bør evne å presentere spillere og coacher på hjemmesiden. Og at tilstedeværelse på sosiale medier holder mål – i hvert fall et minstemål. En slalåm gjennom hjemmesider og SOME-kontoer avslører alt fra det helt fraværende til det altfor tilstedeværende: For meg det grenser for hvor mye info jeg klarer å fordøye fra Fyllingen i løpet av en uke, men heller det enn aktørene som ikke melder noe som helst..
Du behøver ikke være Nostradamus eller Lilli Bendriss for å spå at dette blir en sesong i BLNO, delt i to. Det er A-laget, og det er B-laget. Verken i topp eller bunn er noe som helst avgjort, men det er nesten umulig å mene noe annet enn at Gimle, Ammerud, Frøya, Fyllingen og Kongsberg kommer til å gjøre opp om de fire plassene på topp (og hjemmebanefordel i sluttspillet). Like sikkert synes det pr. i dag å være at Tromsø, Centrum, Bærum og Nidaros kommer til å kjempe knallhardt for å unngå nedrykk og kval-plasser.
Skjønt Tromsø har opplagt større ambisjoner enn å kjempe om de fem siste plassene. En trøblete sesongstart forteller neppe hele historien om et lag som allerede ser ut til å ha fått orden på det de gjør. Det er nye takter over det meste, med Rødtindhallen som hjemmebane, med spanjoler i fleng og med engelsk som det tilsynelatende offisielle språket.
Ammerud ser for første gang på mange sesonger ut som et spennende lag med åpenbare kvaliteter på alle posisjoner. De grønne har vel å merke hatt en enkel vei til ubeseiret status etter fire kamper. Den første egentlige testen kommer om en uke mot Kongsberg.
Gimle har vært suverene i sesongstarten, og har vel å merke ennå ikke hatt med Hallvard Staff og Elias Demoniere. «Det er bare å gi gullet til Gimle», mener noen. Det er neppe Fyllingen helt enig i, og derbyene i Bergen kan bli avgjørende for seriemesterskapet. Men, akkurat det vil nok også Kongsberg og Frøya ha meninger om – og dessuten mannskap gode nok til å stikke kjepper i hjulene for Bergens-duoen.
Resultatene i møter mellom A og B kan komme til å bli stygge. Her er noen:
TNT-Fyllingen 91-153
Nidaros-Fyllingen 61-142
Kongsberg-Nidaros 113-70
Fyllingen-Tromsø 110-68
Frøya-TNT 121-60
TNT-Ammerud 58-102
Noen vil kalle det et festfyrverkeri. For meg handler det mer om en liga som har åpenbare utfordringer med et produkt som har så store strekk i lagene at flere kamper blir mer som et gjesp enn et fyrverkeri.
Bærums litt haltende start kan i det store og hele tilskrives Pau Tenderos kneskade. Det blir ungt, og det blir tungt uten spanjolen på banen. En svale gjør ingen sommer, ei heller med Stian Mjøs.
Så også for Centrum som i realiteten har mistet en hel starting siden samme tid i fjor: Johan Flaa langtidsskadet, Fredrik Kleivdal til Fyllingen, Marcus Larson lagt opp, Mikkel Kolstad hjemme igjen og Johannes Dolven in and out foreløpig.
Foreløpig synes det umulig å gjette fire lag som får hjemmebanefordel i sluttspillet, hvilket lag som må gjennom kvalifisering og hvilket lag som til slutt må ta den tunge veien ned.
For Tromsø Storm ser nedrykket til 1.divisjon forrige sesong ut til å ha blitt en velsignelse. De har kommet tilbake med fornyet kraft og entusiasme. Så gjenstår det å se hvordan Asker Aliens takler nedturen. Begge de to lagene med lengst fartstid i BLNO, Asker og Tromsø, bør være tilbake i det gode selskap neste sesong.
