Hvis Centrum henter hjem kongepokalen skulle det bare mangle.
Hvis Gimle går hele veien er det en fortjent vinner som har kommet sterkt i det stille.
Hvis Ammerud vinner er det en fortjent honnør til Kelvin Woods.
Hvis Tromsø stikker av med NM-tittelen er det jaggu på tide.

Sluttspillet i BLNO spilles som Final Four for siste gang. Turneringsformen har vært kritisert for å være for omtrentlig; at en lang sesong koker ned til én kamp, dagsform og tilfeldigheter. Kan hende er det riktig, men det gir i hvert fall kamper med nerve. Når coacher skal holde “motivational speeches” i garderoben, foran en kamp med dårlige odds, snakkes det ofte om at motstanderen vinner 9 av 10 kamper – men dette kan være den ene vi vinner…
Derfor er det ikke gitt at Centrum slår Gimle eller at Ammerud valser over Tromsø.

CENTRUM bør vinne fordi de har de beste spillerne i stallen. De bør klare dette fordi Inge Kristiansen har klart å skape samhørighet og mye moro i en gruppe som består av mange personligheter. De kan fort tape fordi noen spillere mener seg større enn laget – fordi enkeltspillere kan tilta seg ansvar de slett ikke burde. Når gode spillere klikker, er det en fryd å se på. Når coach klikker på gode spillere, skjønner du at noe er galt fatt.

GIMLE bør vinne fordi et nokså skadeskutt konsept på imponerende vis har reist seg med en fornuftig norsk trener og en dugnadsånd der de setter tæring etter næring. De kan fort tape fordi Magne Fivelstad ikke kan klare å ta absolutt alle returer som kommer av skytternes bom. En dårlig dag fra distanse betyr problemer.

AMMERUD tar en fortjent NM-tittel fordi de har en hel liten hær av fotrappe, smarte og rutinerte spillere. De vinner fordi Thomas Vangen kan radere ut hvem som helst, fordi de er på deg i forsvar hele tiden og fordi Ron Timus plutselig har fått avlastningen som gjør at han ikke behøver å pælme av gårde feberskudd i tide og utide. Men hvis dommerne legger listen lavt i bedømmingen av kroppskontakt kan det fort bli en annen skål.

TROMSØ har ventet så lenge på dette at det nesten begynne å bli komisk. Det skjønner spillerne alt for godt, og nettopp derfor kommer de til å spille med hjertet utenpå drakten, og vel så det. De har jo selv sørget for å luke bort ugresset  i stallen, og manglende dybde kan fort bli problematisk. Ingen blir overrasket om Tromsø ryker ut, men for første gang synes jeg kanskje de fortjener en finalebillett i hvert fall.

DOMMERNE kan jo med fordel snakke litt om hva dette betyr for spillere og coacher. De kan prate litt om emosjoner, om nødvendigheten av at spillere får lov til å blåse ut noen sekunder – før dommerne blåser ut lyset for spillerne. Det er alltid spennende med T’er, og straffer og bibeholdte baller, men det er enda morsommere å se 10 spillere gjøre opp seg imellom.

Vi sees vel i Rykkinnhallen..!?!