Dommerkomiteen i NBBF (DK) har følgende kommentarer til Kelvin Woods’ brev om dommersituasjonen i norsk basketball, publisert bl.a. på Pål Bergs blogg «Pauli ord»:
Kelvin er opptatt av consistency. Det er også DK. Consistency er det viktigste for alle som er involvert i basketball; spillere, trenere og dommere. Men det er også det vanskeligste. Dommerne er mennesker, ikke maskiner. Til hjelp for spillere, trenere og dommere fastsetter FIBA hvilke kriterier som til enhver tid gjelder for dømming. Før sesongen 2012/13 sendte DK ut grundig informasjon (skriftlig materiale og dvd med eksempler fra FIBA) om gjeldende kriterier til alle klubber i nasjonale serier. Det er viktig at alle spillere og trenere setter seg inn i dette materialet, som blir gjennomgått på den obligatoriske samlingen for elitedommergruppen før hver sesong.
Når dømmingen avviker fra kriteriene, tar selvsagt DK opp dette direkte med de aktuelle dommerne. Av naturlige årsaker blir ikke denne kommunikasjonen publisert. Ettersom vi ikke har observatører på samtlige kamper, og klubbene i BLNO ikke lenger er pålagt å filme kampene, er det en stor utfordring å fange opp enkelthendelser eller tendenser som forplanter seg over tid. Klubbene er godt kjent med at vi ønsker tilbakemelding ved avvik fra kriteriene. Av klubbene i BLNO, er det denne sesongen bare Ammerud og Kelvin som har kontaktet DK med kommentarer til dømmingen. DK har vurdert de aktuelle klippene og dommerne har fått beskjed om nødvendige endringer.
Mangel på dommerobservatører er en annen utfordring. I øyeblikket disponerer DK bare én dommerobservatør som ser et visst antall kamper, og i tillegg blir enkelte kamper også vurdert via video der disse finnes. I en tid med knapp økonomi blant klubbene er det neppe realistisk å se for seg at norsk basket skal bruke vesentlige ressurser på å rekruttere nye observatører. DK har i en årrekke invitert klubbene til å foreslå nye, nøytrale observatører, gjerne med trenerbakgrunn. Så langt med null respons. At aktive trenere ikke evaluerer dommere eller har innflytelse på dommeroppsettet i egen serie, er for DK et selvsagt og helt overordnet prinsipp. Så langt vi er kjent med, er dette også et anerkjent prinsipp i alle andre land, i hvert fall i Europa.
Kommunikasjon og samarbeid er andre stikkord. DK har lenge ønsket en felles samling for dommere og trenere i nasjonale serier før hver sesong. Her ville gjennomgang av kommende sesongs kriterier være et naturlig hovedtema. Vi utfordrer herved NBBF sentralt til å gjennomføre dette med virkning fra kommende sesongstart. Samlingen må være obligatorisk for både trenere og dommere.
Dommerkomiteen kommer også til å ta initiativ til at dømming/regelpraksis blir tema under neste års DST (Den Store Trenersamlingen). Dette er en arena som samler mange trenere (og dommere), og hvor vi f.eks. kan hente inn folk fra FIBA til å gjennomgå og forklare hvilke kriterier som faktisk gjelder for dømming internasjonalt. Dette vil kunne skape en bedre felles forståelse for hvor listen skal ligge for fouls, overtredelser, adferd etc.
Kelvin nevner spesielt kommunikasjonen dommerne imellom under kampene, og spør hvorfor dommerne ikke har anledning til å treffe avgjørelser utenfor eget ansvarsområde. Dommerne har – selvsagt – anledning til å hjelpe hverandre ved å ta avgjørelser utenfor eget område, men dette skal være unntaket, ikke regelen. Eksempelvis hender det at fremre dommer (på baseline) er blokkert av andre spillere og ikke har mulighet til å se skrittovertredelser, foul i hoftehøyde eller over-the-back i reboundsituasjoner. I slike tilfeller ønsker vi at en meddommer (fortrinnsvis Center; dommeren på motsatt side ved straffelinjens forlengelse) tar avgjørelsen. Utgangspunktet er likevel at de tre dommerne har hvert sitt ansvarsområde, primært for å hindre at alle ser på ballen til enhver tid.
Kelvin tar opp viktige ting. Vi ønsker selvsagt en åpen dialog om disse, og har besluttet å invitere ham til neste møte i DK.
Med hilsen
Dommerkomiteen (Knut Myhre, Tor Christian Bakken, Jan Korshavn)
januar 22, 2013, kl. 12:48 am
Føler behov for å støtte Kelvin sine argumenter. Ser ut som «pauliord» er det eneste forum. Tillater meg også være glimtvis småsarkastisk, og nesten usaklig, uten at jeg mener meningsmotstandere skal fokusere på det. Det er mer en personlig stil som bør respekteres. Forstår at DK ikke kan detaljbesvare alle Kelvins problemstillinger.De unngår det i allefall i denne sammenheng. At Kelvin er besluttet invitert til neste møte i DK, og at DK vil ha regelshow på neste års DST, virker ikke spesielt betryggende før avgjørende fase i nasjonale serier.
DK vil selvfølgelig unngå at aktive trenere påvirker dommeroppsett. Vanskelig å skjønne hvorfor de nevner dette. Har noen spurt om det?
DK svarer med en spesifikk situasjon der dommer i en annen posisjon kan overblåse den andre. Det høres ok ut, men er vel ikke akkurat denne ene situasjonen som er utfordringen, men situasjoner der en dommer faktisk har sett noe i den andres sone, men alikevel ikke blåser fordi det er utenfor hans felt. Blir jo selv avslørt for å ha sett feil sted, men dumt å samtidig kommunisere til coachene at han faktisk så det, men ikke kunne ta det. Hva synes dere om disse tilfellene?
Ellers er det jo ikke så mye DK responderer på fra Kelvins brev. Kan minne litt om en kampsituasjon.
Vil prøve å stille noen av Kelvins spørsmål igjen, om enn noe omformulert.
– Har DK forståelse for, eller forstått at trenere kan bli frustrert over dømmingen, og at faktisk mange er det? Jeg er ikke den mest sosiale treneren selv, men har pratet med noen blno og 1div -trenere denne sesongen, og konsekvens og kommunikasjon kommer som tema nr. 1. Ikke regelkunnskap. Altså, det er frustrerte trenere. Mener DK at dette er trenernes feil, eller har også dommerne noe med saken å gjøre? Spiller følelser og engasjement noen rolle i dommernes vurdering av spiller/trener-atferd?
– Hvordan brukes trusselen om T? Opplever at «T-blikket» brukes aktivt både mot meg og spillerne mine. Litt banalt, men hvorfor hører dommere så mye bedre når det hviskes frustrasjon, enn når det ropes gode spørsmål. Altså ignorering av saklighet, men straff av følelser. Personlig regner jeg inn noen T til spillerne mine, man må være god nok til å vinne kamper med 3-4 T imot. Vil ikke drepe følelser og engasjement hos spillerne, eller meg selv. Idrett uten følelser blir uinteressant idrett. Men DK, jeg er en rolig fyr, jeg ser det sånn, at når dere gir meg en T, innrømmer dere å ha gjort en feil i forkant. Gjelder for 90% av spillerne mine også.
-Holder dommere et høyere internasjonalt nivå enn spillerne? Har noen dommere uttalt dette? Har selv vært ute av sporten 10 år før denne sesongen, og ser at det er høyere hyppighet av angrepsspillere som kommer temmelig ubalansert, etter å ha snublet, og ligger på grensen til vannrett mot sin forsvarsspiller, som på sin side lurer på hva som blir riktig forsvarsposisjon mot toppen av et hode. Hvis han ikke rekker å slenge seg unna, eller bli 10 cm bred, kan han fort få feil imot seg, tilogmed bli utvist på tilsvarende situasjoner. Føles alltid feil når god forsvarsposisjon straffes av dårlig angrepsposisjon. Ser at det i enkelte situasjoner kan være vanskelig, selv for dommere med spilleforståelse. Selvfølgelig forskjell på Barcelona-Real Madrid, Sundsvall-Upssala og Sverresborg-Varden. Vet ikke, men tenker det er dommerens oppgave å dømme på det nivået han er på. Så DK. Er det et argument at spiller/trenernivået er for lavt ?
Når kan trenerne kritisere dommerne? Synes dommerne er tydelig i år på at treneren kan snakke til dem, altså møter treneren et mer imøtekommende ansiktsuttrykk enn spillerne. Prøver å benytte meg av dette. Opplever i liten grad å bli hørt. (jeg har snakket til dommerne omtrent 5 ganger på 13 kamper) Jeg blir møtt med jattevarianten, alt er fryd og gammen og ordner seg. Eller motstand, jeg har ikke skjønt reglene. Det henvises til en regel, gjerne en regel som slo inn i forkant av den situasjonen jeg tar opp, og ingen har sett. (hvorfor ble det ikke dømt i den første situasjonen?) Mange dommere er mottagelige for kritikk, og noen totalt uimottagelige. Hvordan skal vi vite hvem vi kan snakke med, og når? Hei DK. Dere svarer ofte med regelboka, men vi kritiserte aldri den, vi kritiserte tolkningen. Forstår dere forskjellen?
Kelvin tar opp dette med følelser som vi alle har,men viser forskjellig. Har selv og vil at mine spillere skal ha et emosjonelt forhold til basketball. For spillere og trenere er ikke dommerne det viktigste faktum for utvikling. Svært få trenere (håper jeg) som legger opp treningsuka i forhold til dommerne kommende helg. Har selv valgt en linje der dommerne ikke finnes. Begynner jeg å tenke på dommerne , mister jeg fokus på laget mitt, og beveger meg i et uforutsigbart landskap. Altså mener jeg at det er ganske stor forskjell på de enkelte dommerne i Norge, fra topp til bunn. Noe jeg lett akspeterer, men DK bør også akseptere det. Dårlig kommunikasjon hvis DK signaliserer det motsatte av hva alle ser. Det stilles også spørsmål om dommernes relasjonelle ferdigheter. Det skrives også at disse kan være viktigere enn regelheftet. Husker dette særlig fra spillertiden. Det var mye lettere å forstå en feil call fra en dommer du hadde tonen med. Egentlig ble vel callen rett. Må vel inrømme at økt dommermedgjørlighet vokste etter mange år i gamle eliteserien. Har DK noen kommentar til stjernespillerdømming?. Hvordan takler dere at noen av dere er bedre enn andre pr. idag? Aksepteres dette dommerne imellom?
-Er det DK-strategi når dommere kommer til kamp med «her-bestemmer-vi-mest-av alle-uansett-holdning»? Dere skal selvfølgelig kontrollere at spillet foregår innenfor reglementet. Spillerne mine, og jeg er aktive tre-fire ganger, snart fire-fem ganger i uka. Men vi forventer at dommerne skal klare å takle en enkelt situasjon som ikke allerede er redegjort for på fiba-video. Mulig at «vi-bestemmer-uansett-hva-som-skjer-attituden» er et dårlig utgangspunkt for gjensidig respekt. Hva tror dere? Mulig dere er opptatt av å ikke ha her-bestemmer-vi-mest-av-alle-holdning. Men hva om de dere møter, oppfatter dere slik?
Vet ikke hvor ofte DK møtes, og hva de snakker om. Uviktig for min trenergjerning, men føler det er mye av de samme problemene som for 10-20 år siden. Reglene er fortsatt inkonsekvente på den måten at du kan spille i Trondheim med mye tillatt off-the-ball-kontakt. Så kan du dra til Tromsø neste uke og bli blåst ihjel på lillefinger-som-kommer-borti-en-skulder-på-en-person-som-tok-retur. Får høre i pausen at dommerne (eller den ene) skulle være ekstra strenge på dette fordi det han hadde sett så mye av det forrige helg). Vet DK at sånn inkonsekvens finnes? (Tror det ble sendt video i 1988, men det gjentok seg i 2012).
Tror DK er like opptatt av å løse dette som alle andre, og en viss konflikt mellom dommere spillere og trenere er vel naturlig. Men vi kan ikke la det gå utover gleden over å holde på med basketball.
Tror det er lurt, kanskje absolutt nødvendig med samlinger og gjennomganger av regelpraksis på DST, men løsningen på dette problemet er neppe at en av DKs gode retorikere gjennomgår årets nyheter på fortreffelig vis, sålenge det ikke er det samme som møtes i hallene gjennom sesongen.
Frode Ramberg
Coach Sverresborg, på vegne av seg selv.