pauliord

Damned lies, and statistics…

2 kommentarer

«There are lies, damned lies, and statistics»  Det var Mark Twain som udødeliggjorde utsagnet i 1906, men for alle som spiller i BLNO er det ofte en sørgelig sannhet.

Men før jeg skriver noen linjer om statistikken her hjemme, må jeg få lov til å dele litt av statistikken fra en av de merkeligste kampene som er spilt hittil denne seosngen.  Som mange vil vite er Aksel Bolin en av de ledende spillerne for Northern Illinois, der også Stian Emil Berg spilte i fjor. Laget er svært ungt, og med ny coach forrige sesong kjemper de en knallhard kamp for å finne en rytme, en stil og aller helst flere seire. Hittil denne sesongen er de ørlite bedre enn i fjor, men ikke veldig mye og de får stadig tøffe slag i trynet.

Som for eksempel her forleden mot naboskolen Eastern Michigan.  Jeg skal ikke dvele altfor mye ved utfall og kampbildet – annet enn å gi litt trøst til deg som river deg i håret når laget ditt skyter dårligere enn 30%:

– NIU tapte kampen 25-42

– NIU scoret 2 poeng (+ 2 straffer) i første omgang (i løpet av 20 minutter, ja)

– De traff på 1 av 31 skudd før pause

– De traff på 0 av 17 tre-poengere før pause

– De skjøt 3% fra tre-poengslinjen i kampen totalt (1 av 33)

Du finner resten av tallene her om du er interessert.

«Unfortunately, we just couldn’t make a shot. We had makeable, open shots, they just wouldn’t go in», sa coach Montgomery etter kampen som jo uansett var en strålende forsvarskamp.

Jeg har skrevet det før, men gjentar det gjerne:  For mange spillere er statistikken den viktigste delen av CV’en når de ser etter jobb i utlandet.  Og da tenker jeg altså på muligheten til å spille basketball for andre lag i andre land.  Når vi selv henter spillere til Norge ser vi ofte og gjerne på statistikken; ikke fullt så mye på DVD’ene.  Filmene har nemlig en lei tendens til å være redigert til det ugjenkjennelige: En bøtte med highlights er sjelden representativt for hva spilleren står for gjennom en lang sesong.  Og den ene kampen de velger å sende med et lengre klipp fra, er selvfølgelig den ene kampen de var ekstra flinke i.

Noe helt annet er det med statistikk. Vi har lært oss til å stole på det vi får for eksempel fra amerikansk college-basket.  Der slurves det ikke med statistikk, og de som gjør jobben kan håndverket. Dessuten vil god stats fra amerikansk basket være ekstra imponerende sett i lys av at de spiller med 35-sekunders klokke og at motstanden som regel er svært mye tøffere enn her.

Et «selling point» når vi henter amerikanere er ikke minst at Norge er et fint sted å «booste» egen statistikk på veien til en karriere i en bedre liga et annet sted i verden.  Kanskje er det derfor vi får en og annen svært god spiller også i BLNO.

Jeg vet om flere spillere som irriterer seg kraftig over elendig statistikkføring i norsk basketball.  Kanskje er det særlig assist-kategorien som blir skadelidende, og det er altså ikke utelukkende fordi pasningsmottagerne bommer på det han gjør…

Det finnes sikkert mange tanker om hva som skal til for å  gjøre BLNO og KL bedre.  Et fornuftig sted å begynne er det sportslige.  La oss sørge for at alt er på stell, og at vi er etterettelige i alt vi gjør.  At det ikke er et krav om at alle klubber skal filmen kampene, er kort og godt en skandale – for spillere, coacher, dommere og for muligheten til å ettergå statistikk.

2 thoughts on “Damned lies, and statistics…

  1. Da er det jaggu bra at vi nå har egnet verktøy – leeeenge før man er aktuell for KL og BLNO – der statistikk over tid kan samles og systematiseres og filmer kan legges inn. BBall må allminneliggjøres i all norsk basket. For husk at KL og BLNO blir ikke bedre før vi lærer oss å jobbe langsiktig, systematisk, og fra bunnen av, i norsk basket. Den Røde Tråden må følges, og vi må samles om de strategier som er vedtatt. Hvordan kan vi ellers klare å få 25.000 norske basketballspillere i 2018?

  2. For at BBall skal alminneliggjøres må det nok gjøres en jobb i forhold til å tilgjengeliggjøre prosjektet først. Jeg har til gode å møte noen som mener bballs åpningssider er fristende å gi seg i kast med – snarere fremstår det vel som en nokså visuelt traurig affære med en blanding av engelsk og norsk som virker fremmedgjørende. Men kanskje er det bare meg…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s