Jeg husker mange deilige krangler i norsk basketball, men felles for nesten alle er at de er i ferd med å gå ut på dato. Da BLNO ble dratt i gang rundt årtusenskiftet var den preget av høy sigarføring, mye entusiasme, stor oppmerksomhet, stort pengeforbruk og folk som var store i kjeften.  Meg selv inkludert.

Det er vel på tide å innrømme at jeg ikke var så veldig opptatt av bekledning og utstyr som jeg kanskje ga inntrykk av i 2001. Jeg ble oppfattet som en slags enfant terrible i norsk basketball som hadde alternative meninger om alt og alle; blant annet kravet om at coacher måte stille i dress. I Bergens Tidende sto det i 2007:

«Trenerne i BLNO er pålagt å gå med dress. Det gir 3B-trener Pål Berg blanke i. –Det er ikke fest hver gang vi spiller. Slik kommenterer Berg hvorfor han ikke stiller i dress under kampene i basketligaen. I går møtte han i dongeribukse og joggesko i Haukelandshallen. Det fikk flere av Ulrikens representanter til å se rødt. – Det handler om å vise respekt for dem som møter opp her. Berg representerer ikke bare klubben sin, men også hele ligaen og hele idretten. Da blir det feil å vise en slik holdning, sier Trond Gullaksen.»

Det var faktisk ganske mye oppmerksomhet og bråk om denne saken; såpass mye at VG stilte med journalist og fotograf i garderoben før en kamp.  Det er ikke hverdagskost å ha med seg reportasjeteam når man skifter…

Men slik var det i BLNOs første hektiske og litt gale år.  Og etter hvert ble det slik at noen av oss «tok ansvar».

Jeg tror vel både Ulrikens David Swan og jeg skjønte verdien av å få oppslag i mediene.  Derfor var David Swan/Pål Berg-kranglene mange de få årene vi orket å holde de gående.  Blant mange høydepunkter var det for eksempel disse:

«Tidligere har David Swans erkefiende Pål Berg, gitt uttrykk for at det er et problem at Ulrikens publikum tror «fuck» er det engelske ordet for dommer». Ulriken-formann Hans Brundtland, sa derimot tidligere denne uken at David Swan er et godt forbilde.»

«Jeg har mange gode trenervenner i Norge. Pål Berg er ikke en av dem» (Ulriken-trener David Swan)

 «- Jeg skjønner at kranglene oss imellom er godt stoff for både TV og aviser. Men det er veldig hauset opp, sier Pål Berg.  Men David Swan er ikke interessert i å gjøre seg til venns med Pål Berg. – Jeg liker ham ikke, jeg har ingen respekt for ham, så det skjer nok aldri.»

 Og for å være ærlig – jeg vet fortsatt ikke helt hvordan vi har det med hverandre, men jeg håper og tror at vi begge oppfattet dette som en del av markedsføringen. Det virket i hvert fall upåklagelig.  Aldri har norsk basketball hatt større oppmerksomhet enn da David Swan åpnet munnen, da Milan Borojevic var forbannet på vegne av Centrum, da Geir Spiten hudflettet Asker kommune.  Og så videre og så videre..

Det jeg selv oppfatter som en mine mest vellykkede utspill var da vi spilte 1. og 2. NM-finale mot Tromsø Storm i Bærums gullsesong.  En helg i Tromsø er hyggelig nok, men med 24 timer mellom kampene blir det også mye dødtid.  Derfor mente jeg det var en god idé å blogge litt fra hotellet.  Og Tromsø-supportere og -ledere viste seg som et hårsårt og takknemlig «publikum».  Avisoppslagene vart mange, temperaturen høy og det jo en bonus at vi vant en av kampene der oppe. Det satte også en ekstra spiss på finalerunden at den lokale sportsredaktøren hadde skrevet at Tromsø skulle fortære Bærum som en 3-retters; altså 3-0 i kamper.  Jeg tror faktisk det var den betydeligste motivasjonsfaktoren for oss den helgen.

I dag er vi snillere – sannsynligvis altfor snille.  Asker og Bærum har forsøkt å trigge hverandre til litt godslig mobbing på nettet før de to kampene nylig – med filmplakater, manipulerte blekksprutbilder og gule fargekart. Asker er som vanlig på en annen planet, og tror de eier Bærum.

Vi trenger mer av dette.  Vi trenger mer «drittslenging», mer fantasi, mer liv og mer følelser.

Er det noen som tar utfordringen!?!