En usikker dommer er som regel ingen god dommer, og en usikker dommer gjør det egentlig bare enda verre ved å stikke hodet i sanden og håpe det går over.

Vi var mange som koste oss på U19-NM i helgen, og jeg tror det er flere enn jeg som virkelig digger dette arrangementet.  Blant mange gode grunner til å elske junior-NM er ikke minst at alle er så inderlig seriøst opptatt av å prestere; spillerne, coachene og dommerne.

Nasjonale mesterskap er et slags utstillingsvindu:  spillerne vil vise seg for hverandre (og landslagstrenere), coachene vil så innmari gjerne bli husket for et genialt taktisk trekk og dommerne viser med all mulig tydelighet at de tar jobben seriøst.

Og stort sett er dommerne veldig bra. (Jeg likte veldig godt å se Viktor Schønning med fløyte i munnen og gelé i håret, med nesten like gode inside moves som da han spilte aktivt).

Men i likhet med oss andre begår de feil. Jeg er kommet dithen i karrieren at det ikke koster meg stort å medgi at jeg bommer, sikkert altfor ofte.  Men det er alltid fascinerende å se hvordan dommere takler sin egen feilbarlighet.

Tegningen til denne artikkelen illustrerer dommernes ansvarsområder; hvor de skal følge med på hva.  Og jeg har tegnet inn en episode fra kampen vi (Bærum) spilte mot Frøya i helgen; dvs hvor den skjedde.  Dommer B står altså omtrent sammen med meg, rett utenfor lagbenkområdet mitt.  Og en av mine spillere gjør et forsøk på å ta ballen til kurven, men blir stoppet ganske kontant og i overkant fysisk omtrent der jeg har markert med rødt kryss.  Jeg tror ikke noen er i tvil om at det er en foul, men «min mann» blåser ikke.  De to andre dommerne, derimot, de blåser begge to.

Siden jeg sjelden takker nei til en god diskusjon, spør jeg jo hvorfor og hvordan man kan unngå å blåse såpass opplagte forseelser, men får ingen god forklaring.  Det hører med til historien at dommeren tidligere i kampen var rørende opptatt av ansvarsområder og at man ikke skal blåse inn i andres domener.  Dessuten sier han at «det ble jo en dobbelfoul», som for å trøste/berolige meg.  Han sikter selvfølgelig til at begge de to andre dommerne blåste utenfor sitt område, selv om jeg er litt usikker på om det heter «dobbelfoul» når to dommere blåser samtidig.

Dette er en fillesak som det ikke er noen grunn til å bruke veldig mye tid på.  Men det er verdt å merke seg to ting:

– 3-dommerystemet er bra, men litt for ofte forsvinner calls i grenselandet mellom ansvarsområder.  Det MÅ være et fornuftig prinsipp å blåse det man ser.

– Det er smart å innrømme feil, eller i hvert fall mulige feil.  Det blir faktisk helt uangripelig for coacher og spillere når dommere er bittelitt ydmyke.