Av mange årsaker har denne bloggen gått litt i dvale i sommerukene; i påvente av en ny sesong der det igjen kan være interessant å skrive og mene noe om det som skjer i Norge.  Men i et slags feriefravær tillatter jeg meg å hilse fra er helt annet sted i verden; nemlig Makedonia.

Det norske U18-landslaget er det første av de aldersbestemte landslagene som er i ilden denne sommeren, om vi velger å se bort fra U23-gutta som nettopp kom hjem fra Kazan.  Jeg er med på lasset som en slags sjuende far i huset, og om du har lyst er du hjertelig velkommen til å titte innom «Pauliord» i dagene som kommer.  Det blir altså noen bloggdager for helt spesielt interesserte; dere andre kan nyte sommeren videre…

Så må det være lov til å spørre seg hvorfor Makedonia, og hvorfor i all verden den lille byen Strumica som med sine drøyt 50 000 innbyggere ikke akkurat er verdens navle.  I det hele tatt, hvorfor arrangeres de fleste ungdomsmesterskapene i øst-Europa?  Svaret er såre enkelt:  Det er bare i disse landene prisnivået er slik at de har råd til å arrangere det.  Ikke bare har de råd, men jeg antar jo at de tjener en slant på de 12 dagene dette varer også. I disse turneringene er det nemlig bestemt av det internasjonale forbundet hvor mye hvert land skal betale pr.deltager for å være med:  For 40 euro pr.hode pr.dag skal arrangørene dekke alt – hotell, tre måltider hver dag, transport osv., osv. Og som du skjønner – for drøyt 350 kroner kommer man ikke langt for eksempel i Norge.

Det hadde selvfølgelig vært fantastisk morsomt å ha 22 ungdomslag på besøk i Norge en sommer:  Masse strålende god basketball å se for interesserte; og et gjennomført proft opplegg for neste generasjon storspillere.  Men det blir altså nesten alltid spilt i Makdeonia, Bosnia, Romania eller deromkring.

Bare for å illustrere:  I går tok vi med oss Mikkel (Kolstad) til frisøren her.  Han synes det var blitt mye hår, tjukt hår og i hvert fall ganske plagsomt i trykkende varme og høy luftfuktighet.

Vi bor litt utenfor bykjernen, så når vi skal et sted må vi ta taxi:  Uansett hvor du tar taxi innenfor bygrensen koster det 1 euro.  Med fire mennesker i bilen blir det altså et par kroner på hver; litt flaut billig for en nordmann.  Vi kjørte til og fra hallen i dag for å se motstandere; 15 minutter i taxi = 1 euro!

Og Mikkel hos frisøren.  Vi bestilte time, han fikk proff hårklipp og vi betalte litt over 2 euro..!  Altså 20 kroner for noe som ville kostet minst 350-400 hjemme.

David Cox kjøpte is til hele laget i dag.  50 kroner.

Denne bloggen skal handle lite om hva vi gjør på banen, men kanskje mer om det som skjer utenfor.  Men det må likevel være lov å være bittelitt stolte av hva laget fikk til i dag:

Åpningskamp mot stormakten Tyskland som nok er temmelig irritert over å ha rykket ned i B-puljen.  De vil altså opp for enhver pris, og er her med et stort og proft støtteapparat og ditto ambisjoner.

Men Norge presterte en nokså atypisk åpningskamp; det er jo dessverre sånn at norske lag ofte må ha en kamp eller to «under beltet» for å venne seg til nivået.  Men ikke i dag.

De norske gutta tok frekt nok ledelsen, og holdt den lenge.  Uavgjort til pause holdt til en jevn kamp til langt inn i sluttminuttene.  Jeg er sikker på at Tyskland var ørlite rystet.  De fikk riktignok opp et par-tre udekkede treere som reddet kampen for dem.  Men Norge var der, de var i kampen hele veien og Tyskland klarte aldri å åpne en for stor ledelse.

Morgen er det Estland.  Norge tapte for nettopp Estland i nordisk, i en kamp der Norge var i føringen nesten hele veien.  De norske U18-gutta er klare for revansj!