Det er ganske nøyaktig et år siden vi møtte «the sock nazi» for første gang, både fenomenet og mannen.  Hvis du er interessert kan du jo titte på siste del av denne gamle bloggen fra i fjor.

Og «here we go again»:  I Strumica med U18-landslaget opplever vi nok en gang FIBA-regler, forbud og påbud.  I alle internasjonale turneringer som denne EM-runden i Makedonia avholdes det et såkalt «technical meeting» første kvelden. Der skal man dokumentere at papirene er i orden for alle spillerne; drakter og utstyr skal godkjennes og man får presisert og repetert regler av praktisk art.

Det betyr for eksempel at når man går fra møtet skal man føle seg sikker på at alle spillerne er kvalifisert, både i forhold til statsborgerskap og alder.  Derfor var det jo litt overraskende å høre i dag at noen hadde fersket en 20 år gammel spiller på det israelske laget.

Like overraskende var det egentlig å se at både Finland og Tyskland spiller i drakter som har firmalogoer på drakten:  I går ble nemlig Norge nektet å bruke shooting shirts som var «sponset» av en av foreldrene, og følgelig med firmalogo fra et norsk firma på ryggen.  Men Nokia på Finland og en nederlandsk bank på de tyske draktene er visst ikke så farlig.  Det hjelper sikkert å være en slags basketballstormakt.

Alt så også greit ut for Norge før den første kampen, mot Tyskland.  Det norske laget varmet opp i forskriftsmessig utstyr mot Tyskland, og det ble blåst 1 minutt til kampstart da kommisæren kommer over til oss.  Han kan fortelle at compression shortsen til Matz ikke kan brukes fordi den er for lang.  Han unnlot for sikkerhets skyld å nevne dette i de 30-40 minuttene oppvarmingen foregikk, og ventet altså til sekunder før kampstart.  Compression shortsen var hvit slik vi hadde fått vite den måtte være, men den var altså for lang.  Den gikk over kneet.

Sokkene skal gå minst 3 centimeter over skoene og minst 3 centimeter under kneet.  Og de skal ikke ha logo fra konkurrerende turneringer.  Nytt av året er at de har erstattet «the sock nazi» med en automatisk bot som dele ut med rund hånd og som ligger i posthyllen neste morgen.

Coacher kan ikke stille i shorts, og de kan dessuten ikke stille i jeans.  Det skal bare drikkes vann fra FIBA-vannflaskene vi får utlevert.

Jeg har sikkert glemt noe fra møtet.  Det blir jo sagt så mye interesaant og viktig at der litt vanskelig å få med seg alt.

Jeg antar at det på andre møter med funksjonærer og dommere blir sagt ting som at speakerne skal snakke superfort og mumlende mens de forsøker å spise mikrofonen slik at ingen kan skjønne hva de sier.  Og at dommerne aller helst skal være så alvorlige og avvisende som overhodet mulig – et ekstra pluss hvis de er arrogante også.  Smile skal de i hvert fall ikke, og de bør helst storme ut av hallen og inn i en ventende drosje.  Dommerne har nok fulgt godt med på sitt møte, for dette fikser de fint.

Det gjør forresten vi også, og foreløpig har vi ikke fått noen uvenner. Men vi er ganske svette i lange bukser i over 30 grader.

Vi høres i en senere blogg!