pauliord

VVS-design og trafikksikkerhet

Legg igjen en kommentar

Det har blitt mange basketballturer etter hvert, både med klubblag og landslag.  Reisene og turneringene har tatt oss til mange land i alle verdenshjørner. Der er det oftest det sportslige som har fokus, men litt for ofte blir det såpass mye fritid at man får anledning til å reflektere litt over stedet som besøkes.

Nå er vi altså i Makedonia.  Det er mitt andre besøk til F.Y.R.O.M., og jeg har bare vage og altfor varme minner om første gang vi var her.  Det var i U16-EM med 91-årgangen, og i løpet av de 11 dagene vi var i landet var gjennomsnittstemperaturen 42 grader.  Det var ikke air condition i noen av hallene, og bare et fåtall rom på hotellet hadde AC.

Denne gangen er det ikke så varmt.  «Bare» noen-og-tredve grader, men med en luftfuktighet som får svetten til å piple, alltid uansett.

IMG_0344

Derfor blir det ogå endel turer i dusjen på hotellet.  Der har nok interiørdesigneren hatt en vanskelig jobb.  Det virker som om han eller hun har gitt opp allerede i utgangspunktet og resultatet er blitt et «dusjpodium»:  Det er sannsynligvis bunnen av noe som burde vært et dusjkabinett, men det er verken vegger eller forheng, og det er så lavt under taket at det er nødvendig å gå i hockey for å få det til.  Det betyr at absolutt alt blir vått; det er kort og godt umulig å samle strålen fra dusjhodet.  Det er viktig å redde unna toalettrullen – fjerner du den ikke har du en våt klump kreppapir etter seansen.

IMG_0346

Toalettet er forresten en annen skål, bokstavelig talt.  Etter en dusj ser det mer ut som om jeg har hatt store problemer med å treffe skålen i andre ærend.

Toalettet i seg selv er også en underlig designløsning.  Sånn umiddelbart reagerer du kanskje ikke på bildet, det ser ut som en hvilken som helst doskål, men om du tenker litt på hvor vannet er plassert skjønner du kanskje at det er rimelig vanskelig å treffe riktig der også.  Med mindre du entrer toalettet bak-fram.  Det har jeg ikke prøvd ennå.

IMG_0348Denne bordlampen er sannsynligvis et fint stykke makedonsk interiørdesign.  Den går i hvert fall igjen på hele hotellet – med orange kuler i plast og en pære som er gått…

Strumica er en relativt liten og søvnig by, og heldigvis ikke med voldsomt stor trafikkbelstning.  Det er nok en fordel for trafikksikkerhet er nok ikke en prioritert oppgave her.  To ganger har jeg møtt biler i trafikken der far kjører bilen med 5-åringen på fanget.  Det er 5-åringen som styrer.  Artig nok, en kanskje ikke helt etter boka.

DSC_0747Særlig mange stjerner hadde kanskje ikke disse motorsagkjøretøyene fått i Euro NCAP_test heller.  De er et vanlig syn i bybildet og i trafikken, og er vel i realiteten en ambulerende vedkappetjeneste.  Det slår meg uansett at det neppe er gunstig om du blir involvert i en kollisjon med disse rullende motorsagene.

Det har vært litt vanskelig å få tak på hva som er de primære næringsveiene i Strumica, men om jeg skulle gjette må det bli natteliv, melonsalg og vedkapping.

Jeg har lovet meg selv at jeg skal skrive minst mulig om det sportslige herfra; det fikser David Cox aldeles forbilledlig på forbundets FB-sider.

Men jeg registrerer i hvert fall at Norge og Tyskland velger ulike tilnærminger til forsmedelige tap.  Vi bor på samme hotell og følger hverandre ganske tett.  Tyskland gikk på et ydmykende og stort nederlag mot Estland i går; neppe noe tyskerne hadde regnet med.  Mens vi fikk så hatten passet av Nederland.

Da vi spiste forokost i dag morges møttes tyskerne i møterommet som ligger en halvetasje opp fra spisesalen.  Der ser vi DVD og der prater vi.  Men ikke tyskerne – og i hvert fall ikke i dag:  Det var i stedet en sammenhengende rekke av strafeeksersis; pushups, løping på stedet osv. – med hissoge kommandorop fra trenerne.

Jeg har ingen peiling på hva som funker best, men jeg er i hvert fall sikker på at samtlige norske spillere har hjertet på rett sted, at de gjør alt de evner for å oppnå resultater sammen og at de så godt det lar seg gjøre forholder seg lojalt til hva vi er blitt enige om.

Og da er jeg altså litt usikker på om pushups er løsningen.

Vi får se.  I kveld er det Østerrike i en skjebnekamp hvis vi skal ha noe håp om å spille om plassene 9-16.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s