Sånn like før Stortingsvalget får jeg lyst til å minne om Per Borten – en mann jeg tipper 90% av bloggleserne aldri har hørt om, og som jeg selv ikke hart noe forhold til – annet enn at han har sagt noe av det smarteste jeg har hørt om politikk og samarbeid. Kortversjonen er at han var stastminister i Norge, før det raknet i 1971.
Han forsøkte å få flere partier til å opptre samlet i regjering; omtrent som Erna Solberg må dersom hun blir vår neste statsminister. Da Borten gikk av sa han
«Jeg vet ikke om det er ubeskjedent, men kanskje min oppgave mer kan sammenlignes med det å bære staur. Alle som har prøvd det, vet at man kan få vanskeligheter underveis hvis stauren begynner å sprike oppe på skuldra.»
Jeg tror mange kjenner seg igjen i den situasjonen – en haug med lange stokker der du akkurat finner balansepunktet, og som så rauser ut av grepet ditt.
Hvorfor skrive det her; på en blogg som handler om basketball? Tja, for eksempel fordi også vi som forsøker å bygge lag og klubber holder på med litt av det samme. Nemlig å finne en felles plattform som alle kan enes om. De samme verdiene, de samme ambisjonene, de samme forsakelsene.
Jeg skal ikke gjøre denne bloggen lenger enn den behøver å være, annet enn å ytre et lite hjertesukk nå som sesongen er i gang igjen. I Norge kan man jo ikke tvinge folk til å følge regler og normer. Basketball er noe vi gjør på fritiden, uten betaling og det går dessuten på bekostning av andre interesser, kjærester, skole, studier og familie.
Men av og til hadde det vært så utrolig tilfredsstillende og kult om alle trakk i samme retning, gjorde det samme, tenkte likt og jobbet mot samme mål. I norsk basketball spriker staurene litt for ofte ganske mye – på alle plan.
Det var bare det!
september 4, 2013, kl. 11:13 am
Hei,
Det er vakkert å høre deg si nettopp dette. Jeg er så enig, så enig. La oss starte med det som faktisk ER vedtatt, og som vi allerede i dag bør gripe fatt i. Norsk basketball har vedtatt en Strategiplan 2013-2018. Hvor mange kjenner den? Hvem har målsettingene i dette dokumentet med seg når strategiene i klubber og lag skal ajourføres og finstemmes? Hvor mange av oss tenker over at vi har satt oss hårete mål for hvor mange vi skal rekruttere til basketballsporten i årene som kommer? Hvilke tiltak setter vi i verk for å nå disse målene? Det er mye å gripe fatt i når basketballsporten skal utvikles her til lands. La oss starte med å hjelpe NBBFs administrasjon til å gjøre en god jobb i stedet for å peke på alt de ikke makter å gjennomføre. La oss slutte med å rakke ned på naboklubber, regioner og forbund, men i stedet bidra til å gjøre dem gode. Vi må løfte hverandre fram – å se positivt og nysgjerrig på nye måter å gjøre ting på – enten vi snakker om Easybasket, Elite Basketball Camp, landslag, Basketskolen, BBall eller skillstreninger. Først da hjelper vi mannen med staur – slik at de ligger samlet, og med god balanse, på skulderen.