For et par dager siden inviterte jeg til å mene noe om frafallet i idretten generelt og basketball spesielt; du kan lese det her. Jeg føler veldig sterkt at dette er kanskje det viktigste vi kan diskutere om vi ønsker basketballen vel; om vi ønsker oss flere talenter og utøvere som blir i idretten vår lenger. Selvfølgelig er det sånn at folk skal få lov til å slutte. Men det bør helst ikke være av årsaker som det er mulig å gjøre noe med. Derfor ønsker jeg altså å høre mest mulig fra flest mulig som har befatning med basketball. Enten du er trener eller spiller. Om du har sluttet, eller av og til har møtt veggen – eller like gjerne om du stortrives med idretten.
Reaksjonene og tilbakemeldingene har vært overraskende mange – og lange. Derfor vil jeg bruke litt tid på å bearbeide dette så jeg kan presentere noe på forståelig og gjennomarbeidet vis. I mellomtiden oppfordrer jeg flere til å sende meg noen ord. Du kan for eksempel bruke denne mailadressen når du har noe på hjertet: pal.berg.bb@gmail.com
januar 16, 2014, kl. 6:48 pm
Being and athlete is easy. Being a good/great athlete is hard work. Even though it is fun for most, it becomes their job. Not everyone is cut out for the demands of this job. Basketball takes a unique set of skill and these skills must be honed over time if you want to be good. Some are born with skill, but they still must perfect their skill or others will out work them and become better. Basketball, like many sports, teaches discipline and community, because without a team effort, most are not successful. Norway is probably like most countries(me in the USA), where finding young people who want to work that hard are rare. I was priviledged to teach and coach many young people and to watch my own children work in athletics as well and use sports to help them get a college education.