Litt for mange ganger har jeg irritert meg over at jeg glemmer å dokumentere de lagene jeg trener. Da tenker jeg først og fremst på yngre lag, og hvordan det nesten alltid blir slik at jeg etter en sesong tenker at det hadde vært moro å ha en video fra de første treningene for å kunne se en eventuell fremgang gjennom sesongen. Man glemmer jo ganske lett, og når du er sammen med de samme spillerne dag etter dag, uke etter uke er det vanskelig å se progresjonen.

Litt sånn følte jeg det Final Four-helgen. Av mange årsaker var det nemlig alt for lenge siden sist jeg så en damekamp. Man har jo ofte nok med seg selv, sitt eget lag og egne kamper. Derfor var det også en slags åpenbaring å se damekampene i helgen, både innledende kamper og ganske særlig finalen.

Jeg har selv trent damelag til NM-gull og sågar seniorlandslaget damer. Men det var i en annen tid, og når sant skal sies var nok mange spillere den gangen nokså begrensede teknisk sett. Men denne helgen var det lett å se at jentene har tatt mange og lange steg i riktig retning.

Finalen var en historie for seg; en kamp der spillerne til tider så ut til å treffe på alt de kastet mot kurven. Noen mener sikkert fortsatt at damer er keitete og lite teknisk gode. For egen del notererte jeg at det i noen kamper var så som så med eksplosivitet og spenst hos enkelte spillere; tyngekraften ser av og til til å være ekstra tyngende. (Her sitter jeg forresten i glasshus ettersom stolen jeg ble tildelt som mopper knelte under vekten min).

Men ingen kan mene annet enn at Gimles Taysha Pye og Ullerns Tina Stenerud Moen er strålende individualister på et lag; Taysha riktignok sånn ca. 90/10 individualist/lagspiller.

Tinas stats fra denne NM-finalen må være noe av det beste som noen gang er levert av en norsk jente. 32 poeng, 5 av 6 treere, 9 av 9 straffer, 10 returer, 4 assists og 3 steals. Etter OL er det jo blitt populært å «bøye seg i hatten». Og derfor gjør jeg nettopp det.

– Vi er likevel det beste laget i Norge på både herre- og kvinnesiden. Det har vi vist denne sesongen, sa Milos Gligorjevic til Bergens Tidende etter helgen. Mon det. Selv med et 100% intakt lag har jeg liten tro på at Gimle ville tuktet Ullern denne helgen. Til det var laget Ullern for godt, for lojalt mot konseptet og for smart.

Apropos smart. Av og til er det jo sånn at det lureste er ikke å si for mye.

– Jeg mener vi fikk ut det vi er gode for med det laget vi har. På papiret har vi kanskje ikke et topp fire-lag engang, sa Kenneth Webb etter 4.plassen. Underforstått – han har gjort en optimal jobb med spillere som ikke var bra nok. I I samme åndedrag sier han at han håper verken Gary Wallace eller Mike St. John kommer tilbake til norsk basketball. De er for gode for Norge, mener Webb. Det hørtes ikke helt ut som musikk i mine ører.

Det gjorde det heller ikke i en av kampene der jeg satt i sekretariatet, der en av coachene litt for ofte opererte i synsfeltet til sektretæren. Hun ba ham høflig om å flytte seg litt så hun kunne se det som skjedde og fikk et ganske kontant svar: «It is none of your business!»

På basket.no leser jeg at Ammerud-coach Kelvin Woods er ikke helt enig i påstanden om at Ammerud har hatt down-perioder i år. Vel, dette sa han før Final Four-helgen. Kanskje har han endret mening nå? Det så i hvert fall ikke helt stødig ut det som ble prestert i siste kamp søndag.

Dermed setter vi strek for sesongen 2013/14 og gleder oss allerede til sesongstart 10.oktober. Jeg føler meg ganske sikker på at flere av lagene vil se ganske annerledes ut.

 

P.S.

Enkelte ting er så åpenbare at det bør være overflødig å nevne det. Men likevel: Sørg for at det IKKE spilles kretskamper i den regionen Final Four arrangeres. Vi ønsker folk i hallene, vi ønsker at det ser smart og tett ut på TV, vi synes spillerne fortjener å spille for et stort publikum og vi vil at flest mulig får oppleve høydepunktet i norsk basketball.