pauliord

Hederlige tap

Legg igjen en kommentar

Vi spiller ball i utlandet og opplever litt for ofte å komme hjem med mange erfaringer og få triumfer. Og jeg er kanskje blant de aller beste til å pynte litt på virkeligheten. Man finkjemmer resultater og opplevelser, på jakt etter lyspunkter: Den ene kampen som er noe å ta med seg videre, den ene omgangen, den ene perioden eller for den saks skyld den ene gangen playet virket..

Basketball er virkelig en nådeløs idrett som ubønnhørlig skiller klinten fra hveten. Det er en idrett der det helt ulikt fotball er umulig for et dårligere lag å slå et godt lag. De overraskende resultatene, oddsbombene, er sørgelig få i basketball. I tillegg er det verdens største idrett med verdens største utøvere. Det koker ned til ferdigheter og dyktighet og sjelden flaks.

Så når vi enda en gang kommer gjem fra Scania Cup med bagasjen full av sisteplasser, og to 8.plasser som bestenotering, skulle man tro det var håpløst. Men det er det heldigvis ikke.

Med de riktige forutsetningene, rammebetingelsene og treningsmengdene er det mulig å nå opp. Sandvika- og landslagsårgangen 89/90 er vel fortsatt den som har prestert best internasjonalt – med seier i Lundaspelen, Scania Cup og Nordisk Mesterskap. Karamo Jawara er et par år yngre og leverte solid i March Madness. Matz Stockman er enda yngre og er rekruttert av Louisville.

Vi skriver gjerne ting som « vi fikk verdifull erfaring», «viktig inspirasjon», «fin målestokk», «noe å strekke seg etter». Sånne ting. Floskler egentlig (som jeg ofte og gjerne bruker selv), men til syvende og sist vet jo alle at det handler om nedlagt arbeidsmengde. På parketten, i hallen, i vektrommet, alene og som lag. Kjedelige men nødvendige repetisjoner.

Jeg skrev i går at det er irriterende og litt pinlig at vi alltid kommer til kort på det fysiske mens vi egentlig henger godt med på de fleste andre områder. Det står jeg ved.

Det er interessant å se norske lag entre gulvet med de beste intensjoner, helt riktig taktikk og finslepen teknikk – for så å oppleve at motstanderens fysikk gjør at det er umulig å komme fra A til B. Det er nytteløst å bruke en screen fordi du blir beefet ut av kurs. Kutten som skal komme uteblir fordi kutteren sitter igjen i muskelmasse. En tur over midtlinjen er ensbetydende med et aggressivt double team i trynet uten at det er mulig på få øye på ledige medspillere.

Og nettopp på grunn av dette er det sabla fint at så mange norske lag søker ut for å finne god motstand.

Frøyas G98 gikk til finalen i IKW Basketball Ostercup i Berlin. Ullerns G97 vant en turnering i Lloret del Mar (Spania), og Lura G95/96 tok turen til Århus.

Gratulerer til alle dere!

Honnør også til alle som takket ja til invitasjonen fra Scania Cup. Det ble mange tap – javel – men for å søke i floskelhaugen så kom vi hjem noen erfaringer rikere. Og bak plasseringene under skjuler det seg mange gode prestasjoner. Noen skikkelige nesestyvere, men også kamper som var jevne hele veien. Kamper som vinnes ved neste korsvei.

Fortsett å søke ut!

 

Norske plasseringer i Scania:

Gutter 01: Lommedalen 14 av 14 lag

Gutter 00: Kongsberg og Asker henholdsvis 14 og 15 av 15 lag

Gutter 99: Haugesund 12 av 12 lag

Gutter 98: Sandvika og Bygdøy henholdsvis 15 og 16 av 16 lag

Gutter 97-95: Bærum og Centrum henholdsvis 8 og 12 av 13 lag

Jenter 01: Ullern 12 av 12 lag

Jenter 00: Hop 13 av 13 lag

Jenter 99: Ullern og Hop henholdsvis 9 og 10 av 10 lag

Jenter 98: Ytrebygda 10 av 12 lag

Jenter 97-95: Gimle 8 av 12 lag

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s