Jeg har dårlig samvittighet.  For damer.  Og damebasket.  Så lenge jeg har holdt liv i denne bloggen har jeg klamret meg til temaer som har handlet om alt annet enn damer.  Det har jeg nemlig ikke greie på.

Man burde opplagt følge bedre med, men tiden strekker ikke alltid til.  Så når noen har noe på hjertet, og lurer på om de kan «låne» plass på bloggen min – ja, da har jeg ikke hjerte til å si annet enn ja.  Kanskje særlig fordi norsk basketball mangler arenaer for innspill og diskusjoner.

Gunnar Voigt Nesbø har meninger om damebasket, manglende bredde og kvalitet og ganske særlig om jakten på blant annet «hans» spillere:

«Sesongen er slutt.

Alle seriekamper og sluttspillkamper er spilt, NM for U19 og U16 er avviklet, og klubbene har for lengst begynt å tenke på neste sesong.

Spesielt klubbene som skal delta i Kvinneligaen er tidlig ute med å planlegge. Noen tidligere enn andre, riktignok. Bergen Elite begynte å planlegge for deltakelse i Kvinneligaen allerede for et år siden. Det skulle ikke minst være en løsning på Hops løfte til sine spillere om kvinneligaspill. Hop sto nemlig i fare for å miste sine beste og eldste spillere til KL-klubbene Gimle og Ulriken til tross for at spillerne ikke var eldre enn U16.

Henvendelsene fra Gimle og Ulriken kom for et år siden, da det bare skulle være med fire lag i KL. Nå planlegges en ny sesong med så mye som syv lag(!) i den øverste serien for kvinner.

Har nivået hevet seg betraktelig på jentesiden den siste sesongen, eller har man bare begynt å lete etter stadig yngre spillere som kan spille på det øverste nivået for kvinner i Norge?

Forbundet ønsker seg flere lag i Kvinneligaen. Selvfølgelig er det viktig å ha en eliteserie med mange lag.

Asker stilte i år med et veldig ungt mannskap, Gimle hadde to importer med et U19-lag (+ Rannveig og Ingrid) og Ulriken gikk en hel sesong uten å vinne en eneste kamp med en spillerstall som hadde flere U17-spillere uten regions- og landslagserfaring.

Og nå skal vi altså utvide Kvinneligaen med tre klubber!?!

Jentebasketen i Bergen har hatt for dårlig rekruttering de siste årene til å kunne fø de to kvinneligaklubbene vi allerede hadde, men nå skal altså enda et lag fra Bergen inn i det gjeveste selskap.

Så er spørsmålet hvorvidt en utvidet Kvinneliga neste sesong er den viktigste og riktgiste veien å gå for å utvikle norsk jentebasket. Er utvidelsen av KL et ledd i en langsiktig nivå– og kompetanseheving på jentesiden, eller er det en kortsiktig og forhastet løsning?

Hvorfor er det egentlig så få spillere og så få lag?

Jeg tror, uten å være skråsikker, at den svake Kvinneligaen er et direkte resultat av dårlig rekruttering over tid.

Hvor er alle spillerne født i 1985-1993? (Ullerns KL-lag er et unntak her…)

Hva er strategien for å få flere jenter til å drive med basketball?

I Region Vest var det i U19-serien i år to klubber (Hop og Gimle), i U17-serien var det fire klubber (Hop, Ytrebygda, Gimle og Ulriken), i U16-serien var det to klubber (Hop og Ytrebygda) og i U15-serien var det fire klubber (Hop, Ytrebygda, Ulriken og Loddefjord).

Jeg er ikke kjent med hvordan situasjonen er i de andre regionene, men jeg har en følelse av at det ikke renner over av spillere der heller. Vi trenger flere utøvere, og gjerne flere utøvere som holder høyt nivå. Vi får ikke flere spillere mellom 10 og 16 år av å ha syv lag i KL, og spillerne holder ikke et høyere nivå om de har på seg en KL-drakt i stedet for drakten til U16-laget sitt.

Flere KL-lag kan også komme til å gå på bekostning av noe. Kan det hende at dette vil gå utover rekruttering i klubbene; at en elitesatsing tar tid og ressurser fra klubbene?

Og gjør dette at spillere fra breddeklubbene blir hentet inn til KL-spill tidligere enn nødvendig fordi man trenger å fylle opp spillerstallen på et kvinneligalag som allerede holdt lavt nivå?

Mye er sagt om Gimles og Ulrikens jakt på yngre jentespillere. Hop var ikke fornøyd på slutten av forrige sesong da en av deres tre spillere på U16-landslaget valgte å forlate Hop til fordel for kvinneligaspill i Ulriken.

Styreleder i Hop foreslo sågar at det ikke burde være lov for kvinneligaklubbene å kontakte yngre spillere i andre klubber. Når Bergen Elite nå er et faktum ser det ut til at samme person har glemt sitt eget forslag: Nå går de aktivt ut for å hente spillere fra andre klubber.

Når vi nå skal planlegge neste sesong i Ytrebygda er det forstyrrende med henvendelsene vi mottar fra kvinneligaklubbene Ulriken, og – ja, tro det eller ei – fra Bergen Elite.

De har nok registrert at det er spillere i vår gruppe som etter deres mening er modne for spill i Kvinneligaen. Og de mener kanskje samtidig at vi i Ytrebygda har et dårligere tilbud til disse spillerne.

Foreløpig har ikke Gimle antydet at de ønsker å kontakte noen av våre spillere, og jeg tror at årsaken til dette er en konstruktiv prat jeg hadde med Jan Erik Price denne sesongen. Han var enig i at spillerne spillerne bør bli i moderklubben og at kvinneligaspill bør vente til spillerne er modne.

Bergen Elites frontfigurer ga Ytrebygda et ultimatum foran kommende sesong. De ville starte klubben, enten med oss eller uten oss. Men også: De kom til å være på utkikk etter spillerne våre uansett. Underforstått ville vi være tjent med et samarbeid slik at vi til en viss grad kunne kontrollere håndteringen av våre egne spillere.

Vi takket nei, og for flere uker siden fikk vi derfor en hyggelig e-post om at Bergen Elite kom til å kontakte spillere fra Ytrebygda (hverken navn eller antall spillere ble nevnt), og jakten deres på spillere hadde begynt.

At også Ulriken kom til å kontakte spillere fra Ytrebygda fikk vi vite for noen uker siden, og tilbudet deres om å trene med kvinneligalaget en gang i blant høres uskyldig nok ut, men jeg er redd det var akkurat dette Hop ble forespeilet for et år siden også.

Ulriken uttalte den gangen at de på ingen måte ønsket å ødelegge for Hops jentelag, men jeg husker godt at sentrale personer i Hop mente at det var akkurat det Ulriken gjorde.
At 15- og 16-åringer blir kontaktet av en veletablert kvinneligaklubb for spill kommende sesong oppfatter jeg forøvrig som et signal om at man sliter med å få nok spillere, eventuelt at man ikke er fornøyd med nivået på de spillerne man allerede har.

Høres jeg sutrete ut? Kanskje det, og jeg har jo egentlig ingen sak. Klubbene forholder seg til et reglement når det gjelder å henvende seg til spillerne, og Ytrebygda kom aldri med forslag om endring av dette reglementet på forbundstinget som nettopp ble avholdt.

Reglementet som foreligger er helt fint, og jeg mener slett ikke at eksplisitt må stå at det ikke er lov å kontakte U16-spillere. Men å ta kontakt med yngre spillere i andre klubber burde være unntaket, og definitivt ikke regelen. I hvert fall ikke hvis spillerne har gode muligheter til å utvikle seg i klubbene de er i.

Jeg undrer meg over at dette ikke har vært et tema når forbundet har hatt møter med potensielle KL-klubber:

«Har dere nok spillere til å stille lag?»

«Har dere bærekraftige yngre årganger som kan supplere laget deres over tid?» «Vil dere unngå å hente yngre spillere fra andre klubber, eller er dette en nødvendighet for å kunne delta i toppserien?»

Hvis en (potensiell) KL-klubb svarer «nei» på et eller flere av disse spørsmålene mener jeg at det ville vært fornuftig å evaluere satsingen sin en gang til. Og her burde NBBF veilede klubbene til å ta kloke valg, til jentebasketens beste.

Er vi virkelig tjent med at de beste spillerne fra for eksempel Ytrebygda drar til kvinneligaklubber, og at 97/98-gruppen til Ytrebygda blir oppløst pga spillerflukt til Kvinneligaen?

Hvis jeg hadde trodd at en spiller i Ytrebygda ville hatt større utbytte av å spille i en kvinneligaklubb ville jeg sendt henne dit med en gang. Ihvertfall forklart henne at det ville være det beste valget for henne å ta hvis hun trengte å utvikle seg som spiller. Men foreløpig har jeg mer tro på opplegget vi kan tilby i Ytrebygda.

Jeg er fullt klar over problemstillingene man sto overfor på begynnelsen av denne sesongen. Da var det såvidt det ble noen Kvinneliga i det hele tatt. Og jeg har veldig stor forståelse for de spillerne som har spilt sitt siste ungdoms-NM ønsker et tilbud som matcher deres nivå. Men dette må ikke gå på bekostning av rekrutteringen.

Neste sesong tror jeg det er mye viktigere at mine beste spillere deltar i en U19-serie og et U19-NM for Ytrebygda, enn at de skal spille mot Tina Moen i Kvinneligaen. Muligheten til å spille i Kvinneligaen får de senere, og Tina blir ikke stort bedre av å spille mange kamper mot lag som ikke holder nivået.

Jeg tror kort og godt at det er viktig å ha noen å spille mot i de aldersbestemte klassene. Tråling etter U15, U16, U17, U18 og U19-spillere i breddeklubbene er ikke veien å gå.  La de yngre spillerne være nettopp det; yngre spillere.

Muligheten til å spille i U16-U19-serier får de kun nå, og ikke om fem år.»

 

Gunnar Voigt Nesbø,

Trener i Ytrebygda