Jeg måtte visst på Basketskolen for å få tid til å se at det er lenge siden siste bloggpost. Kveldene er behagelig rolige når deltagerne har gått til sengs; helt ulikt det som skjer på dagtid.  Basketskolen er og blir noe av det aller morsomste og hyggeligste å være med på i norsk basketball.

I år er jeg her selv med U18-landslaget.  Det er ingen selvfølge at et norsk landslag tar turen til Tønsberg og Basketskolen, men det burde ha vært det.  Og det er lett å se at verdier utveksles begge veier: U18-spillerne får muligheten til å være sammen 24 timer i døgnet; vi lever sammen, sover sammen, spiser sammen og trener sammen.  Akkurat som vi kommer til å gjøre i EM i slutten av juli.  Og det er lett å se at mange av deltagerne liker at vi er her.

Det er nødvendigvis stas når Stian Mjøs (ass.coach på U18-landslaget og en av Norges aller beste spillere) setter seg ned ved et bord i lunsjen – midt i en gruppe med deltagere han slett ikke kjenner. Og når Stian litt senere bruker en time for å gi detaljert instruksjon til Sigurd fra Trondheim så stadig søker utfordringer for å bli bedre.

Det er kult når landslagskaptein Harald tar tre deltagere til side for å gi dem input og personlig oppfølging på detaljer.

Det må være usedvanlig inspirerende å bli trent av dyktige og meritterte coacher.  Det må være ganske unikt å være 13-14 år og få fire dager med Mathias Eckhoff som har trent alt som trenes kan – og enda litt til.

Basketskolen er 35 år gammel og fortsatt en unik institusjon i norsk basketball.  For en stund siden skrev jeg «Ikke kødd med Basketskolen».  Og jeg mener det mer nå enn noen gang tidligere.  Av en eller annen besynderlig grunn har man funnet at det er smart å arrangere konkurrerende tilbud:  Basketskolen, Elite Basket Camp og Talentcamp har tilbud til mange av de samme spillerne, i samme tidsrom. Det er så dumt at det er til å grine av. De gode, interesserte og ambisiøse spillerne må altså velge 1 av 3 arrangementer selv om de kanskje hadde hatt lyst til å være med på flere.

Selv befinner jeg meg i en selvpåført vanskelig situasjon.  U18-landslaget er her med 17 spillere som er gitt sjansen til å kjempe om 12 plasser i EM-troppen.  Det normale, og enkleste, ville vært å plukke de samme 12 som var med i Nordisk Mesterskap, men vi har altså mente at dette bør være en prosess der flere skal gis muligheten til å kvalifisere for laget.

Det er virkelig ikke morsomt å måtte kutte 5 spillere som man i bunn og grunn mener fortjener en plass, de også.  Jeg har hatt en fantastisk lærerik og fin tid med flotte spillere siden vi startet jobben i januar. Det er som en lit kjip oppgave i Nytt på Nytt – hvem skal ut?

Er det mulitigeniale Harald, dominerende og godlynte Johannes, treningsdisiplinerte Fredrik, litt uforutsigbare men giftige Haakon, store og svært coachbare Sindre, presisjonsskytterne Sander eller Jørgen, sprudlende William, energibunten Simen, arbeidsjernet Simon, Anders L. som kan litt av alt, Anders N. som helst gir andre sjansen med en pasning, Jules som gjør maks ut av talentet, Dragisa som finner pasninger ingen andre ser, Mats som sprer glede nesten bare ved å være til stede, August med sin attitude som er både laidback og lærevillig på samme tid, Gaute som er nesten alt en coach ser etter.

Om to dager skal 5 plukkes bort.  Det blir kjipt!