«Bronse er til å kaste på stikka med, gutter!». Det er mange år siden nå, men minilaget var i Hansa Cup for første gang, og var fryktelig stolt av 3.plass i turneringen. Selv om det ikke var flere kamper igjen åsspille på søndagen ville gutta gjerne opp i hallen for å motta medaljene sine, men coachen den gangen var selv ganske bortskjemt med å vinne mye, og syntes ikke det var noe poeng. Det ble i stedet tur på McDonalds før de satte seg på toget hjemover til Oslo. Litt stolte, litt slukøret…

Da U18-landslaget dro hjem fra Solna i går var spillerne først og fremst stolte, og når vi ikke var til stede på premieutdelingen i går var det i hvert fall ikke fordi jeg mener bronse er til å kaste på stikka med. Bussen gikk to timer før den siste og avgjørende kampen var ferdigspilt. Vi var heldigvis representert med foreldre som hadde et sent fly hjem, og har fått med både pokal og medaljer hjem til Norge.

Bronse er stas!

Det skal mye til å kopiere den helt spesielle innsatsen fra 2008 da Norge tok nordisk gull, og senere års forsøk har ikke gitt uttelling. Forrige gang jeg var i Solna som coach var for to år siden. Espen Fjærestad sørget for å knipe seieren fra Sverige i åpningskampen, og det ga oss plass i bronsefinalen mot Danmark. Men der og da ble det bråstopp og vi henfalt til gamle synder. Jeg husker ikke helt hva jeg hadde sagt og til hvilken dommer i siste ordinære kamp, men det var neppe fordelaktig siden jeg fikk matchstraff og måtte tilbringe bronsefinalen på utsiden av Vasalundhallen. En ganske kjip opplevelse; både inne i hallen og utenfor.

Denne gangen føler vi alle å ha nærmet oss de øvrige nasjonene og de norske lagene hadde gode perioder, gode omganger og tidvis gode kamper. Utfordringene finnes på flere plan. Mens jentenes problem ofte er offensive, blir gutta ofte for veike defensivt. Vi blir kort og godt penetrert, most og skutt i filler om vi ikke er gode nok.

U16-gutta hadde en strålende god turnering helt til laget falt litt sammen mot slutten av mesterskapet. Jeg synes fortsatt det var kult, og på grensen til eksotisk, at U16-laget hadde spillere fra Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Stavanger på banen da avgjørelsen falt mot Island.

Hvis du titter i bånn her ser du at «Jerry» ikke helt kan forstå at regjerende norgesmester for U16 – Frøya – ikke er representert på laget. Han skriver også at «skal glasstaket fram til nordisk nivå i basketball brytes – må der aksepteres «skarrende R» og Nord-Norsk temperament.»

Det siste har han i hvert fall fått i fullt monn, og når landslagsspillere skal plukkes er det ikke alltid sånn at det beste LAGET har de beste spillerne. Et landslag skal settes sammen av spillere med spisskompetanse og evner gode nok til å kunne tre inn i roller og løse oppgaver.

Denne gangen følte jeg i hvert fall at vi på U18-laget hadde gode og riktige spillere med oss til Solna, og at vi dessuten leverte gode kamper hele veien. Motstanderene stakk aldri av. Hvis vi fikk ubesvarte poeng i trynet klart vi alltid å samle oss og foreta justeringer. Vi kom alltid tilbake og inn i kampen. Det er ikke hverdagskost for norske lag.

På samme måte som det er uhørt at Norge holder et finsk lag til 3 poeng i én periode, eller at Norge leder med 19 poeng mot det samme laget. Jeg kan ikke noe for det, men jeg elsker det når motstandercoachen tordner i nabogarderoben. Da vet jeg at vi er i ferd med å levere en godkjent forestilling.

Jeg håper det er bevist en gang for alle at veien frem til nordisk likeverdighet ikke er uoverkommelig lang. Og jeg håper virkelig vi kan bekrefte dette i Bulgaria senere i sommer.

Avslutningsvis – og på ekte Oscar-maner – en takk til alle som bidrar. Norge har få og små ressurser og vi må finne kreative løsninger for å gi spillerne optimale forberedelser. Takk til Baard for tilrettelegging av de praktiske detaljene, takk til Espen og Erik for strålende fysio-oppfølging – til Inge som lånte oss treningstid, til alle øvrige coachekolleger for småpludring, til Viola som godblunket et hyggelig «grattis» etter Estland-seieren. Og ikke minst – takk til alle dere som tok turen til Solna for å se og heie. Tribunesupport er digg! Dere er velkomne til Sofia i juli.