pauliord

10 viktige aktører

Legg igjen en kommentar

Med stort og smått må det være nærmere 150 aktører på gulvet i løpet av BLNO-sesongen.  Alle har kvaliteter, men noen er mer sentrale enn andre.  Her er mine valg:

Audun har på få år rukket å markere seg som en av Norges aller beste trenere. «Gull av gråstein» er nærliggende, men det ville vært en fornærmelse overfor Gimle-spillerne. Foto: Marianne Stenerud

Kongsberg

Juan Ferrales er den uamerikanske amerikaneren. Soft spoken, høflig og humoristisk utenfor banen, smooth på banen. Dagene med Juan på Basketskolen i Tønsberg har alltid vært en sann glede. Han kvier seg ikke for noen oppgaver, han er pedagogisk dyktig og han har stamina. Og for dem som har tenkt at han har bleknet litt de årene han har vært i Norge, forteller statistikken en annen historie.  Han skyter omtrent like godt, han spiller nesten like mange minutter, han starter alle kamper og han produserer poeng. I en stall der debutanter fra juniorlaget skal få gode opplevelser sammen med utenlandske stjernespillere som krever både poeng og minutter, innbiller jeg meg at Juan vil være helt ideell. Som en mentor. Som en garantist for at ikke BLNO-debutanter blir redusert til benkeslitere og vannbærere.

Asker

Det finnes mange nøkler til Askers eventuelle suksess. Erik Gilchrese og Stian Emil Berg kan bli en dynamisk og farlig duo.  Djo Loo Yele bli en faktor om eller når han trekker på seg drakten.  Aksel Bolin likeså. Men denne sesongen kan bli Anders Stiens beste på mange år.  Han fremstår i en lettere utgave, han er mer bevegelig, han blir plutselig noe mer enn en skytter fra distanse. I tillegg er han spilleren med historie i klubben. Hvis du rasker sammen en gjeng gode spillere uten røtter i prosjektet, kan det fort bli både forglemmelig og forgjengelig.  Mange av dem forsøkte for et par år siden, og kom nesten i mål.  Denne gangen har de motivasjon, tilhørighet og en nestor på laget som vil noe.  Det kan utgjøre hele forskjellen.

Gimle

Jeg husker godt kamper i junior-NM for veldig mange år siden. Audun Eskeland var rett og slett formidabel på banen som spiller. Dessverre for oss. En slags forløper til Sigurd Lorange; ikke rart Sigurd valgte Gimle i sin tid. I 2020 er Audun fortsatt en liten kropp, men en formidabel coach. Flere har fortalt meg at det ikke er noe hvilehjem å være en del av spillerstallen til Audun.  Han stiller store krav, og treninger er ingen sosial gathering først og fremst. Samtidig er han imponerende i kampsituasjoner som coach.  Jeg har til gode å høre ham hyle kommandoer og forbannelser til spillerne på banen.Han fremstår med en sindighet som MÅ ha en god effekt på spillerne han leder. Det er mange kvalitetsspillere på Gimle, men Audun er og blir den viktigste aktøren.

Bærum

Noen lurer på hvordan du blir en god og consistent skytter. Her er én oppskrift: Jeg har selv mine faste morgentreninger i Nadderudhallen med en liten gjeng unge spillere. To ganger i uken er vi der fra 07.00. Og hver morgen, nesten uten unntak, kommer Stian Mjøs et kvarter senere. Han ruller ut skytemaskinen, fyrer av noen hundre skudd før han stikker på jobb. Og det er sånn jeg har kjent Stian i alle år. Enestående treningsdedikert. Han tåler mengde, og han sørger selv for kvalitet. Med spillere som Stian på laget MÅ det nesten bli seriøst. Det er for dumt å slække når kapteinen jobber ræva av seg. Det tror jeg alle Bærum-spillere vet.

Fyllingen

Jeg hadde gleden av å være landslagstrener for Bouna Black Ndiaye. Det er sjelden å se så finslepen teknikk hos en så ung spiller, og det er sjelden å se unge spillere som har fått så mye gratis fra naturens side. Samtidig var han ikke av det overseriøse slaget, og han tok sjelden ut hele potensialet. Men han var en strålende del av det kollektivet et landslag er.  Alltid med et smil om munnen, glimt i øyet.  Og gjerne med en prank på lur:  Det var kanskje ikke helt optimalt for fellesskapet da en av lagkameratene våknet med soveposen full av tannpasta.  Det skal bli spennende å se hva han har å by på noen år senere. Og for Fyllingen blir han viktig, ikke bare i kraft av kvaliteter på banen men også fordi han representerer noe fresht og sprekt som Fyllingen har manglet.

Tromsø

Jeg tror Centrum synes det er kjipt å måtte se Henrik Lange reise hjem.  Og på samme måte tror jeg Tromsø er sjeleglade for å ha ham tilbake.  Henrik er i mine øyne bunn solid uten å være spektakulær.  Det enkle og solide er ofte det beste også på en basketballbane.  Jeg tipper han vil være et fint korrektiv til de to unge mitraljøsene Johannes og Aron, og jeg tipper han vil være særdeles nyttig for Tromsøs nye spanske trener når han skal lære det norske lynnet å kjenne. Henrik er sjelden toppscorer, Henrik gjør sjelden dårlige kamper. Og det funker helt fint!

Frøya

Jeg husker Baard Stollers første sesong som trener for EB85s damer.  Han møtte alltid forberedt, med en treningsplan som var beskrevet ned til hver minste detalj. Hver drill og øvelse var nøye avstemt minutt for minutt. Noen NM-titler senere vil det være et understatement å si at han har rutine.  Han har alltid vært seriøs, han har alltid vært oppdatert, han har alltid vært nysgjerrig. Etter et, for mange, litt overraskende opphold i Tromsøs ungdomsavdeling, er han på plass igjen i vår øverste divisjon. Ikke et vondt ord om tidligere coacher i Frøya, men jeg forestiller meg at ikke alle har hatt en helt realistisk tilnærming til norske forhold og norske spillere.  Baard vet eksakt hva som skal til, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at han får jobben gjort.

Ammerud

Det er ikke mange spillere BLNO-speakere har hatt så store problemer med som Orji Okoroafor. Det er lett å gå seg vill i O’er. Og det var ikke mange spillere i 80-årgangen som voldet mostanderne større problemer enn Orji da han herjet i juniorseriene. Sammen med Øyvind Fritzen representerte han det beste av spillere født i 1980. I 2020 blir Orji en nøkkelspiller for Ammerud på flere måter. Han er et levende fyrverkeri også når han ikke spiller; overveldende positiv og med et hjerte for alt og alle. Det er kvaliteter som ikke skal undervurderes. Men også: Som 40-åring med et av BLNOs flateste hoppskudd, er det ikke sikkert det er noe godt tegn om han blir en helt sentral spiller på banen. Han kommer til å gjøre manns jobb, men ideelt sett bør andre stå for poengproduksjonen.

Centrum

Det er vanskelig å komme utenom koseklumpene Inge Kristiansen og Magnus Midtvedt i Centrum. De er og blir helt sentrale for at dette prosjektet skal ha livets rett. For det er ingen selvfølgelighet at du får en gjeng unge mennesker til å bruke tid (og sikkert penger) for å gå i krigen uten altfor mange våpen. Men med Magnus får du seriøsitet og lojalitet, med Inge får du seriøsitet med lugn og humoristisk tilnærming. Centrum er fortsatt tuftet på Kåre Hansens verdier fra mange år tilbake.  Og du finner neppe bedre verdibærere enn nettopp Inge og Magnus.  Hvor det bærer hen på tabellen? Se det er en helt annen sak.

Nidaros

Jeg skrev det i min forrige blogg, og gjentar det: Uten NTNU-spillere stopper Nidaros. Og i år har trønderne fått godt påfyll fra flere.  I mitt hode er ex-Sandvika og ex-Bærum-spiller Mateusz Nilsen den mest spennende. Han er ikke superateltisk. Han er ikke veldig stor, ei heller veldig liten. Men Mateusz er smart. I den grad det er mulig å «sleipe» seg til poeng, kommer han til å gjøre det for Nidaros.  Allerede i BLNO-sesongen i fjor viste han kvaliteter som kommer til å gjøre ham til en viktig Nidaros-spiller. På basket.nos forhåndsomtale av lagene er han ikke en del av Nidaros’ sannsynlige starting 5. Mitt tips er at han er der etter et par kamper. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s