Jeg har vært så heldig å få være en del av trenerteamet for Norges neste U16-landslag. Det er talenter født i 2005 som i disse dager har vært gjennom en serie regionale samlinger. Til sammen har de vært pluss/minus 100 spillere som har fått vise ferdighetene sine i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Tromsø. 

Av 29 500 gutter født i 05 er det disse 100 som er  vurdert som gode nok av respektive klubber og trenere. Når vi spiller Nordisk Mesterskap og B-EM sommeren 2021, er det 12 av dem som har gått hele veien gjennom laguttaket.

Jeg har vært med på dette utallige ganger tidligere, men aldri med så mange spillere som har ønsket å være med.  Korona-situasjonen har gjort sitt: Når landslagsaktiviteten ble lagt død før sommeren, førte det også til at ingen fikk vist seg i nasjonale samlinger.

Denne årgangen er ulik alle andre spillergrupper jeg har hatt på landslagsnivå. Tidligere har det vært relativt opplagt hvem som bør sendes videre og hvem som skal sendes hjem. I år er det verre – og bedre: Spillerne er kort og godt bedre skolert,og uttakene er vanskeligere.  Spillerne kan mer og de har vesentlig bedre tekniske ferdigheter. Og mange er heldige som får spille i tøffe regionserier. Men ikke alle.

Jeg var selv i Kristiansand denne helgen. En håndfull svært ivrige karer ga jernet for å vise seg frem. Det er alltid moro. Alltid inspirerende.  Og i pausene mellom øktene får man anledning til å prate.  Om hvilke treningsforhold de har.  Om hvilke serier de spiller i: Hvor mange lag, hvor mange ganger møtes de i løpet av en sesong.

Det er forstemmende, på grensen til sårt, å høre om hverdagen. Små spillergrupper har få treninger. Det finnes ikke lag å spille mot. Ingen serie. Alternativet er å bli med i lokal 1. divisjon, men heller ikke det er utfordringer som passer.

Forrige sesong løste Kristiansand dette ved at flere lag fikk være med i det danske seriesystemet. Båtturen over Skagerak er ikke lang, og det er heller ikke langt å kjøre til lagene som har sin hjemmebane i Århus og nordover.  Flere helger, masse kamper.

Men så kom korona.  Turene til Danmark er innstilt. Danmark er rødt. 

Fantes det alternativer? Det er nærliggende å tenke at de burde kunne spille kamper mot lag i region Øst. Men fullt så enkelt har det ikke vært. Sørlendingene er ikke blitt blankt avvist, men ble heller ikke invitert inn i varmen.

 «For mange lag i region Øst.  Plassmangel. For store serier»

Lag fra både Tromsø og Trondheim har fått dette til tidligere, men foreløpig altså ikke Kristiansand. Nå har korona sørget for at selv Oslo er rødt, og det er ikke anledning til å spille på tvers av regioner.  Toget er gått.  Det samme har båten til Danmark.

Men dette handler mer om prinsipp enn om en helt spesiell situasjon fremtvunget av et virus.  Når verden en gang vender tilbake til normalen, vil problemet være det samme for lagene i Kristiansand. Ingen å spille mot annet enn lag i Danmark.  Aldri en kamp på hjemmebane.

Jeg opplevde det selv med mitt eget 02-lag da vi gikk inn i forrige sesong.  Vi ønsket oss to serier å spille i, men ble henvist til å spille mot eldre herrer i 4.divisjon.  Fordi:

– Reglene gjør det praktisk umulig å spille i to GU19-serier i region øst.
– Jeg rettet to forespørsler til region Vest med forespørsel om vi kunne få delta i GU19-serien der; i Vest var det svært få lag i en nokså skrinn serie. Med EB i seriesystemet ville alle få et bedre tilbud.  Svar: Nei!

For 05-spillerne i Kristiansand er denne sesongen håpløs.  Det er begrenset hvor kult det er å spille mot seg selv og gjøre de samme drillene flere ganger hver eneste uke. Når de stiller på uttakssamlinger til landslag er det helt uten kamptrening.

Basketball er angivelig målrettet, inkluderende og gøy.  Dessverre ikke for alle.