Da Johannes Dolven og Mikkel Kolstad var ferdig med collegeårene i USA, hadde de planene klare.  Eller i hvert fall drømmene.  De ønsket seg begge ut av Norge for å se hvor basketballkarrieren kunne ta dem. Men så  kom Covid 19, og alt ble snudd på hodet.

Tiden fra sesongslutt i USA og til sesongstart i Europa er månedene da spillere og agenter jobber på høygir. Spillerne snakker med venner og kontakter nær sagt hvor som helst, mens agentene har sine egne kanaler.  Men i 2020 har markedet i realiteten vært ganske dødt.  Usikkerheten har naturlig nok vært stor i hele Europa: Blir det seriespill i det hele tatt? Kan vi hente inn spillere fra utlandet?  Blir de satt i karantene?  Spørsmålene har vært mange, og både Mikkel og Johannes hadde alliert seg med tanken på en sesong i Norge. 

– Det virket som det mest fornuftige å gjøre. En god sesong i Norge med gode stats hadde sannsynligvis gjort susen neste år, sa Johannes til meg i august mens Mikkel ante konturene av en kul sesong i Gimle med gamle kamerater.

Men så løsnet det. Mikkel fikk tilbud fra CAB Madeira som spiller i den portugisiske eliteserien. Johannes var ønsket av Njardvik i den islandske toppdivisjonen.

Så langt var alt bra.

Men hvis du googler Johannes og Njardvik, finner du ham ikke  på rosteren. Derimot har han rukket å debutere for Fjolnir som spiller i divisjonen under.  Her er historien:

Johannes var på plass i Reykjavik, og han var god i preseason for Njardvik.  I løpet av tre treningskamper noterte han seg for tosifret i rubrikkene for poeng og returer, og var definitivt en «perfect fit» for islendingene.  Og Johannes viste at han matchet nivået. Men så blir han innkalt til møte med klubbledelse og coaching staff:

– Klubben hadde plutselig fått en ny sponsor med mye penger.  Såpass mye penger at klubben hadde råd til en big man de hadde hatt lyst på lenge. 

Kroatiske Zvonko Buljan har vært proff i 10 år, og hadde følgelig en solid prislapp.  Johannes satt med inntrykk av at dette var en situasjon ingen egentlig ønsket. Både trenere og ledelse ga inntrykk av at de slett ikke ønsket å ta farvel med Johannes, men at «money talks».

Det som hadde sett så bra ut i september ble med ett en vanskelig situasjon; det er ikke akkurat optimalt å være arbeidsledig nordmann på Island. Men så tar tilfeldighetene over.  Klubbledelsen i Njardvik hjalp ham med kontakter og muligheter. Ikke overraskende hadde de andre elitelagene lukket og låst sine spillerstaller, men i divisjonen under var interessen stor. Fjolnir er et ungt lag med CJ Carr som solid amerikansk point guard. Johannes følte seg umiddelbart velkommen, og fikk omtrent de samme  betingelsene han hadde hatt i Njardvik.

Korona har allerede rukket å kludre til sesongstarten.  Fjolnir har rukket å spille én kamp, men står på vent før de får lov til å spille neste.  

Men serieåpningen mot Skallagrimur ble bra for Johannes: 33 minutter. 23 poeng. 15 returer. Det lar seg høre.

– Ja, det var kult men kan jo også være et tveegget sverd. Hvis jeg leverer poeng og returer også fortsettelsen er det bra for muligheter videre, men om jeg ikke leverer jevnt vil det selvfølgelig være et minus å spille i 1.divisjon.

Et kjempepluss for Johannes er det at han har fått jobb for Vivaldi, en nettleser med kontorer i Oslo, Reykjavik og Boston.

– Der skal jeg få jobbe med markedsføring, og med arbeidstid som passer med basketballtreninger.  En vinn vinn-situasjon for meg!

Googler du deg videre sørover i Europa finner du Mikkel på Madeira. Og du vil se at CAB Madeira tapte serieåpningen for Benfica 66-92.  Men samtidig finner du Mikkel som toppscorer i portugisisk eliteserie etter en serierunde: 33 minutter. 26 poeng. 57% fra gulvet, 50% på treere.

Livet smiler til Mikkel akkurat nå, og ute er det litt over 20 grader og sol.  Alternativet hadde vært regn i Bergen og temperaturer nærmere null.

– Det er en overgang å ha så mye fritid, sier Mikkel.

– Jeg bor to minutter fra hallen, og det er jo praktisk.  Det er ikke akkurat noen storstue – jeg er jo bortskjemt med fasilitetene på Nova. Men det er en helt OK hjemmearena.  Trenerteamet er unge karer, to brødre.  Head coach skriker og skråler mye, men er ikke egentlig så veldig streng.

33 spilleminutter i åpningskampen i den portugisiske eliteserien har virkelig vært en god start.  CABs point guard har brukket håndleddet, og noen egentlig back up har de ikke. Dermed Mikkel.

– Jeg kunne sikkert spilt 40 minutter i hver kamp om jeg hadde orket. Vi har en tynn stall, og er ikke alltid nok spillere på trening.  I likhet med alle andre lag har vi 5 (!) utlendinger på laget.  I tillegg til meg er det to litauere og to amerikanere. Selv bor jeg sammen med en av de yngre på laget, og bruker tiden til å lære meg portugisisk.

Allerede i morgen spiller Mikkel igjen, borte mot Esgueira.