Det er ikke noe galt med Final Four og én avgjørende finalekamp. Men en finaleserie best av fem er kult. Den har en helt egen dynamikk, det synes mer rettferdig og det er i hvert fall vanskelig å kunne forklare et tap med en «dårlig dag» eller tilfeldigheter.

Vi er en gjeng som fortsatt husker finaleserien mot Tromsø i 2011 med stor glede.  Lokalavisens sportsredaktør møtte oss den gangen med en analyse: Dette ville bli som treretters middag med forrett, hovedrett og dessert. Og altså 3-0 til Tromsø. Bærum stjal NM-tittelen i den femte og avgjørende kampen, i Tromsø.  

Og mange husker også NM-gullet i 2013, også det vunnet av Bærum i Tromsø – i en Final Four-finale. Når Fyllingen og Bærum møtes i første kamp i kveld, er det altså Bærum som har historien på sin side: 2-0 i NM-titler. Begge vunnet på bortebane.  Om dagens Bærum-lag vil kopiere den bedriften, må de enten vinne 3-0 eller 3-2 mot Fyllingen.

Stig Erik Omland har lagt ut sin egen lille meningsmåling på Norsk Basket i dag, og dommen er så entydig som den kan bli: 16-0 tipper NM-gull til Fyllingen, men Arnstein Friling er den eneste som tror på 3-0 til Fyllingen. 

På Fyllingens hjemmeside er Stian Mjøs-ekspert Karl Otabor raus med superlativene når han beskriver Bærum-spilllerne før møtet med Fyllingen. Og han er ikke snauere enn at han drar til med en Jesus-parallell til Mathias Eckhoff. Det måtte i så fall være «la de små barna komme til meg». For det har de jo gjort, og det har de neppe angret på. Uansett hvor denne finaleserien ender, må dette ha vært en sesong der Bærum-gutta også har overrasket seg selv.

Men nå er historien og utfordringen en litt annen. De kan ikke lenger lene seg på Kongsbergs problemer med å håndtere hektiske sluttsekunder. På den andre banehalvdelen står det i dag rutine og skills. 

Fyllingen har riktignok tapt kamper, og de er sårbare, men ingen har ennå knekket koden med å tøyle begge importene samtidig. «En enslig svale gjør ingen sommer», heter det, men kanskje holder det med to..? For om det er én ting denne BLNO-sesongen har lært oss, er det i hvert fall at det er viktig med god research på importer. Men det er fem på banen til enhver tid, og alle bidrag – store eller små – kan være avgjørende.  Peter Bullock sto dønn stille i ett sekund, på rett sted til rett tid. Det holdt til finaleplass.

Av scenarier å se opp for?

– Jeg tror fort Mathias kan coache i stykker Fyllingens flyt.

– Jeg klarer ikke helt å se hvem av bæringene som skal kunne hanskes med Terrell Brown i 4×10 minutter. 

– Det samme motsatt vei: Jeg kan godt se at Stian må slite i et par perioder før han plutselig finner åpninger og gode skudd.  Fordi forsvaret glipper. Fordi konsentrasjonen daler hos Fyllingen.  Og i så fall gjenstår bare for Fyllingen å be til høyere makter om at Stian bommer på flere enn han fyrer.

– Stian Mjøs er i realiteten Bærums eneste game winner og «go to-man», som i sluttsekundene mot Kongsberg. Fyllingen har minst to – kanskje tre.

– Isaac Likelele har hatt kamper der han ikke har fremstått som dominerende, helt til du sjekker stats etter kampen.  Da ser du at han er og blir en faktor uavhengig av poengproduksjon.

– I all ungdommelig optimisme og uredd fremferd er det vanskelig å komme utenom Oscar Hellebust. Hans valg, hans initiativ, hans kreative løsninger er i særklasse (men han kan godt legge av seg teatralske gester når han mener seg urettferdig behandlet av dommerne).

– Jeg tror Lars Espe blir viktigere og tydeligere i finaleserien.

Uansett – nå gjelder det å telle først til 3.