pauliord

Hvor lenge var Adam i Paradis?

Legg igjen en kommentar

Det var morsomt for noen få år siden; da Harstad Vikings var med i BLNO. Det var lett og takknemlig å hisse på seg Harstad-væringer og det ble alltid temperatur når vi besøkte byen.  Det ble sikkert ikke bedre av at jeg la meg borti coachens disposisjoner, men jeg hadde i hvert fall en ærlig agenda – å sørge for noen minutter på Adam Finstad som jeg hadde i landslagsstallen. Men altså, slik skrev man for noen år siden:

Hvor lenge var Adam i paradis?

Svaret på dette spørsmålet er: maks 7 minutter.

Det er egentlig litt ufint å legge seg borti andre klubbers indre anliggender, og andre coachers policy og disposisjoner. Det har verken jeg eller andre noe som helst med.

Men den årlig tilbakevendende diskusjonen om norske talenter, utenlandske importer og nord/sør er faktisk relevant – og til og med viktig – for norsk basketballs fremtid.  Problemet er at den alltid blir ført i generelle ord og vendinger.

Derfor blir det lettere om vi for en gangs skyld forholder oss seg til konkrete eksempler.

Espen Stien og Adam Finstad; to aktører også i årets BLNO.

Adam Finstad er et konkret eksempel, og han spiller for Harstad Vikings.  På hjemmesiden forteller han at det stolteste øyeblikket hittil i karrieren var da han debuterte for Vikings mot Kongsberg Penguins 26. februar 2006.

Siden den gangen har han trent mer enn de fleste, han har vært mer lojal enn de fleste og han har dessuten vært gjennom en hel satsingsperiode med det norske 91-landslaget.  Han har spilt EM-kvalifisering og nordisk mesterskap for Norge, og derfor kjenner jeg også Adam godt.  Såpass godt at jeg tviler på at han trenger meg til å snakke for seg.  Jeg er helt sikker på at han er både ydmyk og lojal nok til å jobbe jevnt og trutt videre – og forholde seg til lagledelse og klubbledelse.

Men kanskje nettopp fordi jeg er spesielt interessert i de spillerne jeg har hatt gleden av å jobbe med på guttelandslaget var det med en viss optimisme og forventning jeg leste dette på hjemmesidene til Harstad Vikings:

«Adam Finstad har fått smaken på landslagsaktiviteter og unggutten har lagt ned masse trening for å ta steget videre. Han kan fort bli en liten sensasjon i BLNO.»

Det hadde virkelig vært gøy – og det hadde sendt et viktig signal i basket-Norge om spillere som Adam Finstad og Jonas Evensen endelig fikk muligheten til å vise hva de er gode for; eller hva de slett ikke behersker for den saks skyld.  For å bli en sensasjon er er av forutsetningene at du faktisk er på banen.  Og aller helst litt mer enn 3-4 minutter, og gjerne før kampen er avgjort, og helst ikke de tre siste minuttene, og helst ikke først når laget ditt leder med mer enn 20 poeng.

For å ha mitt på det tørre har jeg sjekket tallene for Adam siden han debuterte for snart tre år siden.  Sånn ser det ut:

Grunnserien 06/07:   1 kamp 3 minutter

Semifinaler 06/07:  0 kamper 0 minutter

Finaler 06/07:   0 kamper 0 minutter

Grunnserien 07/08:  5 kamper 5 minutter

Kvartfinaler 07/08:  1 kamp 7 minutter

Semifinaler 07/08:  1 kamp 1 minutt

Finaler 07/08:   1 kamp 1 minutt

Grunnserie 08/09:  2 kamper 3 minutter

Adam har altså vært maksimalt 7 minutter i paradis.  Det var mot Gimle i sesongen 07/08 – i en kamp Harstad vant 91-69.  Til helgen kommer Gimle på besøk i Harstadhallen igjen – laget som kanskje har de fleste og mest spennende talentene akkurat nå.

Hvis vi for en stund legger til side den ørkesløse debatten om importer og kjøp av spillere:  La oss heller akseptere at de aller fleste klubber uansett har egne spillere som er rekruttert og fostret opp i lokalmiljøet.

Jeg kommer alltid til å mene at det på lang sikt er viktig at nettopp disse spillerne får de mulighetene de fortjener.  Hvis Harstad banker 3B neste gang vi besøker byen i en kamp der Adam spiller 12 minutter, scorer 5 poeng, gir 1 assist, begår 1 TO og rekker å få to fouls kan jeg ihvert fall glede meg over det; i stedet for å deppe over egne miserer.

 P.S. Noen år senere synes det endelig å ha løsnet litt for Adam og de andre lokale talentene i nord.  For Kenneth Webb i Tromsø snitter Adam nesten 14 minutter, og akkurat det synes jeg er hyggelig og riktig, både for spillerne og for klubben på sikt.

 

P.S.2:  Jeg har funnet ut at jeg hater Ray Allen litt.  Tror jeg må skrive litt om det i morgen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s