Jeg nærmer meg slutten av denne uhøytidleig kåringen av de beste spillerne i norsk liga.  Og etter helgens BLNO-runde har de aktuelle spillerne bekreftet plasseringene de har fått av meg.  Her er et knippe import-forwards:

5 beste importforwards

1. I en liga hvor det bommes så mye kan man gjøre et levebrød av å plukke nedfallsfrukt.  Jonathan Jones er ikke stor, og minner meg mye om forrige års suksess i Asker-drakten; Anthony Lee Ingram: Alltid på hugget, mye trøkk og alltid på jakt etter returer.  Han snitter nå 15 av dem – 3 flere enn nestemann på listen, og for en gangs skyld kan det se ut som om Tromsø-ledelsen har ordene i behold da de lovet en attraksjon.  Men Jonathan er langt fra noen offensiv attraksjon; faktisk litt undersized og anstrengt i en del situasjoner der han bllir nødt til å skyte over forsvaret.  Men at han er ligaens nyttigste spiller inside er jeg lite i tvil om.

2. Delano Thomas gjør virkelig nytte for seg i Gimle, og uten ham på laget hadde Gimle nok en gang vært henvist til tabellkjeller. Ikke veldig robust, ikke veldig fysisk, men derimot svært allsidig og han er topp 5 i alle kategorier det er måle ham  på: At en så sentral spiller topper asisststatistikken sier det meste om hvor viktig han er for bergenserne.

2. Et Bærum uten Keith Thompson hadde vært like fatalt som et Gimle uten Delano Thomas.  Og som for Jonathan Jones er Keith egentlig ingen inside-force som elsker å spille med ryggen mot kurven.  Snarere ville det vært naturlig å trekke ham ut som en 3er.  Men i nøden spiser fanden fluer, og uten alternativer må Keith finne seg i å løse mange oppgaver for de lyseblå.  Det gjør han såpass bra at han får en delt 2.plass på listen min.  Keith leverer varene statistisk sett også i kamper der han egentlig ikke har noen god dag.

4. Elias Westerlund kom svært nødvendig vitamininnsprøytning for Asker.  Der Aliens slet med scoringsoptions har de nå plutselig fått en kar som snitter store tall.  Det gjør det enklere for Espen Stien, og det gjør det også enklere for Sjur Dyb Berg som kan konsentrere seg om det han gjør best. Elias var så godt som hele beholdningen for Ammerud i fjor, og kan komme til å bli like avgjørende for Asker i år.

4. Elias må finne seg i dele 4.plassen med Ryan Ferranti som gjør en overraskende god jobb som forward for Bærum.  Om han liker å gå inside som screensetter og returtager?  Neppe.  Men han løser oppgaven på svært god måte, og når han finner ut av dommerne og dommerne finner ut av ham kan det bli vanskelig for store forsvarere som blir henvist til å stoppe Ryan en-mot-en. En achilleshæl for Ryan er overraskende nok straffeskytingen som så langt er langt under pari; han bommer på flere enn han treffer. Men Ryan er en av få spillere i Norge som hadde vært på topp 5-liste uansett om han hadde vært listet ute eller inne.

Dermed ble det ikke plass til  publikumfavoritten Ron Timus på min liste, men ingen skal la seg lure.  Ron kommer til å spille på seg kvaliteter som plutselig er nok til å senke flere av de beste lagene.  Men sesongstarten har altså vært seig i det norske comebacket.