Normalt vil det være hyggelig når folk følger med på det du gjør – eller skriver.  Men jeg har vel ikke vært helt klar over rekkevidden av 2012-versjonen av kommunikasjonsteknologi.

I ny og ne hender det et noen slenger seg med som ”followers” på twitter-kontoen min.  Der skjer det ikke mye spennende; gullkornene lar vente på seg (beklager det, men jeg er blitt litt mer knegen på sarkasmene) , men det er en salgs automatikk at mine blogg-innlegg blir varslet på twitter.  Så da det kom melding til meg om at damen på bildet til høyre hadde bestemt seg for å følge meg på twitter, var det både litt overraskende og hyggelig – inntil jeg kom i skade for å trykke på linken som fulgte meldingen.

Der kom det for en dag at en eller annen søkfunksjon hadde fanget opp tittelen på mitt forrige blogginnlegg og kroppsdelen det var snakk om er jo nokså internasjonalt lett å forstå. Hun hadde mye alternativt å tilby viste det seg.

Derfor skal jeg vokte meg vel for å gjenta a-ordet, og heldigvis viste det seg ganske enkelt å utelukke damen fra å henge seg på. Jeg tror jeg klarer meg godt uten henne.

Men resten av bloggleserne setter jeg pris på, og teknikken vil det jo slik at det er mulig å følge med på om det er noen som gidder å titte innom.  Det er naturlig at denne bloggen leses både i Norge og USA – litt forundret er jeg derimot  over at noen følger med i Serbia, Tsjekkia, Egypt, Kenya og Australia.  Gad vite hvem dere er.

Dette er jo i realiteten skriblerier etter innfallsmetoden der noe av hensikten har vært å rette fokus mot andre deler av norsk basketball enn den som foregår i Norge.  Men det er også et forsøk på av og til å bringe til torgs temaer som fortjener omtale og ikke minst diskusjon og meningsutveksling.  Jeg trodde aldri jeg skulle savne debattforumet på sol.no fra noen år tilbake, og jeg trodde vel heller aldri jeg skulle skrive om Fredrik Gnatt. Men altså:

I bestrebelsene etter å få idretten vår opp og stå igjen trenger vi vettige synspunkter fra meningsbærere det er grunn til å lytte til.  Men forumet for dette eksisterer ikke, og jeg registrerer at reaksjonene på min blogg er nesten forsvinnende få – annet enn at jeg er latterlig overrepresentert på dommernes sitat-side.

Derfor, ære være folk som for eksempel Fredrik Gnatt – mannen jeg elsket å hate for noen år siden – men som jeg nå har lært å kjenne på en helt annen måte.

I mangel på et sentralt debattforum foregår det fleste diskusjonene nå på Facebook, gjemt bort i statusoppdateringer med mye lall og LOL og smilefjes. Men det er også der noen av de interessante meningene finnes.  Som for eksempel Fredriks siste par på FB – litt uvant lav profil i forhold til dommerne, kanskje..?:

”Det jeg ikke skjønner er alle dere som ikke forstår at det er sånn dommerne har lagt listen denne sesongen. Hva tjener man på å snakke til/med dommerne? Nå skal det til gjengjeld også sies at jeg har fått to tekniske i år UTEN at jeg har sagt ett ORD til dommerne. Men det får man bare også ta. Mange gode calls de gjør også, hører aldri noen snakke om de!”

Når han senere skriver

”La oss spille uten å vise engasjement, glede, sinne, frustrasjon og andre følelser. Det er tross alt ikke derfor vi spiller basket”

så holder det mål som sarkasme, men er også interessant å debattere.

Etter Mathias Eckhoffs sorti etter fire minutter i kampen mot Frøya i helgen er det jo grunn til å spørre seg om den stramme linjen for oppførsel kanskje er blitt litt vel tight?

Inge Kristiansen skrev for litt siden:

”Blir flau på NBBF og basket-Norge sine vegne når jeg leser om helgens kamper. Det finnes knapt et snev av kampinformasjon! Ingenting om skader, hvordan det står mellom lagene på innbyrdes oppgjør etc. Teksten minner om en av mine skolestiler fra ungdomsskolen når jeg ikke skjønte oppgaven.”

Det finnes sikkert mange meninger om dette, men kanskje er det verre at det ikke er mulig å lese seg til hvodan kampene gikk i helgen som var.  Når jeg skriver dette er klokken snart 18.00, og det ligger ingenting ute på noen hjemmesider, for eksempel fra det som må ha vært en strålende kamp – Asker-Centrum.  Ikke på Asker side, ikke på Centrums, ikke på basket.no. I en sesong der de jevne oppgjørene har vært mange fortjener vi vel bedre?

Det hadde vært moro å kunne bringe til torgs meninger, og om det er noen som har lyst å sende meg noen linjer om det de brenner for så skal jeg sørge for å få dem ut til leserne.  Jeg har foreløpig ikke helt forstått hvordan jeg får kommentarer til å ligge åpne på bloggen, men jeg fanger uansett opp det som blir sendt. Er det ikke litt slapt om vi alle blir «followers»; bør ikke noen ha meninger og meningers mot?

Velkommen, hvis du har noe på hjertet!  Du kan også sende noen linjer til pal.berg.bb@gmail.com