pauliord

Bakoversveis, Bærums bedrift og bøse bøller

6 kommentarer

Vi er mange som var i Scania Cup denne påsken. For noen er påsketradisjonen de siste skiturene på fjellet – for andre er det et «must» å måle krefter med andre nordiske lag i den mest prestisjefylte turneringen i Norden. For noen blir likheten med påskebudskapet ganske slående, en lidelseshistorie.

13 norske lag dro østover i håp om en opptur eller to. For mange spillere hadde de første påskedagene gått med til ekstratreninger med laget for å være best mulig forberedt til turneringen.

Strålende fine påskedager utendørs ble byttet ut med treninger i klamme haller. Det ble skutt og det ble trent på forsvar og angrep. Systemer som skulle knekke koder, forsvar som skulle sette motstandere ut av spill. For å være ærlig, resultatet ble ikke alltid like vellykket.

 

BAKOVERSVEIS:

Samtlige representanter i Scania Cup er blant de beste her hjemme. Middelmådige lag blir kort og godt ikke invitert. Noen har allerede spilt internasjonalt i andre turneringer mens det for de yngste blir et første og ublidt møte med tøff motstand. som for eksempel for de to representantene i gutter 02. Nordstrand vant Bærum Open i september og fikk følge av Ulriken til Södertälje. Men der ble det også bråstopp. Begge lag tapte alle kamper – med unntak av kampen der Ulriken slo Nordstrand. Nordstrand røk på et 10-80 tap, mens Ulriken fikk så hatten passet med 96 poeng bakover i en av kampene.

Ikke helt uventet, og med minst to gode forklaringer. For Nordstrands del handlet det først og fremst om at lagets strateg Georg Breen tråkket over, egentlig før turneringen hadde begynt for alvor.

Og det hjelper hjelper jo virkelikg ikke at Scania Cup spilles etter ordinære relger, mens vi her hjemme har laget en hybrid som sikkert er ment å være en snill overgang til vanlige regler. Det er i realiteten en bjørnetjeneste. En latterlighet med regler som ingen norske dommere kjenner godt nok til (de spør alltid før kampene som spilles i den klassen). Møtet med virkeligheten i Scania Cup er brutalt, og det var interessant å se at ALLE gode lag i yngre klasser (som jeg så ved selvsyn) spilte forsvar over hele banen. Knallhardt. Nådeløst. Lærerikt.

Her hjemme har vi selvfølgelig ikke lov til sånn styggedom, vi skal heller ikke skyte straffer og vi skal gå rett fra 5er-ball til 7er-ball.

Men med noen stygge unntak ble det faktisk levert mange svært løfterike prestasjoner i Scania Cup 2015. Det vil være veldig norsk å si «hederlige resultater». Jeg velger snarere «løfterikt» fordi det viser at arbeidet som gjøres i klubbene gir resultater.

Et kjapt og overfladisk blikk på resultater og plasseringer kan for eksempel gi inntrykk av at Askers 00-gutter gjorde en elendig turnering med 5 av 5 tap. Men titt litt bak resultatene så ser du at de leverte 5 gode kamper og tapte altså bare med 12 poeng i snitt i hver kamp.

Haugesunds 00 gutter ble «bare» nummer 9, men var ikke langt unna langt bedre resultater. Det er lett å bli fascinert og imponert av spillere som Mikael Gjerde og Øystein Søndenå. Når Haugesund får kaoskontroll på enkelte andre blir dette veldig bra!

Ullerns 99 gutter røk på det de nok ser på som et unødvendig og forsmedelig tap for Sverresborg. Det gjelder å vinne de riktige kampene: Sverresborg vant bare en kamp i turneringen, men passerte dermed Ullern som faktisk vant 3 av 6 kamper.

Også på jentesiden er vi tilsynelatende i fremgang. For et år siden tapte Ullerns 01-jenter 105-21 i en av kampene. For ikke veldig lenge siden måtte norske lag til stadighet svelge sånne ydmykelser.

Men ikke i år.

Jentelagene kryper stadig nærmere nordiske motstandere.

 

BÆRUMS BEDRIFT:

For å være ærlig: Det var ingen overraskelse at Bærum gikk hele veien. Det høres kanskje bråkjekt ut, men jeg kjenner denne gjengen såpass godt, og har sett de fleste av spillerne i internasjonale kamper med landslag. Jegt VET hva de er gode for.

Men etter å ha sett enkelte av mostanderne i Scania Cup ble det nesten litt uforståelig av og til hvor enkelt det skulle være å sette motstanderne ut av spill. For eksempel Luleå som i likhet med Bærum har spillerne på basketgymnas. Svenskene var fysisk sterke, kjappe og teknisk gode.

Men de kom altså til kort mot et Bærum-lag som var velspillende, på grensen til underholdende..! Og dessuten med svært solid forsvarsjobbing.

En av Bærum-kampene ble dømt av Viola Györgyi. Hun har virkelig lagt seg til en stil og en fremtoning det er grunn til å være stolt av. Til og med et skjevt lite smil i ny og ne!

Om mange av de andre norske lag fikk så hatten passet, så er det bare å ta den av seg for Bærum – og eventuelt bøye seg i den også.

Bærum leverte ikke over evne. De leverte omtrent som forventet! Norge har nå fostret tre Scania Kings: Øystein Back; den ensomme haldenseren som bar hele Haldens juniorsatsing på sine skuldre. Stian Mjøs som lekte seg til kongetittelen sammen med Sandvikas 89 gutter. Og nå altså Johannes Dolven.

Fine karer, alle sammen!

 

BØSE BØLLER:

Av alle idiotiske coacher jeg har sett og møtt tar nok coachen til Blackebergs 01 guttelag kaka. Sammen med Sandvika 01-lag ankom vi hallen første spilledag og opplevde coachen som en mitraljøse av dritt slengt etter 13-åringer som virkelig ikke så ut til å ha det gøy. De smilte aldri og hadde heller ingen grunn til det. De fikk pes av treneren sin absolutt hele tiden.

Også etter kampen da spillerne jogget ned i samlet flokk, i sokkelestedn. En av dem mente å være ferdig etter et par minuttrer og begynte å ta på seg skoene igjen. Det skulle han virkelig ikke gjort: Coachen var over ham som en hauk og tok ham kraftig. Verbalt, og opp i ansiktet hans. At han i de neste kampene stilnet helt hører med til historien, og det er lett å tenke seg at enkelte foreldre som satt på tribunen har hatt et ganske heftig møte med coach etter kampen.

På den annen side, og i den andre enden av skalaen: Her er det mange flinke coacher, flinke pedagoger. Folk som sannsynligvis gjør glitrende jobber med spillere som er uhyre dedikerte og mottagelige for mye trening.

Det er lett å bli inspirert i Scania Cup.

Uansett resultater. Her er de norske:

 

GUTTER 02:

Nordstrand (14)

Tapte 6 av 6 kamper med 25-73 som snitt i målforskjell

 

Ulriken (13)

Vant 1 av 6 kamper med 38-64 som snitt i målforskjell

 

GUTTER 01:

Lommedalen (12)

Vant 2 og tapte 5 kamper med 45-60 som snitt i målforskjell

 

Sandvika (13)

Tapte 6 av 6 kamper med 35-59 som snitt i målforskjell

 

GUTTER 00:

Haugesund (9)

Vant 3 og tapte 3 kamper. 58-65 som snitt i målforskjell.

 

Asker (14)

Tapte 5 av 5 kamper med 44-56 som snitt i målforskjell

 

GUTTER 99:

Sverresborg (8)

Vant 1 av 6 kamper med 49-64 som snitt i målforskjell

 

Ullern (9)

Ullern vant 3 og tapte 2 kamper med 47-50 i snitt i målforskjell.

 

GUTTER 98-96:

Bærum (1)

Bærum vant alle 5 kamper i turnering med 65-52 i snitt i målforskjell

 

JENTER 03:

Ulriken (8)

Vant 1 og tapte 4 kamper med 29-45 i snitt i målforskjell

 

JENTER 00:

Kjelsås (10)

Vant 1 og tapte 5 kamper med 37-49 som snitt i målforskjell

 

JENTER 99:

Ytrebygda (9)

Tapte alle 6 kamper med 29-62 som snitt i målforskjell

 

JENTER 98-96:

Hop (12)

Tapte 5 av 5 kamper med 35-57 som snitt i målforskjell

6 tanker om “Bakoversveis, Bærums bedrift og bøse bøller

  1. Fin informasjon og godt skrevet, artig at norske lag gjør det bra i Scania cup. Fikk selv aldri gleden av å delta i denne turneringen, selv om laget var invitert flere år på rad. Vi deltok flere ganger i Casio cup og kom til semifinalen flere ganger, ene året hadde vi nok vunnet også, viss ikke coach Terje Holm og sønnen måtte hjem i konfirmasjon, vi tapte semien da med fire poeng uten coach og en av våre store menn. Det laget vi tapte mot vant greit finalen husker jeg.
    Denne regelen om ikke å spille forsvar over hele banen var «vår» skyld, det skjedde da vi var såkalte «minigutter» og vant hver kamp med over 100 poeng, det var ikke morsomt for oss eller de vi spilte mot, husker også at den lokale avisen hadde noen negative artikler rundt dette, så da kom den reglen. Kanskje på tide å revurdere den reglen, men beholde den i lokale skoleturneringer?

    Mvh
    Sigurd Smedsplass (gammel Bærums Verk spiller)

  2. Som alltid interessant å lese bloggen, og takk for «hederlig» omtale av Ullern, vi vant 3, men tapte bare 2. ( :

  3. Jo, Nordstrand 02 gutter fikk mye bank i Scania. Dette var vi forberedt på og vet at forskjellen er aller størst i de yngste aldersklassene. En strek i regningen at en av våre sentrale og største spillere gikk ut i første kamp. Men resten av guttene kjempet som helter med det de hadde mot større, sterkere og mye bedre spillere. I alle kampene ble vi presset fullbane gjennom hele kampen. Dette uavhengig av hvor mye de ledet. Som du nevner et sjokk opp mot andre forutsetninger i Norge, både med tanke på motstand og regler for spill i denne aldersklassene. Uansett var vi fornøyd med å ha deltatt. Når våre gutter nå snakker om «vi må trene mye mer», «får vi styrkeprogram til sommeren?», » hvorfor presser ikke vi?» og opplever en fornyet motivasjon for egentrening etter turneringen, må noe riktig ha skjedd underveis i Scania til tross for stygge taps-sifre. Gutter som er vant med å vinne mange kamper fikk en læring på at man kan bli enda bedre. Så kunne vi glede oss over Bærum som vant finalen. Stor beundring og motivasjon!
    Som Lars Ellingsen nevner er det en utfordring å spille med de regler det gjøres i dag. Problemet er også at ikke alle dommere klarer å håndtere disse tilpassede reglene og dermed blir hver kamp spilt med ulike regler.

    • Det er virkelig godt å høre at dere ikke reiste hjem som en desillusjonert gjeng. Og faktisk er det sånn at jeg har til gode å høre om norske lag som IKKE er blitt inspirert, selv om tapene har vært både mange og stygge. Imponerende jobb, uten Georg.

  4. Og det er ennå mer bak tallene fra Asker-00 sine tap enn er snitt på -12 🙂
    Man spilte jevnt eller bedre enn motparten i det meste av alle kampene, men noen mentale og fysiske «kollapser» i perioder gjorde at det alltid bikket feil vei. Ingenting galt med ferdighetene.
    Det var gøy og inspirerende å se Bærum kontrollere inn til seier.

    • Dette har du nok rett i Torkild, men «noen mentale og fysiske «kollapser» er faktisk en vesentlig del av dette gamet, og ganske særlig i turneringer som Scania Cup.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s