Over to måneder siden siste bloggpost? Er du blitt syk? Slapp? Neida, og på en måte er det helt greit at iikke altfor mange har etterlyst den jevne ordflommen på pauliord. Men nå er sesongen godt i gang – både regionserier og elite – og da er det kanskje greit med noen ord igjen.

Inatt var jeg i kontakt med både Johannes Dolven og Anders Nymo. Begge er i full gang med tøffe treninger foran sin andre sesong i amerikansk collegebasket. Jeg innrømmer at en av drivkreftene nå er å forberede flere for et liv etter norsk skolegang og et liv som basketballspiller der de behersker de som er viktig. For spillerne på EB85 02 betyr det fokus på detaljer og fundamentale ferdigheter. Jeg har sett litt for mange som nærmer seg slutten av juniorkarrieren uten å beherske basics. Så får det heller være at vi av og til spiller sammen som en saueflokk uten mål og mening.

Det kommer tidsnok.

Noe av det morsomste med denne gjengen har vært å utfordre dem på det personlige plan. Det er spennende å kaste nye ting etter dem, for å se hvordan de takler uvante situasjoner. Og det har ikke manglet på utfordringer.

Vi har vært litt som Harald Rønneberg i «Senkveld»; gjort ting vi ikke kan. Men svaret har nesten alltid vært en Pippi Langstrømpe-tilnærming: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert».

Det har vært magedans, Taekwondo, samba, SUP, break dance, parkour. Og det har vært lip sync som er behørig dokumentert i denne videoen.

Blir de bedre basketballspillere av det? Neppe. Blir de tryggere av det? Sannsynligvis. Mer komfortable med seg selv, og tryggere sammen med andre. Derfor er det ikke slutt ennå. På mange måter har det såvidt begynt, men det vet de ikke så ikke si noe.. 🙂

Jeg har hørt mange elitespillere si at de lengter tilbake til tiden som junior. Det var DA det var moro. Det var da man reiste på turneringer i Norge og utlandet. Det var da man var på spennende turer med laget. Når senioralderen innhenter deg, er du enten en del av et lag på toppnivå, eller en av mange som nesten nådde opp. Seniorbasket i lavere divisjoner er ikke alltid et vakkert syn; ei heller noe for dem som faktisk har hatt, og kanskje fortsatt har, ambisjoner.

Når det er sagt, ser det i det minste ut som om BLNO er på bedringens vei. Tromsø har tatt det imponerende (og kanskje helt nødvendige) valget å satse utelukkende på lokale helter og talenter. I den andre enden av tabellen (i hvert fall foreløpig) har Kongsberg virkelig vist vei på kommunikasjon, markedsføring og arrangementer. Det forsøker også vi å få til. Det er ikke nødvendigvis sånn at vi MÅ være dårlige på informasjon om det vi driver med bare fordi vi tilfeldigvis er et lag av 14-åringer. Fortsatt er det sånn at forskjellen på TAFATT og TA FATT bare er et tastetrykk.  Derfor opprettet vi nylig en åpen FB-side for EBs 02-lag.

Der skal det være mulig å lese om det vi gjør og det vi tenker. Der skal det skrives like mye om tap som om seire. Så får det heller være at 9 av 10 lag i Norge skjuler seg bak lukkede FB-sider. Fint det! Vi har også en lukket gruppe, men vi ønsker altså å operere i det åpne også.

Velkommen inn på siden vår – og velkommen etter!