Det er lett å være ivrig og klar for trening når det er sommer. Det er lyst ute, det er behagelig temperatur – akkurat passe til en treningsøkt. Og du våkner tidlig uansett fordi det er vanskelig å sove når sola titter inn i soverommet.

Det er verre i november. Sånn som i dag, da gradestokken viste 8 minus. Det var bekmørkt ute, bilrutene var dekket av is og sola hadde ikke en gang rukket å tenke på morgenstellet.
I går pakket vi sammen etter trening kl. 21.30 og tuslet hjemover. Da en av spillerne nappet meg i ermet og sa: «Det er kvart på åtte i morgen tidlig, ikke sant?»

Jeg hadde ikke tenkt så mye på det siden jeg kom hjem fra to dager i USA bare noen timer tidligere. Men vi har altså dratt i gang morgentreninger med 02-laget mitt. Det er for all del svært frivillig, men på en av skolene begynner ikke skoledagen frø 09.30 torsdager, og dermed er det en fin anledning til å smette inn en times treningsøkt før skolestart. På naboskolen går tre andre spillere, men der er skolestart 08.45 og dermed må vi teene enda litt tidligere for å få det til å gå opp.

Som i dag. Dermed ble det masse repetisjoner på tre spillere som er dønn seriøse på å bli litt bedre, litt skarpere – på små detaljer.
Vi gjør det så ofte det er praktisk mulig, og erfaringen er at ingen skillstrening er mer effektiv enn 60 minutter med et fåtall spillere.

I tillegg til at det varmer.

8 minus ute? Ikke noe stort problem så lenge du har spillere som har SÅÅ innmari lyst. «Det varmer» som det pleier å hete på Facebook når du skal takke for bursdagsgratulasjoner i en samlepost…

Men seriøst – det ER faktisk ganske kult når folk står opp frivillig en time før de må for å trene. Om det gir resultater? Tja, det vil jo vise seg over tid, men hvis commitment er viktig så er dette en god start.

For over 30 år siden opplevde jeg en annen kar med en ufattelig drive og vilje. Trygve fra Skien flyttet til Bærum for å bli en bedre basketballspiller, og bodde hjemme hos oss i Lommedalen. Hver eneste dag skvatt han opp før sola – han tok bussen til skolen for å jobbe med skills alene. Han oppnådde det han ville, og sannsynligvis la han grunnlaget for alt annet enn basketball også, der og da: Selvdisiplin, ryddighet, vilje.

Du kommer langt med det.
Både i basketball og livet for øvrig.