(C-EM: San Marino-Norge 44-84).

– Vi er her for å vinne, og vi tror på det, sier Mathias (Eckhoff) om Norges sjanser i EM for Small Countries. Men favoritt eller ikke, den første kampen er alltid litt uviss. Og kanskje særlig etter 7 års fravær.

Mange av dere har sett kampen som stream allerede, men noen inntrykk deler jeg gjerne likevel:

Jeg var imponert over «trøkket». Her var det forsvar hele veien, fra 1. til 24.sekund, fra 1. til 40.minutt. Jeg har sett noen sliter med å høre dette omtalt som «dugnadslandslaget». Etter å ha sett det norske forsvaret i dag er jeg tilbøyelig til å mene at dette var dugnad på høyt nivå: Hele banen. Hele tiden. Perfekt satte double teams inside. San Marino hadde overraskende store problemer med Norges half court trap, men kalkylen var vel at de ville bli slitne og gjøre teite ting etter hvert. Det funket.

Jeg hadde nok trodd at Norge skulle klare å pushe ball enda mer, enda oftere, men det holdt jo i massevis. Og med Harald (Frey) på banen var det alltid høyt tempo opp banen.

Stian (Mjøs) skjøt svakt før pause, men lot seg ikke affisere av det og ble toppscorer. Igjen. Etter en 2.omgang som gjorde San Marino svimle.

Stian Emil (Berg) hadde heller ingen strålende dag, verken fra distanse eller fra straffemerket. Men de gangene han følte for det hadde han ingen problemer med å ta ballen hele veien inn.

Bouna (Black Ndiaye) har alltid vært en laidback kar, i hvert fall da jeg hadde ham på landslaget. Og fortsatt er han laidback, cool og god. Det er morsomt å se ham lese spiller med ball, og spille defense både med hodet og beina. Det er nytt…

Bergenserne sto for underholdningen i denne kampen: Karamos (Jawara) tipin dunk. Lars’ (Espe) svært fete blokk som kom fra intet. Lars igjen: en slags alley oop-pasning til Bouna som kvitterte med kontant dunk. Eivinds (Lamo) svært gode innhopp – strålende defense tvers gjennom; han ser alltid sliten ut men leverer varene uansett…

Hva med de andre? Joda, godkjent av absolutt alle: Alle kom på scoringslisten, og med to unntak, Magnus (Midtvedt) og Alex (Dakin), spilte alle tosifret antall minutter.

Av kuriositeter første dag noterte jeg meg:

– Når fire menn i dress føler seg kallet til å snakke i 5 minutter hver, på italiensk, så er det virkelig skivebom. Det hjalp ikke stort at to damer i florlette gevanter gjorde sitt beste for å oversette. Det funket heller ikke.

– Åpnings-seremonier er pr. definisjon håpløst.

– De yngste danserne var utrolig søte, utrolig sjarmerende.

– Svært gode dommere. Virkelig! Var forberedt på litt hjemmedømming, men dette var bare dønn bra!

– Kult å få SMS med norsk seier også for damene i Irland!