C-EM: Norge-Gibraltar 95-60

Jeg har sett to kamper med «nye» Norge nå, og det er definitivt litt for tidlig å kalle det et eventyr. Men jeg kan ikke hjelpe for å ha fått assosiasjonen likevel; til eventyret om Askeladden og de gode hjelperne.

Der var det en dude som hadde  syv somre og femten vintre i kroppen. Omtrent sånn ser det ut når de norske spillerne slippes løs på parketten, som om de har syv somre og like mange vintre lagret – som bare må ut. Omtrent som et vårslepp.

Og etter to seire tenker jeg også:

Skills funker. Fysikk funker. Trening funker.

Ikke minst det siste.

Jeg har ganske godt kjennskap til hvilke forberedelser som ligger bak Norges deltagelse i San Marino. Og jeg har i hvert fall førstehånds innsikt i et par av spillerne som jeg VET trener mye.  Mer enn de fleste, og mer enn mange helproffe utøvere som tjener ekkelt mye penger.

De trener tidlig og sent – og gjerne midt i mellom også. Jeg har ikke tall på hvor mange skudd Stian & Stian har skutt denne klubbsesongen – og fra sesongslutt frem til i dag. Det har de neppe selv heller.

Jeg vet litt om Nikos treningsmengder og -metoder. Og jeg vet at Johannes, Harald og Lars har vært gjennom en lang sesong i USA der det i hvert fall ikke har manglet på treningsMENGDE.  Jeg kan ikke nok om alle de norske spillerne, men de har uansett forsaket mye for å være så godt forberedt som overhodet mulig.

Når klubbsesongen slutter, begynner landslagene. De trener mye sammen, både nasjonalt og regionalt.  De trener hardt. Det er ikke rom for mange fridager og frihelger.

Men nå er de her. U16- og U18-landslagene satte kursen for Finland i dag. Seniorlagene er i Cork og San Marino.

Og med så mange forsakelser må det ha vært uendelig tilfredsstillende å se San Marino forvitre i går.  Motstanderens 40-åring senket riktignok et par drøye 3ere tidlig i kampen, men det var lett å se at det var anstrengt.  Og da kreftene tok slutt, var det «game over».  De norske gutta ble faktisk aldri dårligere.

Og i kveld – mot Gibraltar. Overbevisende nok, selv etter 20 ruskete minutter etter pause.

Jeg skal være ærlig nok til å innrømme at Gibraltar i realiteten bare hadde en stubbebryter på 204, pluss en kvikk liten kar med gule sko.

Men uansett: Trening funker!

Ingen slår Norge på ork og lyst.