pauliord

Sånn blir Bærum Open til

Legg igjen en kommentar

Vi var nervøse, ja… Du også tipper jeg. Jeg tror det var minst 2000 nordmenn som krysset det de hadde av fingre og tær i dagene og ukene før Bærum Open. 1500 spillere, foreldre, besteforeldre, dommere, coacher. 

Ville smittetallene skyte i været? Kunne det hende at kommunen eller nasjonale myndigheter ville sette ned foten for aktivitet?  Ville lag måtte trekke seg på grunn av smitte i troppen?

For meg er dette Bærum Open: Nytt lag, «gammel» coach. Greg Knudson har klart å engasjere i Molde. Strålende resultater i turneringen, masse på gang på hjemmebane på nordvest-landet. Greg «vokste opp» i Rykkinnhallen for Bærums Verk. Nå var han tilbake på gamle tomter med nye talenter. Så kult!!

Skuffelsene har vært så mange at ingenting ville overrasket oss. Selv dagene før den første kampen fredag kunne vi ikke være sikre på noe. Det eneste vi kunne gjøre var å forsikre oss om at vi kom til å gjennomføre et så sikkert arrangement som mulig.  Håpe på forståelse fra deltagende spillere og lag. 

Eva og jeg har holdt på med dette en stund, vi begynner gjerne i god tid før sommerferien. Et arrangement med nærmere 190 lag som skal spille 340+ kamper i åtte haller på til sammen 13 baneflater krever sitt.

Vi begynner tidlig, og inviterer lagene til å melde sin interesse. Men at det skulle ta av til de grader, så tidlig, var både gledelig og litt skremmende.  Suget etter aktivitet var så stort at vi fikk vår fulle hyre med å holde orden på totalt antall lag, puljestørrelser og lag på venteliste. 30.april var vi allerede “all time high”.

For oss som har holdt p med dette i mange år har det vært en fantastisk utvikling – fra Rykkinn Cup som var en relativt beskjeden turnering med opp til 50 lag.  Så ble vi “Kia Bærum Open” der vi forsøkte å utvide rammene – åpne opp for flere.  Det er ikke mange årene siden vi gjorde kampoppsettet manuelt: Vi satt med papir og blyant – OG viskelær.  Vi flyttet kamper, pusset ut, skrev på nytt. Aldeles håpløst da vi passerte 100 lag i turneringen.  Cup Manager-systemet med nettside og egen app har vært en revolusjon for oss. Når vi nå kjenner alle muligheter og irrganger i systemet, er det en uvurderlig hjelp. Systemet forteller oss hva som går, hva som ikke går.

Så begynner det møysommelige arbeidet med å håndtere alle oppmenn som ikke har fått med seg at fristene har gått ut. Vi snekrer puljer der det er viktig at seedingen er så riktig som mulig: Vi vil helst unngå “moralske finaler” med toppkamper allerede i kvartfinalene.

Eva har stålkontroll på turneringsprogrammet “Cup Manager”. Skjønt, de første dagene i en ny turnering tar det litt tid å huske alle grep og snarveier.

For meg handler det nesten utelukkende om å få tak i nok dommere. I år har det vært ekstra vanskelig: Rekordmange kamper, men ikke nok dommere som har meldt seg klare.  Derfor “importerte” vi dommere i år igjen.  Vi gjorde det første gang i 2019, med stort hell.  Det er et lite tankekors at en norsk turnering må hente inn dommere fra utlandet. Man skulle tro at også dommere lengter etter å komme i gang.  Å få pusset støvet av fløyten og rusten av kunnskapene.

Da vi hentet våre polske venner i 2019, kom de med Flytoget fra Gardermoen. De ble plukket opp på hotellet i Sandvika og skysset til kampstart kl. 17.00.  Sånn skulle det også være i år, men det ble litt annerledes for å si det forsiktig:

Jeg skal hent på Thon i Sandvika 16.30 og sender melding en time før: “Er dere på Flytoget nå..?”.  

“Vi sitter på bussen til Tønsberg..!  Tog videre derfra”.

“????”

I år landet de på Torp (!), og kom følgelig litt for sent til turneringsstart.

Men så sto de på. I likhet med altfor mange andre dommere måtte de gå opp til 15 kamper i strekk. Ikke heldig, men uansett imponerende innsats.  Jeg var rundt på alle arenaer, og de gråkledde så fortsatt freshe ut.

I likhet med lagene.

Masse spilleglede, mye som skulle ut.  Og apropos ut…

Alle lag måtte vente ute til 15 minutter før kampstart. Ingen inn før lagene i kamper foran var på vei ut.  Ikke morsomt, og også en smule kjølig. Men nesten ingen klager.  Sammen fikset vi covid-utfordringen.

Spørsmålene er mange i forkant av turneringen – det er ikke alltid like enkelt å svare:

“Hvor spilles Bærum Open”?

“Jeg har visst ikke fått med meg at det var påmeldingsfrist. Kan vi får delta med 6 lag”?

(Nei, dere kan ikke det – følge med i timen neste år!)

“Appen virker ikke, er det noe gærn’t”?

(Ja, det var problemer med appen, men det ble fikset dagen før turnering)

“Vi har to spillere som er for gamle, men de er helt ferske altså… Er det greit at de spiller”?

(Vi gir mange unntak, men følge også med så det ikke spekuleres i dette. Bærum Open skal være et tilbud til alle!)

Og den jeg fikk oftest:

“Går det bra i Tromsø”?

Ja takk, det går helt fint og for meg var et av høydepunktene da jeg så og dømte Tromsøs jenter som deltok i 06/07. De reiste langt for å få matching, de koste seg skikkelig og de gikk hele veien til finalen der de tapte med fattige 2 poeng.  En strålende blid gjeng med masse skills.

Vi spør oss selv, Eva og jeg. Hvorfor driver vi med dette hvert år?  Masse jobb. Mye styr.

Fordi det er så innmari tilfredsstillende å møte alle. Se alle som gleder seg. Som elsker å være en del av en turnering.  Håper vi får til noe enda bedre neste år!

Nå er Bærum Open Norges største basketballturnering.  Når vi evaluerer, skal vi finne ut hva som kan bli bedre.  Hva kan vi gjøre annerledes?  Kom gjerne med innspill!

Lykke til i sesongen 21/22, alle!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s