Vi som arrangerer Bærum Open, er ekstra happy når påmeldingene renner inn; når interessen er større enn vi egentlig har kapasitet til å håndtere og når det virkelig går varmt for seg arrangementsdagene. Men det finnes også litt av hvert vi gjerne skulle vært foruten. Hvis du tar mål av deg til å arrangere en stor og omfattende basketballturnering, bør du kanskje lese dette. Så vet du i hvert fall hva du kan komme til å møte av utfordringer. 

Sørg for å begynne tidlig med å skaffe dommere til kampene. Vi startet prosessen i mai i håp om å få napp hos gode, norske dommere.  Kortreist er ofte enklere enn import.  Men i år var det verre enn noen gang tidligere. Med et par unntak glimret norske BLNO-dommere med sitt fravær. Ingen respons i mai, juni, juli eller august.  Tidligere har vi hentet inn tre dommere fra Polen. I år ble det seks polakker i sving på forskjellige baner.  Men heller ikke det var nok.  I år ble vi svært internasjonale med dommere fra Polen, Danmark, Sverige, Finland og Nederland.

Og apropos dommere.  Det er ingen drøm å få dommerforfall kl. 02.30 når kampen som skal dømmes begynner kl. 09.00. 

Eller når vi skal plukke opp en dommer på Lysaker som fant det mest praktisk å hoppe på toget til Sandvika uten å gi oss beskjed. 

Én ting er dommere som melder forfall. En helt annen utfordring er det når lag trekker seg. Bærum Open var i år smekkfull, og mange lag måtte finne seg i å stå på venteliste. Da blir det ganske håpløst når forfallene renner inn den siste uken: «Trodde vi hadde nok spillere, det har vi ikke». 

Eller når du melder på 12 lag og trekker halvparten like før turneringsstart; det blir ganske useriøst. Det er vanskelig nok for oss som må stable om på puljer og kamper, men enda verre for lag som plutselig mister kamper i gruppespillet. Det er kjipt å reise fra Bergen for å vinne på walk over. 

Noen lag presterer kort og godt ikke å møte. Ingen beskjed. Ingen møter til kamp. Det er arrogant nok. Så er det selvfølgelig lagene som trekker seg midt i turneringen. For eksempel laget som trakk seg fra turneringen lørdag, men ombestemte seg og møtte opp søndag til sluttspill (men da var det allerede gitt walk over). 

På den mer kuriøse siden noterer vi blant annet dette:

– Kritikk for å arrangere på Hamar. Vi fikk et tips om å sjekke spillesteder i Bærum i stedet.

– En forelder mente vi skulle flytte kamper; det hadde passet bedre for datteren.

– Laget som ble stående igjen på Hønefoss, bussen dro for tidlig.

– Laget som kom for sent til bussen til Hønefoss søndag morgen; bussen måtte snu og kjøre tilbake for å hente dem på  hotellet.

– Andre syntes bussturen var for humpete –«be sjåføren kjøre penere».

 – Spørsmål til oss: Hvor ringer jeg for å bestille drosje?

Nåvel, vi går på med krum hals også i 2023. Og gleder oss uansett hva som måtte dukke opp av problemer.