Alle piler peker oppover i norsk basketball.  Eller gjør de? For egen del er jeg ikke veldig begeistret for folk som banner i tide og utide. Men om jeg med denne bloggen banner i kirken, stiller det seg forhåpentlig litt annerledes: Jeg har skrevet godt over 300 blogginnlegg om basketball, og har stukket hodet frem i en god del av dem. Her er enda et, i et forsøk på å reflektere over «yngre-revolusjonen» i BLNO, frafallet blant spillere som er på topp og status på sesongen 22/23. 

Ungt både på Asker-benken og på banen. Foto: Marianne Stenerud

BLNO FOR UNGE

Jeg har hatt flere sesonger som elitecoach – for Bærums Verk, Bærum Basket  og sist for Tromsø Storm. Men de fleste årene har gått med til å bygge yngre lag – og forhåpentlig som en naturlig del av det, å bygge yngre spillere. Jeg har fulgt syv årganger fra tidlige år til de har falt for aldersgrensen mot seniorbasket. Samtlige årganger har stått løpet som et kollektiv, og vi har fullført med gode resultater og ditto opplevelser.

Målet har alltid vært det samme: Å få flest mulig til å stå lengst mulig i håp om at alle får med seg det aller kuleste året som basketballspiller; nemlig det siste året som aldersbestemt utøver. Nå synes det som et nesten uoppnåelig mål, og det mest nærliggende er å avslutte ungdomssatsinger som U18-lag. Den siste sesongen er blitt vanskelig å gjennomføre. 

Det er en tøff kamp mot resultatjag på skole, behovet for å bruke tid med venner – og forberedelser til russetid.  Enda en faktor er eliteklubbenes behov for påfyll av unge talenter.

Fra tid til annen har enkelte av «mine» spillere prestert såpass at de har vært interessante for ligalag. Og det skulle bare mangle om ikke spillerne er både interesserte og interessante. Det er vanskelig å stå imot når elitecoacher puser med egoet ditt.  

For de beste spillerne har det vist seg å være en vanskelig balansegang: Hvor mange treninger klarer de å svelge på en uke?  Hvor mange treninger skal de følge med egen årgang, og hvor mange treninger bør de være med elitelaget? 

All erfaring viser at

– ingen klarer dobbel/trippel treningsmengde over tid.

– belastningsskadene kommer.

– én trening ukentlig med et elitelag er ikke nok.

– fire treninger med et elitelag og en trening i ny og ne med eget lag lar seg gjennomføre, men de mister fotfestet der de egentlig hører hjemme.

Jeg vet godt at jeg av mange blir oppfattet som en «elitebrems», eller verre: En hemsko for utvikling.  Det falt ikke i god jord da spillere som Hallvard Staff og Filip Øverli valgte å fullføre med EB02 snarere enn å ta en sesong i BLNO.

Jeg får fortsatt høre at jeg har stått i veien for enkeltspilleres utvikling, og jeg mister jobben som coach for U19-landslaget denne sesongen fordi jeg angivelig er ute av stand til å innordne meg «overordnete mål». 

Jeg synes selvfølgelig det er litt synd, men er samtidig stolt av at mitt primære mål alltid har vært å dyrke velfungerende kollektiv, også med andre verdier enn det som registreres på kampstatistikk. 

I stadig flere klubber er det en uttalt policy å dytte talentene opp og frem.  Er du god nok, er du gammel nok – om du kanskje kan bli god nok, er du uansett gammel nok. Jeg har ingen problemer med å se det helt åpenbare: De beste spillerne bør matches opp for egen utvikling. Men dilemmaene er mange, og for meg har det alltid vært viktig at vi skal lære å være et lag av flere; ikke et prosjekt for «second strings» der enerne stikker innom i viktige kamper og noen få treninger, hvis de orker. 

Tidligere var unge spillere i BLNO unntakene, og dessuten spennende å skrive om. Rolf Halvorsen var forut for sin tid og debuterte som elitespiller som 15-åring. Oppsiktsvekkende. 

I 2012 spilte Harald Frey sine første elitekamper, også han som 15-åring. Men Rolf og Harald var unntakene.

Denne BLNO-sesongen har jeg foreløpig registrert 38 spillere født 2004 eller senere som får minutter i BLNO. Det betyr samtidig at flere yngre lag er ribbet for de beste spillerne på treninger og flere kamper. En finsk coach spurte meg nylig om jeg hadde spillere som kan tenke seg å være med på en exposure camp i USA i julen. Svaret måtte bli nei. 38 kandidater spiller og trener med BLNO-lag gjennom julen.

Asker er regjerende U19-norgesmester og er en soleklar favoritt til tittelen også i 2023. Men skal vi tro Askers policy, vil det være skrint igjen på årets U19-lag:

«Spillere som ikke har tid eller er motivert nok til å drive toppidrett med alt det innebærer, har vi dessverre ikke plass til fremover. Asker Aliens skal fremover bli gode gjennom å trene mye sammen». 

Per Tøien har vært tydelig på at i år er det senior som skal ha prioritet for de beste 04-spillerne. 

Jeg er superimponert over spillere som Etienne Nasser Aspevik, Amar Pinjo, Oliver Bergstad og Christopher Dalland for å ha nevnt noen.  Og jeg er sikker på at Oscar Hellebust og Ludvik Mürer Bergseng er fremtidens menn.

Men alt har en pris, og det er neppe samtlige 38 spillere som er gode nok til å være gamle nok.

Resultatet er blitt et BLNO som til tider minner mer om en G19-serie, og da er det lett at tankene flyr til spillere som IKKE er en del av BLNO-stallene. Kanskje noen slår opp Lukas 18:16 for å se hva det har med dette å gjøre…  

SPILLERNE SOM FORSVANT

Faktum er at selv om etterveksten er imponerende, så er frafallet tankevekkende. Jeg har alltid ment at norske spillere må ha noe igjen for innsatsen de legger ned.  Hvis jeg påstår at over 90% av norske spillere taper penger på å være en del av BLNO, er det neppe helt feil. De får nok dekket reiseutgifter, og kanskje litt mat på bortekamper, men de skal betale kontingent og treningsavgifter. De kjører til og fra treninger uten godtgjørelse, og jeg tipper de fleste ender med å betale Flytoget selv.

Dessuten: Treninger og kamper gjør at de mister muligheten til å tjene penger på en jobb ved siden av. Og, for spillere midt i 20-årene handler det også om kjærester, samboere, ektefeller, barn, studier og kanskje en fulltidsjobb. Regnestykket går ikke opp, og tidsbruken lar seg ikke forsvare.

Så finnes det over 30 spillere uten norsk pass i årets BLNO. Mange er naturaliserte, og spiller på samme vilkår som norske spillere, men svært mange er betalte utøvere. Én importlønn kunne gitt norske spillere en symbolsk, men viktig, økonomisk anerkjennelse.

For å sette dette i perspektiv: Det er 37 spillere registrert i årets sesong født i årene 93-97. Det er altså spillere i sin aller beste alder – 25-29 år gamle.  Av disse er 17 uten norsk pass.  Det betyr at vi har 20 norske spillere med rutine og skills mens vi har 38 BLNO-aspiranter. 15 nordmenn spiller i utlandet.

Hvis ikke det gir grunn til ettertanke, skjønner jeg ingenting.

11.HJUL PÅ VOGNA

Så er BLNO-sesongen noen runder gammel, og allerede nå er det mange som spør deg om det var smart å gi Nidaros muligheten til å forbli i det gode selskap. Det er ikke overraskende at de har tapt samtlige 6 kamper. Verre er det at de har tapt med 45 poeng i snitt. 

Vi var mange som mobiliserte i forkant av basketball-tinget i vår. Vi mente det var viktig for midt-Norge å få muligheten til å bygge videre på en interesse som slår alle rekorder. Nidaros bedyret at de ville være seg sitt ansvar bevisst; om ikke annet har de gjort et bevisst valg: De har satset på en rumensk trener som har fått den utakknemlige oppgaven å bygge et vinnerlag av spillere som nesten per definisjon ikke har langsiktige planer i Trondheim. Det er en prisverdig tanke, men prosjektet er nesten håpløst og det er nærliggende å tenke kulturkollisjon. Den siste hjemmekampen ble spilt med bare 8 spillere.  Det ser ikke bra ut, verken på banen eller på papiret.

Det så heller ikke veldig bra ut på papiret etter Tromsøs møte med Ammerud.  Det ble i realiteten en 3-mot-3 affære der Ammeruds tre importer slo Tromsøs tre importer 74-69 i en kamp Tromsø likevel vant. Og slik blir det i mange oppgjør fremover når Frøya, Fyllingen, Tromsø og Ammerud spiller mot hverandre.

Kontrastene er store. Noen klubber renner over av importer, Bærum og Asker renner over av unge spillere – 17 av 38 BLNO-spillere født 04 eller senere er registrert som BLNO-spillere for de to klubbene. 

SLIK ENDER DET

Så kommer det til å gå som det alltid gjør.  Nye importer kommer før fristen 15. desember – mange klubber ønsker å strekke denne fristen til 15.januar. Det synes jeg faktisk ikke noe om – jeg liker at det er det samme laget som går inn i sesongen og ut noen måneder senere. Asker har allerede klarert én big man, og mer enn antyder på FB-siden sin at det er mer i vente. Bærum blir sterkere, Kongsberg har ganske sikkert noe(n) på lur hvis det butter litt. 

På vårparten 2023 står Gimle igjen som vinner. Det er foreløpig ingenting som tilsier noe annet. De slår Kongsberg i finaleserien. Asker og Bærum blir knepent slått i hver sin semifinalerunde.  Frøya når ikke helt opp, Fyllingen klarer å rote det til på oppløpssiden, mens Tromsø kan bli hva som helst fra 5 til 7.

Ammerud er som vanlig uforutsigbare – også i den forstand at Marco Sanders neppe vet hvilke spillere som er disponible til enhver tid.

For meg er Centrum en slags «dark horse» som kommer til å slå de beste, men som også kan tape for de svakere lagene. Til syvende og sist er det vanskelig å tenke seg annet enn Oppsal og Nidaros på 10. og 11.plass.

Mange piler peker riktig vei i norsk basketball, men det kan også være greit å erkjenne at vi har et stykke igjen.

BLNO-SPILLERE FØDT I 2004

• Chiemeka Patrick Okeke-Nwakamma, Asker
• Sverre Stray-Pedersen, Asker
• Alexander Smari Hauksson, Asker
• Eldar Hjertø Alagic, Asker
• Oliver Bergstad, Asker
• Brage Brustad, Asker
• Niklas Sandstrøm, Asker 
• Christopher Jetsadakhon Dalland, Frøya
• Ali Akil Al-Musharafawy, Frøya
• Erik Lie Viken, Kongsberg
• Karl Sigurd Madsen, Kongsberg
• Herman August Ingstad, Bærum
• Amar Pinjo, Bærum
• Jonas Øye Hansen, Bærum
• Victor Soltvedt, Bærum
• Jo Mathias Bjørnevog Ramberg, Nidaros
• Tobias Edvardsen Øvermo, Nidaros
• Mats Bergsjordet, Nidaros
• Rhovic Joshel Sisor, Oppsal
• Tom Sjöman Talgø, Ammerud
• Mathias Hansen Nymo, Tromsø

BLNO-SPILLERE FØDT I 2005

• Filip Rypdal Øverås, Asker
• Fredrik Kleivdal, Bærum
• Scott Edward Priestley, Bærum
• Alexander Bech, Bærum
• Etienne Nasser Aspevik, Oppsal
• Nataniel Nikolic, Oppsal
• Sondre Jacobsen, Gimle
• Henrikas Sienogalis, Gimle
• Enzo Petroncini-Digranes, Gimle
• Henrikas Sienogalis, Gimle
• Nikola Antanasijevic, Centrum

BLNO-SPILLERE FØDT I 2006

• Oscar Hellebust, Bærum
• Ludvik Mürer Bergseng, Bærum
• Elias Demoniere, Centrum
• Fabian Hovig Wikstrøm, Gimle
• Aleksander Julian Rotegård, Kongsberg
• Noah Mykkeltvedt Bye, Gimle

HER ER NOEN SOM KUNNE SPILT/BURDE SPILT
Født i 91/92/93/95/96/97

• Øivind Lundestad
• Aksel Bolin
• Magnus Lunde Engen 
• Mattia Bradascio
• Henry McCarthy
• Martin Elgmork
• Thomas Mjøs
• Nico Østbye
• Anders Stien
• Steinar Rakneberg
• Herzon Malto
• Magne Fivelstad
• Marko Lepovic
• Magnus Midtvedt
• Fredrik Bøhn
• Matz Stockman
• Dragiza Azanjac
• Lars Harto
• Halvor Poulsson
• Adam Finstad 
• Viktor Schønning 
• Adrian Schønning
• Sindre deLange
• Stein Otabor
• Arne Ingebrigtsen
• Stian Gustavsen 
• Tarje Skarbøe
• Peder Frantzvaag
• Mathias Bakken
• Ser Malto
• ….og mange, mange flere